Balderfeltet
Koordinater: 59°10′57″N 002°24′25″Ø
| Balder | |
 |
|
| Plasseringen av feltet på Utsiraformasjonen | |
| Beliggenhet | Sørlige Nordsjø, Balderområdet Blokk 25/8, 10 og 11 |
| Operatør | Exxon Mobil |
| Olje - opprinnelig - gjenværende - siste årsprod - uttaksrate |
60,00 Sm³ 14,20 Sm³ 4,40 Sm³ |
| Gass - opprinnelig - gjenværende - siste årsprod - uttaksrate |
1,90 GSm³ 0,90 GSm³ 0,14 GSm³ |
| Dato reserve | 31. desember 2007 |
| Produksjons- periode |
1999- |
| Investering | 25,3 milliarder NOK (pr. 31. desember 2007) |
| Eiere | |
|---|---|
| Exxon Mobil | 100 % |
Balderfeltet er et av de relativt mindre oljefelt på norsk kontinentalsokkel. Geografisk ligger feltet i Nordsjøen, ca. 59° 10` 57`` nord og 2° 24` 25`` øst. Det ligger helt vest på Utsirahøyden, nær egga ned mot Vikinggraben, 250 km vest for Rogaland.
Feltet består av en rekke små atskilte petroleumsforekomster og omfatter også Ringhornefunnet. Balderfeltet er utbygd med havbunnskompletterte brønner som er knyttet opp til bolig- og produksjonsskipet «Balder FPU». En bolig- og boreinstallasjon utvinner fra Ringhornereservoaret, og er knyttet opp til Balder-skipet.
Feltet har en historisk interesse fordi det kan sies å være det første oljefelt som ble oppdaget i norsk del av Nordsjøen. Det skjedde allerede i 1967, mer enn to år før Ekofiskfeltet ble funnet og erklært drivverdig. Det amerikanske oljeselskapet Esso hadde fått enerett i utvinningstillatelse nr 001, og allerede i den andre letebrønnen ble det påvist olje. Testingen var avsluttet 9. juli 1967, men funnet ble den gang ikke erklært kommersielt interessant. I perioden fram til 1995 ble strukturene i lisensen undersøkt med 22 nye brønner, en utbyggingsplan ble godkjent i 1996, og produksjonen startet i 1999.
I dag er Exxon Mobil fortsatt operatør og eneste rettighetshaver i Balderfeltet.
Geologi [rediger]
Reservoarbergarten i Balderfeltet, som tilhører Balderformasjonen, er ett av mange sandsteinslag som ble avsatt tidlig i tertiærtiden da områdene rundt Shetland ble hevet og Nordsjøbassenget sank inn.
På Shetlandsplattformen rant elvene på denne tiden fra vest mot øst, og de bygget store deltaer der de møtte havområdet mellom Norge og Storbritannia. Gjennom paleocen og eocen, en periode på mer enn 25 millioner år, ble det bygget flere deltaer.
Mye av sanden i elvene ble transportert forbi deltaet og videre ut på dypt vann med undersjøiske strømmer, og disse såkalte turbidittene danner tykke lag med leir, silt og sand.
Se også [rediger]
Eksterne lenker [rediger]
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
