Tintin i Kongo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Tintin i Kongo (Tintin au Congo) er det andre Tintin-albumet, skrevet og illustrert av belgieren Hergé, utgitt første gang i 1931.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Fil:Le petit vingtième 22 février 1940.jpg
Forsiden av avisen «Le Petit Vingtième» den 22. februar 1940

Tintin i Kongo, tegneserien om den unge reporteren Tintin og hans trofaste hund Terry, ble som forgjengeren, Tintin i Sovjet (1930), først publisert som føljetong i tidsrommet juni 1930 og juni 1931 i barnebilaget i den belgiske dagsavisen Le Petit Vingtième, og deretter i bokform. I 1946 ble tegneserien utgitt på nytt, fargelagt og modernisert ettersom det første opplaget var i svart-hvitt og med ganske primitive tegninger. Sidetallet ble da redusert fra 110 og til 62 som var blitt normen. Den ble utgitt på nytt i 1975 på grunn av press fra blant annet samlere. På grunn av sitt kontroversielle tema, omtalen av Kongo som belgisk koloni og belgisk imperialisme, og at det hadde fått mye politisk kritikk, tok Hergé avstand fra albumet og det ble ekskludert fra de øvrige Tintin-eventyrene helt fram til nyutgivelsen i 1975.

I 1954 kom tegneserieboken om Tintin i Kongo i nyutgave utgitt på Hergés vanlige forlag Castermann på nederlandsk, og utgjorde således en del av barneboktilbudet på hele 1950-tallet.[1] Men tittelen var forandret til Kuifje in Afrika.

Handling[rediger | rediger kilde]

Fortellingen begynner med at Tintin og hunden Terry drar fra Antwerpen om bord i et skip med kurs for belgiske Kongo. Terry har flere hendelser om bord, blant annet med en blindpassasjer, men til slutt kommer de fram til Kongo. Her leier de en bil og hyrer en «boy» ved navn Coco. De drar ut i jungelen hvor Tintin drar på jakt, inkludert flere scener hvor Tintin viser seg som hensynløs overfor dyr. Når de kommer tilbake til Coco oppdager Tintin at bilen er blitt stjålet av en hvit mann som Terry gjenkjenner som blindpassasjeren. De får tak i bilen, men mannen slipper unna.

Senere finner Tintin, Terry og Coco vegen til en innfødt landsby. Mannen som hadde stjålet bilen har slått seg sammen med landsbyens medisinmann, og de forsøker flere ganger, dog forgjeves, å kvitte seg med Tintin. I et siste forsøk henger skurken Tintin over en elv med krokodiller, men Tintin blir berget av en belgisk misjonær.

Tintin og Terry drar til misjonsstasjonen hvor den vedvarende skurken igjen forsøker å ta Tintin, men Tintin løser dette og i den endelige kampen er skurken som blir spist av krokodiller, skjønt det var ikke Tintins hensikt.

Tintin finner et brev som har gitt skurken beskjed om å kvitte seg med ham. Brevet er undertegnet «A.C.» som står for Al Capone. Denne har bande som smugler diamanter i Kongo. Tintin avslører banden som blir arrestert.

Endelig kan Tintin gå tilbake og nye den afrikanske villmarken, men blir jagd av en horde med bøfler. Før de blir trampet ned svinger et fly ned og berger dem. De flyr hjem for å forberede seg for deres neste eventyr, Tintin i Amerika.

Kolonialisme og rasisme i Tintin i Kongo[rediger | rediger kilde]

Tintin i Kongo er det mest kontroversielle av alle Tintin-album. Det har blitt kritisert for å være rasistisk og kolonialistisk, foruten mange scener med grusomhet overfor dyr. Hergé hevdet senere at han viste datidens naive syn: «

Sitat Jeg lå under for de samme fordommer som det borgerlig miljø jeg levde i... Vi skriver 1930, og det eneste jeg kjente til Kongo var hva jeg hadde hørt folk fortelle: «Negrene er som store barn... Hvor heldig for dem at vi er kommet!» osv. Og så tegnet jeg disse afrikanere ut fra disse forutsetningene og i den faderlige beskyttende ånd som hersket på den tiden i Belgia.[2] Sitat
– Hergé

Da albumet ble tegnet på nytt i 1946 fjernet han referansene til at Kongo var en belgisk koloni. I versjonen fra 1931 sa Tintin idet han sto foran tavla mens de kongolesiske barna satt bak pultene sine:

Sitat I dag skal eg fortelje dykk om fedrelandet dykkar - Belgia![3] Sitat

I den reviderte versjonen fra 1946 ble dette forandret til:

Sitat Vi tek til med å leggje saman nokre tal. Kven vet kva to pluss to er? ... Ingen? ... Kom igjen, det er ikkje så vanskeleg.[3] Sitat

Endringene dempet ikke kritikken, og Hergé tillot ikke nye utgaver før i 1970, og da med et forord som forklarte den historiske sammenhengen. Avviklingen av de belgiske koloniene var en lang og smertelig prosess og dette albumet var da blitt politisk upassende. Nyutgaven kom på grunn av press fra blant annet samlere, men også etter en forespørsel fra en større nyhetsavis i Zaire (navnet på Kongo mellom 1971, og 1997).[4]

Da albumet skulle bli utgitt i Norden, ønsket ikke de nordiske utgiverne å ta med en beryktet scene på side 56 i fargeutgaven hvor Tintin sprenger nesehorn med dynamitt. Dermed ba utgiverne Hergé om å tegne siden på nytt, noe han gjorde. Istedenfor å bli sprengt i stykker, river nesehornet Tintins gevær overende, utløser det, blir skremt og løper av sted. Denne nye scenen ble også benyttet i den engelske oversettelsen, men har aldri blitt trykket i franskspråklige utgaver.

Den 10. februar 2012 avgjorde byretten i Brussel etter en fem år lang rettssak at Tintin i Kongo ikke var rasistisk, i den forstand at heftet fra 1946 (som var en fargelagt versjon av utgivelsen fra 1931) ikke hadde som mål eller hensikt å egge til rasehat eller diskriminering. Ifølge avisen Le Soir har flere bokhandlere og forleggere utenfor Belgia trukket heftet fra barnehyllene, men Kongos egen kulturminister har kanonisert heftet som også selger godt som suvenir i landet.[5]

Trivia[rediger | rediger kilde]

  • I motsetningen til hva mange tror var ikke dette det første albumet hvor detektivene Dupond og Dupont opptrer. De hadde sin aller første opptreden i Faraos sigarer (1934). De ble derimot tegnet inn i Tintin i Kongo i nyutgivelsen i 1946.
  • Terry er tegnet uten munn i den opprinnelige utgaven fra 1930.
  • Akkurat som det første eventyret, Tintin i Sovjet, iscenesatte avisen Le Petit Vingtième triumfankomst da «Tintin» og «Terry» kom til Brussel den 9. juli 1930. De hadde følge av ti innfødte fra Kongo og ble møtt av Hergé selv, og hendelsen ble rapportert i avisen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kuifje
  2. ^ Numa Sadoul: Tintin et moi, Casterman. 1975. Side 49-50.
  3. ^ a b Arnessen, Federl og Soltvedt (1999), s. 138
  4. ^ Benoit Peeters: Hergé. Bogen om Tintin og hans skaber. København 1983. Side 43.
  5. ^ «Domstol slår fast: 'Tintin i Congo' er ikke racistisk», Politiken 13. februar 2012; «'Tintin i Kongo' skal ikke forbys», Aftenposten 14. februar 2012

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]