Tintin
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tintin er en tegneseriehelt skapt av den belgiske serieskaperen Georges Remi under hans kjente pseudonym Hergé. Tegneserien består av 23 album (det 24. ble utgitt selv om det aldri kom lenger enn til skissestadiet) og handler i første rekke om journalisten Tintin og hans trofaste følgesvenn Terry, samt - fra og med albumet "Krabben med de gylne klør" - også Tintins venn kaptein Haddock. I andre rekke er professor Tournesol og de to privatdetektivene Dupond og Dupont blant de mest sentrale i serien. Første historie om Tintin, Tintin i Sovjetunionen, ble trykket i den belgiske avisen Le Petit Vingtième fra 10. januar 1929 og ble utgitt som (verdens første) tegneseriealbum i 1930. Det siste ferdige albumet, Tintin og Picaroene, kom i 1976, hele 47 år senere. Tintin og alfabet-kunsten ble ikke gjort ferdig før Hergés død i 1983, men innen den tid var Tintin-serien mer enn populær nok til at den ufullførte skisseversjonen kunne utgis som den var. Den kom ut i Frankrike i en luksusutgave i 1986.
Innhold |
[rediger] Journalist uten skrivemaskin
Tintin er ung reisende reporter som stadig havner i halsbrekkende eventyr, ofte sammen med sin trofaste hund Terry, den alkoholiserte og lett krakilske kaptein Haddock, de samstemte, men forvirrede detektivene Dupond og Dupont, og den svært døve, svært distré og svært geniale professor Tournesol. Den eneste gangen Tintin er sett arbeidende på en skrivemaskin er i hefte nummer tre, Tintin i Amerika.
Tintin er en videreutvikling av Hergés første tegneseriefigur, speiderlederen Totor i den belgiske speideravisen Le Boy-Scout Belge i årene 1926 og 1929. På mange måter er Tintin fortsatt mer en speider enn journalist ettersom han "aldri" blir sett bak en skrivemaskin. Til gjengjeld kommer han seg mer ut i verden. I den grad en reporter er en som formidler, er Tintin formidleren av sine egne eventyr.
Navnet Tintin betyr ingenting, det er sammensatt av en enslydende stavelser i ekko. Noe etternavn har aldri blitt nevnt. Hans ansikt er like blekt: en rund sirkel, to prikker til øyne, en halvsirkel til nese og en liten munn. Det eneste som liver opp er en hårtust som går i en svung på toppen av hodet, «slik at man kan kjenne ham igjen,» som Hergé selv har sagt.
Kanskje nettopp i alt han ikke er - eller i det at han er en nøytral og ganske streit person uten markante, interessante personlighetstrekk som kan distrahere - ligger essensen i Tintins tidløse popularitet. Slik kunne han i årenes løp utvikle seg uten selvmotsigelser. Han er et speil for den tid han speiler og til enhver tid representerer. Samtidig er han lett for leseren å identifisere seg med, gammel som ung, gutt som pike.
Lik navnet er han plassert uten forhistorie fra første album, og like anonymt er han i de følgende album: Uten fortid (annet enn sine egne album), uten alder (verken voksen eller barn), uten kjæreste (til dels er han kjønnsløs), men ikke uten venner.
I kontrast til Tintins ekstremt nøytrale figur er hans venner særdeles fargerike og kontrastrike, men disse er da til gjengjeld en representant for en høyst særegen type, noe som gjør serien rikere og mer variert. På samme måte er alle gjenstander og omgivelser tegnet i en detaljert stil.
Et annet karakteristisk ytre trekk ved Tintin-figuren er de sporty eplenikkersene som var et moderne fritidsplagg da han fikk dem på 1920-tallet, De ble erstattet med vanlige bukser først i tegneseriene som kom på 1970-tallet.
[rediger] Tegneserie i 200 millioner
Tegneserien begynte som en føljetong i ungdomsavisen Le Petit Vingtième i 1929, og ble året etter samlet i bokform, tegneseriealbum, det første med tittelen Tintin i Sovjet. Serien ble hurtig meget populær, og er fortsatt en av de mest populære av 1900-tallets europeiske tegneserier til tross for at den er svært tradisjonell, men det er kanskje også kjernen i dens appell: Tintin forener det beste i tegneseriemediet uten å bryte med hva som gjør tegneserien populær, eller sagt på en annen måte: Tintin er tegneseriemediets beste representant innenfor rammen av hva som gjør en tegneserie til en effektiv tegneserie. Over 200 millioner album er blitt solgt og den er oversatt til mer enn 50 språk. Med tiden tok tegneren selv lengre og lengre tid med hvert album. Mellom de to siste tok det hele ni år mens han i begynnelsen tegnet ett i året.
Da Hergé døde i 1983 holdt han på med et 24. album, Tintin og alfabetkunsten. Etter hans død ville hans medhjelper og viktigste samarbeidspartner, Bob de Moor, fullføre albumet, men Hergés enke, som arvet rettighetene, sa nei. Det finnes også et album som ble utgitt basert på en tegnefilm, Tintin og haisjøen (1972) og hvor talebobler ble lagt på stillbilder fra tegnefilmen. Hergé hadde liten eller ingen innvirkning eller deltagelse i prosjektet, selv om han overså produksjonen av selve tegnefilmen.
Tegneserien spenner over mange ulike genrer, morsomme sjørøverhistorier, fabelprosa eller fantasy, politisk spenningsfortelling, mysterier, ren actionkomedier og science fiction. Særlig de tre første mangler en klar historie, og har isteden en primitiv rød tråd som stadig brytes i sidehandlinger basert på action og slapstick. Den senere album er derimot svært bearbeidet og blander sofistikert humor og underliggende politiske kommentarer - vel å merke uten å gi helt slipp på den spontane, farseaktige slapstick- og situasjonskomedien.
[rediger] Seriens mottagelse
Tegneseriens rene, men uttrykksfylle tegnestil, «den rene linje» (ligne claire), har fått mange etterfølgere, akkurat som dens eventyrromantiske intriger og den nitid bakgrunnsforskningen som Hergé nedla som forberedelse for hvert album, spesielt de siste.
De aller første albumene har blitt kritisert for sine rasistiske og kolonialistiske innslag, inklusivt de nærmest karikaturaktige skildringen av ikke-europeere, spesielt i det andre albumet Tintin i Kongo (1930).[1] Også det første albumet, Tintin i Sovjet, var svært fordomsfullt skildret. Hergé har senere fortalt at det berodde på at han selv var svært ung og i tillegg ikke hadde brukt bakgrunnsforskning, men støttet seg på det lille han hadde lest i en bok. Han var også dominert av den konservative og ideologiske redaktøren av nyhetsavisen Le Petit Vingtième, abbed Wallez, som insisterte at Tintin skulle dra til Kongo mens Hergé selv ville sende ham til Nord-Amerika. Det siste skjedde først året etter i tredje album, Tintin i Amerika.
Det første albumet som Hergé gjorde nitid bakgrunnsforskning for var Den blå lotus som har handling i Kina under den daværende krigen mellom Kina og Japan. Albumet har en iboende kritikk av Europas nøytrale forhold til Japans imperialistiske krig mot Kina, og bidro til fjerne mange av de mytene som europeere hadde om Kina, skjønt albumet videreførte også mange stereotypiske skildringer av japanere. Under arbeidet med albumet hadde Hergé stor hjelp av en ung kinesisk skulpturstudent, Tchang Tchong-Yen, som blant annet bidro til alle de kinesiske skilttegningene som finnes i albumet. Tchang fikk også selv plass i albumet som en fiktiv figur som ble Tintins venn.
[rediger] Andre sentrale figurer
Av de andre figurene i albumet er det spesielt kaptein Haddock, de to detektivene, professor Tournesol, operasangeren Castafiore, samt hunden Terry:
- Kaptein Archibald Haddock er Tintins beste venn. Hans første møte begynner som en svak og alkoholisert sjøkaptein i Krabben med de gylne klørne (1941), men blir i de påfølgende albumene seriens nestkommanderende. Haddocks rå menneskelige sider kontrasteres mot Tintins idealiserende optimisme. Hans uuttømmelige ordforråd på eder stiller i særegen stilling og når stundom poetisk høyder når noe går ham i mot eller whiskyen uteblir. Han bor på slottet Moulinsart som en gang tilhørte hans stamfar François Haddoque. Navnet Haddock betyr hyse eller kolje på engelsk.
- Detektivene Dupond og Dupont er like som to tvillinger og kun skilt i bokstavene d og t i navnene. Disse står for mye av seriens rene slapstick-humor. Deres inkompetanse går like mye ut på at de hele tiden forsøker å gripe feil person, ofte også Tintin. De to kalles Thomson and Thompson på engelsk, sammen The Thompson Twins, og dette skal ha vært opphav til navnet på popbandet med samme navn.
- Bianca Castafiore er kanskje kaptein Haddocks største antagonist, noe damen selv er medviten om. Den store operadivaen synes ikke å forstyrre Tintin og professor Tournesol er nok noe inntatt i henne. Hun representerer dessuten den eneste kvinnen i et komplett mannfolkdominert univers, og hun er heller ikke en helhetlig god representant for kvinnekjønnet.
- Professor Tryphon Tournesol (professor Kalkyl på svensk) bidrar som Dupond og Dupont mye til historiens mange komiske situasjoner gjennom sin tunghørthet eller manglende bevissthet om sin manglende hørsel. Han er imidlertid en meget begavet vitenskapsmann og bidrar med mange oppfinnelser, noe som har betydning for handlingen i mange album, spesielt i album Månen tur retur hvor han konstruerer en virkningsfull som estetisk månerakett.
- Terry, Tintins hvite foxterrier, like ofte redder Tintin ut av vanskelige situasjoner som han selv blir reddet. I den belgiske originalen heter han Milou og i den engelske utgaven Snowy.
- Max Hansen, En innpåsliten, irriterende og morsom (synes han selv), forsikrinsagent som dukker opp på de merkeligste steder. Han klarer alltid å hisse opp kapteinen. Dukket først opp i det hemmelige våpenet.
- Nestor, Kaptein Haddocks tjener på Møllenborg i samtlige historier fra Racham den rødes skatt
[rediger] Liste over Tintin-album
Albumene er sortert etter opprinnelig utgivelse.
| Nr. | År | Opprinnelig fransk tittel Les aventures de Tintin |
Norsk tittel Tintins opplevelser |
1. utgivelsesrekke 1972-19?? |
2. utgivelsesrekke 198?-1990 |
3. utgivelsesrekke 2003 |
Seriesamlerklubben 1986-2004 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1. | 1930 | Tintin au Pays des Soviets | Tintin i Sovjet | ||||
| 2. | 1931 | Tintin au Congo | Tintin i Kongo | Nr. 22 | |||
| 3. | 1932 | Tintin en Amérique | Tintin i Amerika | Nr. 6 | Nr. 20 | ||
| 4. | 1934 | Les Cigares du Pharaon | Faraos sigarer | Nr. 1 | Nr. 7 | ||
| 5. | 1936 | Le Lotus Bleu | Den blå lotus | Nr. 8 | |||
| 6. | 1937 | L'Oreille Cassée | Det knuste øret | Nr. 3 | |||
| 7. | 1938 | L'Ile Noire | Den sorte øya | Nr. 3 | Nr. 15 | ||
| 8. | 1939 | Le Sceptre d'Ottokar | Kong Ottokars septer | Nr. 7 | Nr. 16 | ||
| 9. | 1941 | Le Crabe aux Pinces d'Or | Krabben med de gyldne klør | Nr. 9 | |||
| 10. | 1942 | L'Étoile Mysterieuse | Den mystiske stjerne | Nr. 10 | |||
| 11. | 1943 | Le Secret de la Licorne | Enhjørningens hemmelighet | Nr. 11 | |||
| 12. | 1944 | Le Trésor de Rackham le Rouge | Rackham den rødes skatt | Nr. 12 | Nr. 12 | ||
| 13. | 1948 | Les 7 Boules de Cristal | De syv krystallkulene | Nr. 5 | |||
| 14. | 1949 | Le Temple du Soleil | Soltemplet | Nr. 4 | Nr. 6 | ||
| 15. | 1950 | Tintin au Pays de l'Or Noir | Det sorte gull | Nr. 5 | Nr. 17 | ||
| 16. | 1953 | Objectif Lune | Månen tur retur, del 1 | Nr. 9 | Nr. 13 | ||
| 17. | 1954 | On a Marché sur la lune | Månen tur retur, del 2 | Nr. 10 | Nr. 14 | ||
| 18. | 1956 | L'Affaire Tournesol | Det hemmelige våpenet | Nr. 8 | Nr. 18 | ||
| 19. | 1958 | Coke en Stock | Koks i lasten | Nr. 1 | |||
| 20. | 1960 | Tintin au Tibet | Tintin i Tibet | Nr. 2 | |||
| 21. | 1963 | Les Bijoux de la Castafiore | Castafiores juveler | Nr. 21 | |||
| 22. | 1968 | Vol 714 pour Sydney | Flight 714 til Sydney | Nr. 2 | Nr. 19 | ||
| 1973 | Tintin et le lac aux requins | Tintin og haisjøen | |||||
| 23. | 1976 | Tintin et les Picaros | Tintin og picaroene | Nr. 4 | |||
| 24. | 1983 | Tintin et l'alph-art | Tintin og alfabet-kunsten |
En samlet, innbundet utgave ble utgitt på norsk i 8 bind i 2003, med tittelen Tintins opplevelser. ISBN 82-429-2193-8
[rediger] Referanser
- ^ «The 1930 story “Tintin in the Congo” has done much to feed Hergé’s reputation for racism.» (Albumet fra 1930, Tintin i Kongo har gjort mye for å bygge opp under Hergés ry for rasisme.), fra artikkel i The Economist
[rediger] Eksterne lenker
- Offisiell Tintin hjemmeside
- Intertintin : Tintin - Kuifje publications by country.
- Objectif Tintin
- Tintin og Terry 75 år Nrk.no
- Eventyrlig 80-årsjubilant Nrk.no
- Norsk Tintinside

