Stad skipstunnel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stad skipstunnel vil krysse Stadlandet i Stad kommune i Vestland fylke
Stad skipstunnel
Stad skipstunnel
Stad skipstunnel vil krysse Stadlandet i Stad kommune i Vestland fylke

Stad skipstunnel er en planlagt kanal og tunnel som skal krysse Stadlandet i Stad kommune i Vestland fylke. Målsettingen med prosjektet er å forbedre fremkommelighet og sikkerhet for sjøtransport forbi det værharde Stad. Tunnelen er planlagt å bli 1,7 km lang, høyde mellom tak og bunn på 49 meter og en bredde mellom veggene på 36 meter. Den er planlagt å være 33 meter høy og 8 meter dyp med kapasitet til 21 meter brede skip.

Byggestart er planlagt for 2025, med anslått byggetid på 5 år. Prisen ble i 2021 oppgitt å bli 3,4 milliarder kroner, høsten 2023 ble prisen anslått til 5,1 milliarder kroner.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Tegning av snitt av tunnel gjennom fjell
Stad skipstunnel blir 1,7 km lang, 49 meter høy og 36 meter bred.

Stadlandet er en av de mest værutsatte halvøyer i Norge, uten noen skjærgård som tar av for havet utenfor. Dette er en del av skipsleden langs norskekysten som er blitt ansett for farlig.[1] Hovedgrunnen til å bygge en slik tunnel er sikkerhet og framkommelighet.[2][3][4] Den såkalte konseptvalgutredningen fra fagmiljøet i Kystverket gikk i 2010 imot bygging av skipstunnel ved Stad.[5] I 2013 ble prosjektet tatt inn i Nasjonal transportplan.[6] I dette forslaget var det tenkt at byggingen skulle kunne starte i 2018.

To alternativer[rediger | rediger kilde]

Det er foreslått to alternative traseer, det korteste alternativet er på rundt 1 800 meter og går fra Eide i Moldefjorden under Mannseidet til Kjødepollen ved Vanylvsfjorden, og slik gjennom det trangeste stedet av Stadlandet.[7] Et noe lengre alternativ har vært fra Skårbø til Fløde midtveis på Stadlandet.[8]

Det korteste alternativet er det mest aktuelle, etter at Kystverket leverte en utredning om konseptvalg i november 2007.[9] Alternativet mellom Kjødepollen og Eide er valgt.[10][11]

Tunnelen[rediger | rediger kilde]

Slik vil Stad skipstunnel etter all sannsynlighet se ut, om den blir bygget

Tunnelen er planlagt å bli 1,7 km lang og få en høyde mellom tak og bunn på 49 meter og en bredde mellom veggene på 36 meter.[12][13] På lavvann vil sjødybden være tolv meter.

Det er beregnet at det vil bli tatt ut rundt 3 millioner kubikkmeter med fastfjell, som tilsvarer rundt 5,4 millioner kubikkmeter med sprengt masse.[14]

Skipstunnelen har hittil blitt planlagt for fartøyer opptil 5 000 bruttotonn. I de nye utredningene inngår i tillegg en løsning der skip på størrelse med hurtigrutefartøyet MS «Midnatsol» (overkant av 16 000 bruttotonn), vil kunne benytte tunnelen.[9] De videre utredningene skal belyse de ulike dimensjonenes samfunnsøkonomiske virkninger, samt nautiske spørsmål knyttet til dette.[9] Selskapet bak Hurtigruteskipene har varslet at de ikke kommer til å bruke skipstunnelen, begrunnet med pris, manglende turistappell, og risiko for brann.[15]

En studie av ulike utredninger fra NTNU viste at av totalt 11 konsulentrapporter om Stad skipstunnel, så var konklusjonen tett koblet til hvem som hadde bestilt rapporten. Mens utredninger bestilt av antatt nøytral instans (staten) kom frem til negativ netto nåverdi, kom utredninger koblet til prosjektet (private lobbyister, kommuner, fylkeskommuner osv.) til motsatt resultat.[16]

Prisen ble i 2021 oppgitt å bli 3,4 milliarder kroner, med ferdigstillelse i 2026. Byggestart er avhengig av nytt vedtak.[13] Høsten 2023 ble prisen for tunnelen anslått til 5,1 milliarder norske kroner.[17]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Historien om en skipstunnel gjennom Stadlandet går langt tilbake i tiden. I vikingtiden dro de sjøfarende båtene sine over Dragseidet på Stadlandet istedenfor å seile rundt.

Allerede i 1874 ble ideen om en skipstunnel gjennom Stadlandet lansert i en artikkel i Nordre Bergenhus Amtstidende. Omtrent på samme tid ble også forslag om å heise båtene opp på en jernbaneløsning over Stadlandet lansert, noe som ble beregnet til å være bare halve prisen av en tunnel hvor båtene seilte selv.[7]

Skipstunnel ble utredet fra 1990-årene.

2010[rediger | rediger kilde]

I 2010 gikk den såkalte konseptvalgutredningen fra Kystverket imot bygging av skipstunnel ved Stad.[5]

2013[rediger | rediger kilde]

I 2013 ble prosjektet tatt inn i Nasjonal transportplan.[6] I dette forslaget er det tenkt at byggingen skal kunne starte i 2018. Prisen forventes å bli 2,1 milliarder,[18][19] et anslag som er økt til 2,7 milliarder i 2017.[20]

2017[rediger | rediger kilde]

KS2[21]-kvalitetssikringen ble bestilt av Stortinget i september i 2017, dette er den siste kvalitetssikringen. Byggingen av tunnelen var på det tidspunktet ventet å starte i 2019.[22] Kvalitetssikringen ble ferdigstilt 16. mai 2018 og konkluderte med at skipstunnelen ville ha en negativ nytteverdi på 3,1 milliarder kroner, som betyr et tap på 26 000 kroner for hvert av de 10–12 fartøyene som passerer skipstunnelen per dag i 40 år,[23] noe som var en minking av nytten fra tidligere utredninger.

2018[rediger | rediger kilde]

I Nasjonal transportplan 2018–2029 ble Stad skipstunnel innlemmet med en ramme lik kostnadsoverslaget på 2,7 milliarder, 1,5 milliarder kroner lå inne i første del av NTP – for perioden 2018 til 2023.[24]

2019[rediger | rediger kilde]

November 2019 ble regjeringspartiene enige om å bevilge 5 millioner kroner på Statsbudsjettet 2020 til å sikre framdriften i videre planlegging av tunnelen. Dette gjorde det mulig med byggestart i 2021, og ferdigstillelse i 2025.[25][26]

2020[rediger | rediger kilde]

I oktober 2020 ble det klart at det i Statsbudsjettet for 2021 ikke ble bevilget penger til byggestart for det kommende året.[27] I november 2020 meldte Fremskrittspartiet at de la inn 75 millioner kroner til skipstunnelen i sitt alternative statsbudsjett, og ønsket å forhandle frem byggestart i 2021 i budsjettforhandlingene.[28][29]

Hele ti ganger har uavhengige eksperter konkludert med at den samfunnsøkonomiske nytten er negativ.

«Store skip i tunell i et fjell», fra Knut Samset, NTNU[30]

I desember 2020 ble det bekreftet at forhandlingene for statsbudsjettet 2021 hadde ført frem, og det ble avsatt 75 millioner kroner til byggestart for Stad skipstunnel i 2021.[31][32] Total pris ble i 2020 anslått til 3,5 milliarder kroner.[33]

2021[rediger | rediger kilde]

I februar 2021 mottok Kystverket oppdragsbrevet fra Samferdselsdepartementet, som i realiteten ga grønt lys til oppstart av forarbeidet for bygging av skipstunnelen.

Det ble satt et mål på byggestart vinteren 2023/2024[34], med ferdigstillelse i 2026.[35] Ved fremleggelsen av statsbudsjett for 2022 i oktober 2021 ble det oppgitt at 440 millioner kroner skulle bevilges, og at total kostnad ble 3,4 milliarder kroner, med ferdigstillelse i 2026.[36]

2022[rediger | rediger kilde]

Kystverket jobber med planlegging for anskaffelse av entreprenør. Prosjektet er tenkt som en stor totalentreprise, som omfatter både prosjektering og utførelse.[37]

2023[rediger | rediger kilde]

Kystverket tar sikte på å kunngjøre konkurransen første kvartal 2023.[38] I mai ble det opplyst i revidert nasjonalbudsjett at Kystverket har oppdatert estimert kostnad til 5,7 milliarder, og prosjektet blir satt på hold.[39]

Referaner[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Losane på Stad» nrk.no fylkesleksikon
  2. ^ «Verdens første skipstunnel», Sunnmørsposten, 21. mars 2013
  3. ^ Konseptvalgutredning Stad skipstunnel Kystverket 20. desember 2010
  4. ^ «Bakgrunn, utredninger og bilder». Kystverket. 13. juni 2014. Arkivert fra originalen 12. november 2020. Besøkt 15. desember 2020. «Målsettingen med prosjektet er å forbedre fremkommelighet og sikkerhet for sjøtransport forbi Stad.» 
  5. ^ a b «Ut fra en helhetsvurdering kan ikke Utreder se at de ikke-prissatte konsekvensene kan oppveie den vesentlige negative forventede netto nytten i de prissatte konsekvensene. Analysen indikerer derfor at det ikke bør bygges skipstunnel ved Stad», fra Konseptvalgutredning Stad skipstunnel, side 1
  6. ^ a b «1 milliard til skipstunnel ved Stad» Arkivert 23. mars 2013 hos Wayback Machine., Teknisk Ukeblad/NTB 21. mars 2013
  7. ^ a b «Stad skipstunnel» nrk.no fylkesleksikon
  8. ^ «Vil droppe Stad-tunnel» Arkivert 17. juli 2012 hos Wayback Machine. Teknisk Ukeblad 2. mars 2012
  9. ^ a b c Stad skipstunnel, St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan 2010–2019, kap 10
  10. ^ https://www.regjeringen.no/contentassets/3c03bde7f16c4246adcc9b57ca451172/ks2_stad_skipstunnel.pdf
  11. ^ https://www.kystverket.no/Maritim-infrastruktur/Utbygging-av-fiskerihavner-og-farleder/Stad_skipstunnel/
  12. ^ NRK Vestland 15. juni 2020: Blei lova skipstunnel – no skal den vurderast på nytt: – Dei held oss for narr
  13. ^ a b Siem, Bård (14. september 2022). «Stad skipstunnel kan bli turistmagnet». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 14. september 2022. 
  14. ^ «Ofte stilte spørsmål – med svar». Kystverket - tar ansvar for sjøveien (norsk). Besøkt 25. juli 2022. 
  15. ^ Marius Lorentzen (23. oktober 2018). «Hurtigruten vil droppe Stad skipstunnel: – Vi har passert Stad nesten 12.000 ganger uten problemer». e24.no. Besøkt 7. oktober 2019. «Hurtigruten konkluderer nå at de ikke vil benytte tunnelen: – Målet med en skipstunnel ved Stad skal være å redusere reisetid, redusere forurensning og redusere faren for ulykker. For Hurtigrutens del, vil det å bruke tunnelen kort sagt føre til det stikk motsatte, sier kommunikasjonssjef Rune Thomas Ege i Hurtigruten, og legger til: – De siste 15 årene har vi passert Stad nesten 12.000 ganger uten problemer. Mindre enn en håndfull ganger i året vi vurderer at værforholdene er så ille at vi ikke kan passere Stad.» 
  16. ^ Morten Welde (18. desember 2023). «Konsulentrapporter er jo bestillingsverk». Dagens Næringsliv. Besøkt 21. desember 2023. «For det kontroversielle prosjektet Stad skipstunnel har dette vært spesielt påfallende. Av 11 analyser av Stad skipstunnel fant vi at: alle analysene finansiert av en part med antatt nøytral holdning – typisk staten – kom ut med negativ netto nåverdi analysene finansiert av parter med et antatt ønske om realisering – private lobbyister, kommuner, fylkeskommuner, mv. – kom til motsatt resultat. Resultatene samsvarer med mine egne erfaringer som fagmann og forsker i over 20 år. Analyser av samme prosjekt eller problemstilling kan variere voldsomt. Både mandatet for et oppdrag, og ikke minst hvem som er oppdragsgiver, kan ha avgjørende betydning for konklusjonen.» 
  17. ^ Bård Siem, Asgeir Heimdal Reksnes (21. oktober 2023). «Nektar å rive huset for gigant-tunnel». NRK. Besøkt 21. oktober 2023. «Kostnadsramma er 5,1 milliardar kroner. Planlagt byggestart er 2025 med ei byggetid på fem år.» 
  18. ^ «Her modelltester de Stad skipstunnel i «de mest ekstreme tilfellene»». Teknisk Ukeblad. 8. juli 2016. Besøkt 24. september 2016. 
  19. ^ Artikkel-liste
  20. ^ «Stad skipstunnel». Kystverket. Besøkt 11. oktober 2017. 
  21. ^ Finansdepartementet (24. september 2014). «Hva er KS-ordningen?». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 1. november 2017. 
  22. ^ NRK. «Snart er ventetida over». NRK (norsk). Besøkt 1. november 2017. 
  23. ^ Kvalitetssikring (KS 2) av Stad skipstunnel, Statens prosjektmodell, Rapport nummer D055b, Atkins og Oslo Economics, 16. mai 2008
  24. ^ https://www.kystverket.no/Maritim-infrastruktur/Utbygging-av-fiskerihavner-og-farleder/Stad_skipstunnel/
  25. ^ https://www.nrk.no/sognogfjordane/kystverket_-stad-skipstunnel-kan-vere-klar-i-2025-1.14592247
  26. ^ https://www.nrk.no/sognogfjordane/no-kjem-det-fem-millionar-til-stad-skipstunnel-1.14778732
  27. ^ https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/rgLoB0/ikkje-ei-krone-til-stad-skipstunnel-fraa-regjeringa-det-er-ikkje-pen
  28. ^ https://www.bt.no/nyheter/direkte/i/aweljA/politikken-direkte?pinnedEntry=157180
  29. ^ https://www.nrk.no/mr/stad-skipstunnel-1.13591778
  30. ^ «Store skip i tunell i et fjell
  31. ^ https://www.nrk.no/vestland/frp-sikrar-byggestart-for-stad-skipstunnel-1.15269111
  32. ^ https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/rgMvQA/kystfolket-jubler-blir-oppstart-av-stad-skipstunnel-til-neste-aar
  33. ^ Andreas Slettholm (15. desember 2020). «Ministerens evangelium står ikke til troende». Aftenposten. Besøkt 15. desember 2020. «Problemet er bare at det er fryktelig dyrt å bygge verdens første skipstunnel. Utredning på utredning har anbefalt å droppe prosjektet. Prisen, nå på 3,5 milliarder kroner, er ikke verdt hva man får igjen. Hver passering vil koste samfunnet titusener av kroner.» 
  34. ^ «Her begynner arbeidet med skipstunnelen». www.bt.no. Besøkt 25. juli 2022. 
  35. ^ https://www.kystverket.no/sjovegen/stad-skipstunnel/ofte-stilte-sporsmal--med-svar/
  36. ^ Linnea Skare Oskarsen (12. oktober 2021). «Slik er satsingene på samferdsel: Solberg-regjeringen vil kutte i jernbanen». NRK. Besøkt 12. oktober 2021. «Bevilge 440 millioner kroner til arbeidet med Stad skipstunnel. Prosjektet antas å koste 3,4 milliarder kroner og skal etter planen stå ferdig i 2026.» 
  37. ^ Nedregotten, Publisert Oppdatert av; Sveinung. «Steinmasser frå skipstunnelen skaper ny næring». Kystverket - tar ansvar for sjøveien (norsk). Besøkt 25. juli 2022. 
  38. ^ Oppdatert, Publisert. «Informasjon til potensielle entreprenører til Stad skipstunnel». Kystverket - tar ansvar for sjøveien (norsk). Besøkt 25. juli 2022. 
  39. ^ fiskeridepartementet, Nærings-og (11. mai 2023). «Økte kostnadsanslag for Stad skipstunnel». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 11. mai 2023. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]