Tintin i Sovjet

Tintin i Sovjet (fransk tittel Les Aventures de Tintin, reporter du Petit «Vingtième», au pays des Soviets, eller Tintin au pays de Soviets) er Hergés første Tintin-eventyr, tegnet i svart-hvitt på bestilling fra Nortbert Wallez, abbed og redaktør for barnebilaget i den belgiske avisen Le Petit Vingtième. Historien ble første gang trykket som føljetong den 10. januar 1929 og gikk fram til 11. mai 1930. I 1930 ble tegneserien også samlet i bokform og utgitt som tegneseriealbum.

Politisk sto Wallez langt til høyre og mente at det var avisens plikt til å holde sin unge lesere informert om bolsjevismens ugjerninger. Hergé, som aldri hadde satt sin fot i Sovjetunionen, fikk sette i sammen sin oppdiktede fortelling basert på hva han hadde lest i boken Moscou sans voiles (Moskva uten slør) av Joseph Douillet, en forhenværende diplomat i Rostov. Tegneserien er preget av føljetongformen, noe spennende eller overraskende skjer på nær hver eneste side, hvilket tilsvarer hva som ble trykt hver uke.

Albumet, som først kom på et nordisk språk (dansk og svensk) i 1975 kun på grunn av ønsket til de mest trofaste Tintin-leserne, hører handlingsmessig til de svakeste av samtlige Tintin-album. Fortellingen er også det eneste Tintin-eventyret som Hergé ikke tegnet på nytt eller fargela senere. Resultatet er at Tintin i Sovjet både ser ut og føles svært forskjellig fra andre Tintin-eventyr. Albumet har likevel verdi utover den innerste Tintin-fansens krets, ikke bare i kraft av sin rolle som verdens første tegneseriealbum, men også ved å være et til dels interessant studium over populærkulturens fordommer og frykt overfor Sovjetunionen på slutten av 1920-tallet. Selv Douillets bok har en viss underholdningsverdi i dag ved at han, i henhold til Benoit Peeters, systematisk lufter sine forutinntatte meninger, og fordi han ofte velger noen av de særeste tingene å bli forarget over: «I en landsby hvor det før hadde vært ti skoler var det under sovjetregimet kun blitt én tilbake, et blandet gymnas for gutter og piker. Kommunistene lar med umoralsk overlegg de to kjønn gå på samme skole.»

Samtiden hadde dog ingen problemer med albumet og det ble en stor suksess, selv om førsteopplaget var kun 5 000 eksemplarer, noe som er ubetydelig i forhold til hva de senere Tintin-albumene ble trykket i. Lenge var albumet bortimot umulig å få tak, da Hergé skammet seg over det, og det ble solgt til skyhøy pris til samlere. Etterhvert kom også piratutgaver i sirkulasjon, spesielt etter 1969 da en luksuriøs spesialutgave i kun 500 eksemplarer ble utgitt. I 1973 kom derfor Tintin i Sovjet i en utgave som også rommet de to andre albumene, Tintin i Kongo og Tintin i Amerika, ut på nytt for å dempe etterspørselen. Det dempet ikke piratutgavene som etterlignet førsteutgaven, og i 1981 ble det igjen utgitt en offisiell Tintin i Sovjet lik førsteutgaven. Førsteopplaget var på 100 000 og ble revet vekk.

Synopsis av handlingen i Tintin i Sovjet

Tintin og hans hund Terry blir sent på oppdrag til Moskva for den nyhetsavisen han jobber for. Toget blir blåst i filler av en agent for det hemmelige russiske politiet, OGPU, og Tintin får skylden for hendelsen. Han blir arrestert, satt i fengsel og faktisk også ført til torturkammeret, men unnslipper ved å forkle seg. Deretter stjeler han en bil og havner i mange situasjoner før han kommer til Moskva. Han finner ut at sovjetene får folk til å stemme over sine lister ved å true med gevær, og at de tilsynelatende produktive fabrikkene er bare tomme skall med den hensikt å lure utlendinger (britiske kommunister) ved å brenne høy for å lage røyk og slå på metall for å etterligne lyden av maskiner. Han finner også ut at sovjetene kun deler ut brød til unge russere hvis de sier at de er kommunister. Ellers får de juling. Tintin oppdager at områdene rundt Moskva trues av sult på grunn av mangel på hvete ettersom mesteparten blir eksport på grunn av propagandaeffekten. Kommunistlederne planlegger å plyndre bondegårdene, men Tintin makter å advare dem på forhånd. Han blir imidlertid tatt til fange igjen. Når han så slipper unna over snøen, snubler han over rikdommene, inkludert mengder av hvete og kaviar og vodka, som Stalin, Lenin og Trotsky har stjålet fra det russiske folket. Bevæpnet med denne kunnskapen drar han hjemover igjen, via Berlin og med nye konfrontasjoner med sovjetiske agenter. Når han kommer til Brussel, blir han møtt av jublende menneskemasser.

Avisen Le Petit Vingtième fikk faktisk i stand en triumfhjemkomst for en modell av Tintin og Terry på Brussel nordlige jernbanestasjon den 8. mai 1930 som ble reportert i avisen. Hergé var med i delegasjonen.

Eksterne lenker

• Tintin in the Land of the Soviets, på Tintinologist.org (engelsk)