Friggfeltet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Frigg
Frigg
Condeep-plattformen TCP2 på Friggfeltet
Beliggenhet Nordlige Nordsjø, Frigg- og Heimdalområdet
Blokk 25/1 (norsk sektor) og 10/1 (britisk sektor)
Operatør Total E&P Norge (ved produksjonsslutt)
Dato reserve 26. oktober 2004
Produksjons-
periode
13. september 1977-26. oktober 2004
Investering 16,1 milliardar NOK pr. 31. desember 2007
Olje
Gass
Opprinnelig 116,2 GSm³
Gjenværende 0,0 GSm³
Siste årsprod. 0,0 GSm³
Eiere

Statoil
Total
Norsk sektor (Britisk sektor)
52,87 % (0,00 %)
47,13 % (100,00 %)

Frigg var et naturgassfelt delt mellom norsk og britisk sektor av Nordsjøen, med plattformer på norsk kontinentalsokkel, blokk 25/1 i norsk sektor og blokk 10/1 i britisk sektor, 230 km nordvest for Stavanger.

Navnet er etter den norrøne gudinnen Frigg. Feltet blir ofte kalt Friggfeltet.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Letetillatelsen ble tildelt 1969 og gjelder til 2015. Da forekomsten ble påvist sommeren 1971, utgjorde feltet verdens til da største gassfelt til havs. I 1974 ble utbyggingen av feltet godkjent. Utbyggingen skjedde i tre faser.

Fase I[rediger | rediger kilde]

Den første fasen bestod av seks installasjoner i britisk sektor; Boligplattformen QP, boreplattformen CDP1, prosessplattformen TP1 med flammetårnet FP og en 32" rørledning til Skottland med pumpeplattformen MCP-01 halvveis mellom feltet og land. I tillegg ble det bygget en ilandføringsterminal i St Fergus Gas Plant i Peterhead i Skottland.

Den første boreplattformen på Friggfeltet var en plattform med stålunderstell (Frigg DP1). Under sjøsetting på feltet i 1974 kollapset en av oppdriftstankene og understellet sank til bunnen. Under havariet oppstod det også skader på konstruksjonen. Etter flere mislykkede redningsoperasjoner og flere skader ble operasjonen til slutt gitt opp og man måtte finne en ny plattform man kunne bruke. En pumpeplattform som allerede var under bygging, ble bygget om til boreplattform og gitt navnet CDP1.

Fase I ble fullført i 1977.

Fase II[rediger | rediger kilde]

Fase II bestod av tre installasjoner i norsk sektor av Friggfeltet; Boreplattformen DP2, prosessplattformen TCP2 med en ny 32" rørledning til St. Fergus i Skottland. Fase II ble fullført i 1978.

Fase III[rediger | rediger kilde]

Fase III av utbyggingen ble gjennomført i 1981 og bestod av flere kompressorer på prosessplattformen TCP2 for å holde oppe gasstrykket.

Drift[rediger | rediger kilde]

Operatøren for feltet var franske Elf Aquitaine, som fusjonerte med Total 1999/2003, og produksjonen startet i september 1977. Kong Olav V åpnet offisielt Friggfeltet for utvinning 8. mai 1978.[1] Gassen fra feltet ble transportert til St.Fergus i Skottland og dagen etter åpnet Dronning Elisabeth gassterminalen i St. Fergus offisielt. Friggfeltet var det første norske gassfeltet, og er regnet å ha gitt 200 milliarder 2004-kroner i brutto inntekter med en utvinningsgrad på 78%.[2] Da produksjonstoppen ble nådd i 1981-1983 var gassvolumet en tredel av det britiske totalforbruket.[3] Den siste tiden ble flere omkringliggende mindre felt utvunnet: Nordøst-Frigg, Øst-Frigg, Lille-Frigg. Nordøst-Frigg var det første fjernopererte felt på norsk sokkel. Odinfeltet, Frøyfeltet og det britiske Alwynfeltet var også tilknyttet Frigginstallasjonene.

Nedstengning[rediger | rediger kilde]

Produksjonen på Friggfeltet ble stengt 26. oktober 2004 etter utvinning i 27 år. I henhold til konsesjonsvilkårene blir de fem plattformdekkene, de tre stålunderstellene og feltinterne rørledninger og kabler bragt inn til land for opphogging, mens de tre betongunderstellene blir stående. Understellet til TCP2-plattformen står på norsk side. Oppryddingarbeidet er planlagt sluttført i 2012.

Demontering av installasjonene[rediger | rediger kilde]

Installasjon ved Norsk Oljemuseum til minne om Friggfeltet

Aker Solutions fikk i 2004 kontrakt med Total for å fjerne installasjoner fra Friggfeltet. Kontrakten var opprinnelig på et par milliarder kroner, men etter forhandlinger på grunn av miljøpålegg er den kommet opp i mer enn det dobbelte. Understellet til Friggplatformen skal bli stående som kulturminne.

Dødsulykker[rediger | rediger kilde]

Det var tre dødsulykker i forbindelse med Friggfeltet:

  • 4. oktober 1976 døde en 26 år gammel chilener på britisk side av Friggfeltet.
  • 13. desember 1976 falt en mann til et lavere dekk, under arbeid utenfor rekkverk på Frigg DP-2.
  • I 1996 falt en mann ned og omkom fra et stillas på Nordøst Frigg-plattformen.

Petroleumsgeologi[rediger | rediger kilde]

Reservoaret er sandstein fra eocentiden som ble avsatt som turbidittvifte. Over sandsteinen ligger leirskifer som fungerer som takbergart.

Kulturminne[rediger | rediger kilde]

Norsk Oljemuseum viser fra mars 2008 utstillingen Remember Frigg – gassfeltet som ble kulturminne. Nettstedet "kulturminne Frigg" ble lansert i forbindelse med utstillingsåpningen.

For bilder se Totals nettsider.

Referanser[rediger | rediger kilde]