Sousafon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Sousafon er et messinginstrument, en variant av tubaen, som ofte brukes av musikkorps til marsjering. Sousafonene har samme rørlengde, og dermed også register, som vanlige tubaer, men en annen form. Røret går i en kveil rundt tubaisten og hviler på skuldra, hvilket gjør sousafonen enklere å bære enn en vanlig tuba. Sjallstykket er over hodet på tubaisten, og peker fremover.

Sousafonen er vanligvis stemt i B, med grunntone B; (Store B), men finnes også stemt i Ess. Den har vanligvis tre ventiler, i motsetning til konserttubaer som ofte har flere. Nyere sousafoner blir gjerne laget i glassfiber, noe som gjør dem billigere og lettere å bære. Denne typen er populær i skolekorps, men har en noe redusert klangkvalitet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Sousafonen har fått navnet etter den amerikanske marsjkomponisten og dirigenten John Philip Sousa, som ga J.W. Pepper i oppdrag å utvikle instrumentet i 1890-årene. Sousa var misfornøyd med tubaene i korpset hans; de brukte helikoner, som er en tubatype som minner om sousafonen, men som har et tynnere sjallstykke som peker på skrå oppover.

Sousa ønsket en tuba som sendte lyd opp og over korpset med en full, varm tone, i motsetning til de mer retningsgivende helikonene. Den originale sousafonen hadde faktisk et rett oppoverrettet sjallstykke, og ble kalt «raincatcher» («regnfanger»); dagens fremoverrettede sjallstykke kom først på midten av 1920-tallet. Selv om sousafonen i dag stort sett kun brukes til marsjering, ble den ikke oppfunnet som et marsjinstrument, men til konsertbruk.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]