Stor blåvannymfe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Stor blåvannymfe
Hannen. Foto: Holger Gröschl
Hannen.
Vitenskapelig(e)
navn
:
Enallagma cyathigerum
(Carpentier, 1840)
Norsk(e) navn: Stor blåvannymfe
Hører til: blåvannymfer,
Vannymfer,
Øyenstikkere
Habitat: i tilknytning til ferskvann
Utbredelse: Europa, Asia og Nord-Amerika.
i hele Norge, unntatt i høyfjellet og lengst øst i Finnmark.

Stor blåvannymfe er en vannymfe som tilhører familiegruppen blåvannymfer (Coenagrionidae).

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Stor blåvannymfe er utbredt i Europa, Asia og Nord-Amerika. Finnes i Danmark, Sverige og Finland. I hele Norge, unntatt i høyfjellet og lengst nord og øst i Finnmark.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Kjønnene er ulike. Hannen er klart lys blå og ganske stor, og kan i Norge lett kjennes på brystets tegninger, samt tegningene på det andre bakkroppsleddet. Hunnens utseende varierer i fargene grå, brun, svart og av og til litt blå.

Vingene holdes taklagt bak på kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 36 og 42  millimeter.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Stor blåvannymfe er antakelig den vanligst arten av vannymfer i Norge. Den finnes på en rekke ulike leveområder (habitater), samtidig har den en lang flygetid.

Nymfene lever i alt fra næringsrike vann til fattige myrtjern. Den finnes vanligvis i lavlandet, men er også funnet i fjellet opptil 600 moh.

Eggene legges på vannplanter, vanligvis under vannlinjen. Utviklingen tar 1-2 år. Nymfen overvintrer på vegetasjonen eller ved røttene. De voksne (imago) vannymfene finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe.

Flygetiden er fra månedskifte av mai/juni til begynnelsen av oktober.

Stor blåvannymfe har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte vannymfen blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Olsvik, Hans. 1996. Øyenstikkere i Møre & Romsdal, VestNorge, status for atlasprosjektet pr. 1995 Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 16
  • Holmen, M. & H. Pedersen. 1995. Odonata i Danmark, foreløbig status 1995. Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 4
  • Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Enallagma cyathigerum – bilder, video eller lyd