Bass (lyd)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Bass er et begrep som benyttes om de laveste lydfrekvensene, fra 0 til 80 eller 120 Hz (frekvensspekteret er ikke entydig fastlagt). De høyere frekvensene kalles mellomtone og diskant.

For å produsere basslyder i musikk, benyttes bassinstrumenter, eller spesielle basshøyttalere

Mennesker har vanskeligere for å høre lave frekvenser sammenlignet med andre deler av lydspekteret. En tone med 20 dB ved 1000 Hz oppfattes av et menneske som med omtrent samme lydstyrke som en tone med 80 dB ved 20 Hz. Dype toner oppfattes ikke bare med ørene, men med hele kroppen, og selv døve personer kan oppfatte disse vibrasjonene og danse i takt.

Retningslokalisering[rediger | rediger kilde]

Rene sinustoner dypere enn 120 Hz er vanskelig å lokalisere for menneskelig hørsel, og toner under 80 Hz kan ikke lokaliseres overhodet. Vanlige basslyder inneholder dog også høyere klangdeler, noe som gjør retningslokaliseringen lettere.

I stereo- eller surround-anlegg med basshøyttaler, sendes de laveste frekvensene til basshøyttaleren mens de høyere klangdelene sendes til de øvrige høyttalerne. Siden det er vanskelig eller umulig å høre hvor basslyden kommer fra, slipper man derfor i små lydanlegg unna med én basshøyttaler, og man står ganske fritt i plasseringen av denne.