Svein Heglund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Svein Heglund (helt til høyre) sammen med andre flygere fra 331 skvadron
Svein Heglund fotografert i august 1943 etter at norske flygere er premiert for 100 nedskutte fiendtlige fly

Svein Heglund (født 10. desember 1918 i Kristiania, død 18. juni 1998 i Oslo) var en norsk offiser, flyger og det norske flygeresset med flest nedskytninger av fiendtlige fly under den andre verdenskrig, totalt 16 tyske fly.[1][2][3][4]

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Heglund avtjente verneplikten som nøytralitetsvakt på Ekeberg i Oslo da andre verdenskrig brøt ut i Europa. Han søkte Hærens flyveskole høsten 1939, men opptaksfristen hadde allerede gått ut. Da vernepliktstjenesten var gjennomført, reiste han til Zürich for studier. Der befant han seg under angrepet på Norge i 1940. Via Bordeaux og Portsmouth, havnet Heglund i New York. I en hotellvestibyle traff han Bernt Balchen, Hjalmar Riiser-Larsen og noen andre norske offiserer, og etter en kort samtale var han innlemmet i Hærens Flyvåpen. I juli 1940 møtte han ved Little Norway i Toronto, Canada.

Little Norway[rediger | rediger kilde]

Etter 100 timer på Fairchild Cornell, 50 timer på North American Harvard, samt en god del navigasjons- og sambandsopplæring, fikk Heglund sommeren 1941 «vingen» i Hærens Flyvåpens første flygerkull ved Little Norway. Etter ytterligere tre uker med opplæring på Douglas 8A og Curtiss 75A, ble han i juli 1941 sendt til England.

331 skvadron[rediger | rediger kilde]

Ved 59 Operational Training Unit fikk han opplæring på Hawker Hurricane og Miles Master, før sersjant Heglund høsten 1941 ble sendt til sin første skvadron, den nyopprettede 331 (Norwegian) SquadronOrknøyene. Skvadronen på Skeabrae var da oppsatt med helt nye Hurricane Mk.IIB. I tiden på Orknøyene drev skvadronen hovedsakelig med å beskytte Royal Navys base på Scapa Flow, i tillegg til konvoieskorte.

I november 1941 byttet Heglund og 331 skvadron ut Hurricane-flyene med Spitfire Mk. IIA, som i mars 1942 ble erstattet med Spitfire Mk. Vb. Få uker seinere flyttet skvadronen sørover, til North Weald-basen i Essex. Med dette økte også intensiteten på oppdragene, fra sporadisk fiendekontakt i Skotskehavet til daglige kamper i forbindelse med eskorte av bombefly til mål på Kontinentet og forsvar av London, som lå like ved.

Etter om lag 200 timers operativ flyving, eller om lag 100 operative tokt, var det vanlig å sende flygere på hvile. I en slik hvileperiode i februar 1943 ble Heglund sendt til en treningsenhet, en Spitfire Operational Training Unit. Etter tre måneder der ble han sendt tilbake til 331 skvadron som nyutnevnt kaptein og sjef for skvadronens «A-flight».

Ferry Command[rediger | rediger kilde]

Allerede i november samme år var det tid for neste «hvile». Denne gang fikk Heglund selv velge tjeneste, i RAF Ferry Command. Tjenesten gikk ut på å frakte nye fly fra produsent til skvadron. Heglund fraktet seks fly over Atlanterhavet i månedene han hadde hvile, samtidig som han rakk å gifte seg.

85 Squadron[rediger | rediger kilde]

Heglund hørte ikke noe fra 331 skvadron etter tiden i Ferry Command. På eget initiativ tok han kontakt med John Cunningham, tidligere sjef for 85 Squadron RAF. I september 1944 begynte han ved skvadronen, der han fløy Mosquito, en flytype han hadde blitt kjent med i Ferry Command. Heglund fløy med 85 Squadron til krigen var over.

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

Høsten 1945 reiste Heglund tilbake til Zürich for å fullføre studiene han hadde avbrutt seks år tidligere. Tilbake i Norge hadde han flere stillinger i forbindelse med Luftforsvarets Forsyningskommando (LFK) på Kjeller. Heglund ble i 1970 sjef for Luftforsvarsstaben i Forsvarets Overkommando, og i 1974 sjef for LFK. Denne stillingen hadde han til 1982, da han gikk av med pensjon. Han var da generalmajor.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Den første norske dekorasjonen Heglund mottok var Krigsmedaljen som ble tildelt «for å ha ydet Norges Forsvar store tjenester ved aktiv deltagelse i luftoperasjoner mot fienden gjennom lengere tid».[5]

I løpet av krigen skjøt han ned 16 tyske fly; syv Focke-Wulf Fw 190, seks Messerschmitt Bf 109 og i tiden med nattjagerskvadronen 85 Squadron tre Messerschmitt Bf 110. Seks av nedskytingene kom etter at han 29. oktober 1943 ble innstilt til Krigskorset med sverd.[5] I innstillingen står det blant annet: «for fremrakende[sic] innsats som flyger i kamp for Norges sak, hvorunder han har nedskutt 10 fiendtlige fly.»

I statsråd 20. juli 1945 ble Heglund 1945 tildelt Krigskorset for andre gang.[6] Han var da også blitt tildelt Distinguished Flying Cross to ganger.[6] Senere ble han av britene tildelt Distinguished Service Order.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Aftenposten 10. desember 1968 (Toppscoreren, oberst Svein Heglund 50 år
  2. ^ Aftenposten 15. juni 1945 («Norges beste kampflyger»)
  3. ^ Henriksen, Vera: Fem år i utlegd, Oslo: Aschehoug, 1996, s. 561.
  4. ^ Bowers, Al og David Lednicer: Fighter Pilot Aces List, Air War College, Air University, US Air Force.
  5. ^ a b Erik Gjems-Onstad (red.), Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, s. 112–113.
  6. ^ a b Erik Gjems-Onstad (red.), Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, s. 141–142.