Smaragdøyenstikker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Smaragdøyenstikker
Smaragdøyenstikkeren patruljerer ofte over vannet.  Foto: James K. Lindsey
Smaragdøyenstikkeren patruljerer ofte over vannet.
Vitenskapelig(e)
navn
:
Cordulia aenea
(Linnaeus, 1758)
Norsk(e) navn: smaragdøyenstikker
Hører til: metalløyestikkere,
øyenstikkere og libeller,
øyenstikkere
Habitat: i tilknytning til ferskvann
Utbredelse: Europa og Asia.
i det sølige Norge, nord til Nordland

Smaragdøyenstikker er en øyenstikker som tilhører familiegruppen metalløyenstikkere (Corduliidae).

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Smaragdøyenstikker er utbredt i Europa og Asia. Finnes i Danmark, Sverige og Finland. Mangler helt nord. I sørlige Norge langs kysten til Nordland. Mangler i fjellet og nord på østlandet.

Det skal være en underart i østen.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Kjønnene er ganske like. Fargen er metallglinsende grønnlig, noen ganger med litt kobberglød.. Hannen kan skilles fra andre hanner i familiegruppen på den særpregete «tangen» (anal-vedheng), bakerst på bakkroppen.

Vingene holdes i en rett vinkel ut fra kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 65 og 75 millimeter.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Nymfene lever i ulike vann eller myrtjern i lavlandet, opptil 300 moh. Også i rennende vann. Arten synes å foretrekke ganske mye vegetasjon langs bredden. De voksne (imago) øyenstikkerne finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe. Hannene patruljerer ofte langs bredden av vann og bekker.

Eggene i geleklumper festet til vannplanter. Utviklingen tar 2-3 år. Nymfen overvintrer mellom plantedeler

Flygetiden er fra mai til august, gjerne tidlig og midt på dagen.

Smaragdøyenstikker har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Holmen, M. & H. Pedersen. 1995. Odonata i Danmark, foreløbig status 1995. Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 4
  • Olsvik, Hans. 1996. Øyenstikkere i Møre & Romsdal, VestNorge, status for atlasprosjektet pr. 1995 Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 16
  • Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Smaragdøyenstikker – bilder, video eller lyd