Tisvilde Hegn
| Tisvilde Hegn | |||
|---|---|---|---|
 Furutrær i Tisvilde Hegn, februar 2009. | |||
| Land |  Danmark | ||
| Region | Region Hovedstaden | ||
| Kommune | Gribskov, Halsnæs | ||
| Areal | 1 400 hektar | ||
 Tisvilde Hegn 56°02′00″N 12°03′00″Ø | |||
Tisvilde Hegn er et statseid naturområde i Nordsjælland i Danmark, som strekker seg langs Kattegatskysten fra Tisvildeleje til Asserbo og Liseleje. Omkring 1800 begynte man å tilplante som en plantasje. Området var fra omkring 1500-tallet herjet av omfattende sandflukt, og på 1700-tallet var mange gårder blitt forlatt, fordi jorden ikke lengre kunne dyrkes. På dette tidspunkt iverksatte man de første forsøk på å stoppe sanden.[1]
Landskapet[rediger | rediger kilde]
Tisvilde hegn omfatter 9 km av kyststrekningen mellom Tisvilde og Liseleje plantasje, og avgrenses av byene Asserbo, Ramløse og Tibirke. I tilknytning til skogen finnes blant annet det tidligere militære øvelseterreng Melby overdrev, Tibirke bakker, Holløse Bredning, Ellemosen, samt Asserbo og Liseleje plantasje. Mot vest består området hovedsakelig av tidligere havbunn.
Dyre- og planteliv[rediger | rediger kilde]
Den varierede beplantning gir plass til et forskjelligartet dyreliv. Her finnes et stort antall af krypdyr og mange arter av insekter og rovdyr. Flere arter av småfugler, der ellers ikke finnes i Østdanmark lever også her, det dreier seg blant annet om trelerke. Sjeldne arter som svartspett er også utbredt i området. I 1976 innførte man hjort fra Dyrehaven, dessuten lever der rådyr.[2]
Lokaliteter[rediger | rediger kilde]
Tisvilde hegn har flere områder som er populære utfluktsmål, og besøkes anslagsvis av over en halv million hvert år. Kyststrekningen huser en av Nordsjællands mest populære badestrender, og på visse sommerdager har området hatt besøk av over 10 000, primært badegjester.[3] En annen populær lokalitet er Troldeskoven («Trollskogen»), Danmarks eldste furuskog der noen av trærne stammer fra slutten av 1700-tallet. Mange av dem er med tiden sterkt forkrøplet av vind i tillegg til et skadedyrsangrep på 1800-tallet.[4]
Skogen rommer også Asserbo slottsruin. Borgen ble oppført der det tidligere lå et kloster. Grunnet sandflukt og brann ble borgen forlatt, og murstein derfra gjenbrukt som byggemateriale av lokalbefolkningen.
Under torvgraving sørøst for Tisvilde by ble det i 1943 oppdaget en brolagt oldtidsvei, rundt 150 m lang og 3 m bred bygd i årene 500-100 f.Kr. Under og ved siden av oldtidsveien ble det funnet rester av en mye eldre trebro fra rundt 2800 f.Kr. Dermed er dette Danmarks eldste kjente veianlegg[5] og ett av Nordens eldste. Broen var båret av 600 spissede hasselpåler, hamret ned i sjøbunnen. Pålene stod i tre rader. Den gang var sjøen Arresø åpen ut mot havet, og broen kan ha forbundet en holme i Holløse bredning (bredning = der et smalt farvann blir bredere[6]) med fastland. På holmen har det bodd folk, og det er funnet flintavslag, knokler og potteskår.[7]
Historie[rediger | rediger kilde]
For omkring 4 000 år siden førte landheving til at den nåværende Arresø ble avskåret fra Kattegat. Området mot øst er gammel landjord. Inntil omkring år 1500 var det spredt bebyggelse i området, men i løpet av de følgende par århundrer ble det lagt øde av omfattende sandflukt. Asserbo var opprinnelig et kloster for karteuserordenen før det ble skjenket til Sorø kloster. Senere kom det i familien Oxes eie, så i familien Laxmands eie, og i 1560 ble det krongods ved makeskifte med kong Frederik 2. Landsbyen Torup som hørte under Asserbo, bestod opprinnelig av 16 gårder. I skjøtet rundt makeskiftet oppgis tolv gårder; i lensregnskapet for 1583 bare 9 gårder. I 1593 måtte hovedgården Asserbo forlates pga sandflukt, og landsbyen Torup hadde bare seks gårder tilbake. I 1658 var Torup helt forsvunnet. Gården eksisterer i dag bare i navnet Toelt gadekær (gadekær = liten dam midt i landsbyen[8]), i dag et skogkledd sted i Tisvilde hegn.[9]
I 1641 rapporterte lensmannen på Kronborg slott at Tisvildes marker var ødelagt av flygesand. I 1647 avla historikeren Ole Worm stedet og rapporterte at Tisvildes skog var helt ødelagt av sandflukten. I 1717 iverksatte kaptein Eberlin von Feriden graving av kanalen sør for Vinderød. Han besørget også at nye hegn - risgjerder - ble satt opp for å bremse sandflukten. 400-500 soldater arbeidet i to år på kanalen, som la grunnlaget for industrivirksomheten som resulterte i fremveksten av Frederiksværk.[10]
I 1724 ble det besluttet å intensivere innsatsen for å redde området. Tyskeren Johan Ulrich Röhl, tidligere klosterforvalter i Oldenburg, ble ansatt til å lede arbeidet der han sysselsatte 150 kjerrer og 50 mann. Årsbudsjettet var 13.650 rigsdaler som aldri helt ble bevilget. På et tidspunkt dro Röhl til Tyskland for å kjøpe frø av «sandhavre». Metoden var å bre tang fra stranden på sanden for å dempe sandvandringen og holde på fukten. Dessuten ble det gravd grøfter, satt gjerder og plantet strandrug og marehalm som ble skjermet av tangdekket. Som varig minne om Röhls innsats ble det stående en gruppe eiketrær, «Röhls ege», ved Frøbakken. I Tisvilde ble Sandflugtsmonumentet reist i 1788.[11] Det er en rokokkostøtte med innskrift på latin, tysk og dansk. Teksten, forfattet av presten Jørgen Friis fra Helsinge begynner slik:
- Her saae det ilde vd (ut) for nogle Tider siden,
- med Sand var alting skivlt (skjult), og Faren var ei liden.[12]
På 1730-tallet lyktes arbeidet med å stoppe sandflukten, men Röhl selv fikk avskjed etter at bøndene beskyldte ham for å pålegge dem pliktarbeid til sin egen fordel, samt at han prøvde å tilegne seg jord som tilhørte Tisvilde-bønder. Ifølge sagnet gikk han til og med i forbund med djevelen. En kommisjon så på saken i 1735, og selv om man fant de fleste beskyldningene grunnløse, fikk Röhl avskjed i 1738 og påbud om å forlate Tisvilde - men med pensjon.[13]
Omkring år 1800 begynte man å tilplante det hittil golde området med skog. Grunnet varierende jordbunn måtte det plantes forskjellige typer trær. På de stedene som var dekket av jord, kunne det plantes ut bøk og eik, mens bare gran og furu trives i sandjord. I starten av 1900-tallet var hele området mellom Liseleje og Tisvilde skogkledd.
Fredning[rediger | rediger kilde]
Området er omfattet av det europeiske Natura 2000 samarbeidet, da det er hjemsted for en rekke plante og dyrearter som er beskyttet ifølge EUs direktiver.[14]
Nasjonalpark[rediger | rediger kilde]
Tisvilde hegn er inkludert i det forslaget som de fem nordsjællandske kommuner - Fredensborg, Gribskov, Halsnæs, Helsingør og Hillerød kommune - har sendt til Miljøministeriet om avgrensningen av den fremtidige Nationalpark Kongernes Nordsjælland. Det var planen å innvie nasjonalparken mot slutten av 2010.[15]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Guide til Tisvilde hegn, av Skov- og naturstyrelsen[død lenke]
- ^ Danmarks fugle og natur
- ^ «Tisvilde hegn – sandskabt» Berlingske Tidende
- ^ «Trollskogen» i Tisvilde hegn
- ^ «Tibirke-veien», Veier i Danmark
- ^ «bredning», Sproget.dk
- ^ Tisvilde hegn: «Oldtidsminner»
- ^ «gadekær», Sproget.dk
- ^ P. Chr. Nielsen: Tisvilde hegn (s. 9)
- ^ P. Chr. Nielsen: Tisvilde hegn (s. 10)
- ^ «Sandflugtsmonumentet»
- ^ P. Chr. Nielsen: Tisvilde hegn (s. 11-12)
- ^ P. Chr. Nielsen: Tisvilde hegn (s. 13)
- ^ By- og landskabstyrelsen Arkivert 29. juni 2009 hos Wayback Machine.
- ^ Skov- og Naturstyrelsens status for Nationalparken[død lenke]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Tisvilde Hegn – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Om Tisvilde hegn, fra nettstedet skovognatur.dk
