Aldosteron
|
|
|||||
| Systematisk (IUPAC) navn | |||||
| Identifikatorer | |||||
| CAS-nummer | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| ATC-nummer | ? | ||||
| PubChem | ? | ||||
| Kjemiske data | |||||
| Formel | ? | ||||
| SMILES | eMolecules & PubChem | ||||
| Farmakokinetiske data | |||||
| Halveringstid | 10-35 timer | ||||
| Utskilling | i urin og avføring | ||||
| Klassifisering | Steroid med progesteronlignende kjemisk struktur. Aldosteronantagonist med diuretisk og antihypertensiv virkning. | ||||
Aldosteron er et steroidhormon som produseres i binyrebarken. Det er det sterkeste naturlige mineralkortikoidet. Det spiller en vesentlig rolle i reguleringen av natrium, kalium og syre-basebalansen i organismen.
Innhold |
Virkningsmekanisme og regulering [rediger]
Se artikkel om steroidhormoner for generell virkningsmekanisme.
Aldosteron virker på mineralkortikoidreseptorer i nyrenes samlerør, og bidrar til at natrium (Na+) holdes tilbake, samtidig som kalium (K+) og H+-ioner i større grad skilles ut. Aldosteronets oppgave kan populært sies å være å opprettholde nivået av salt (NaCl), som en del av Renin-angiotensin-alsosteron-systemet for å opprettholde blodtrykket. Utskillelse av aldosteron stimuleres av tørst, hypovolemi, blodtrykksfall, manglende gjennomblødning til nyrene, lavt natrium (hyponatremi) og høyt kalium (hyperkalemi).
Sykdommer [rediger]
Årsakene til sykdom deles inn i primære og sekundære. Primær årsak vil si at feilen ligger i selve binyrene. Det er enten en hormonproduserende svulst i binyrene (Conns syndrom), eller en for stor vekst av selve binyren. Sekundær årsak vil si at grunnen til overproduksjonen ikke sitter i binyrene, men skyldes en annen feil i kroppen. Eksempler på dette kan være leversvikt, svekket nyrefunksjon, hjertesvikt eller som et resultat av feilslått diuretikabehandling ("vanndrivende medisiner"). Primær hyperaldosteronisme er den dominerende årsaken til hyperaldosteronisme.[1][2]
Av de primære årsakene vil Conns syndrom utgjøre 75%. Denne svulsten er i 98% av tilfellene godartet. Vanlig behandling er å fjerne svulsten ved operasjon.
Medikamenter [rediger]
Aldosteronantagonistene spironolakton (Aldactone, Spirix) og eplerenon (Inspra) brukes i behandling av høyt blodtrykk. De virker diuretisk (vanndrivende), men i motsetning til andre diuretika (tiazider og slyngediuretika) gir de ikke kaliumtap, og de kalles derfor også kaliumsparende diuretika. Aldosterontantagonistene brukes som regel i kombinasjon med andre antihypertensiva, og har dokumentert gunstig effekt på dødelighet ved hjertesvikt.
Referanser [rediger]
- ^ Hyperaldosteronisme. Pasienthåndboka.no. Besøkt 9. august 2007.
- ^ (17. desember 2003). Primary aldosteronism. Best Pract Res Clin Endocrinol Metab.. Besøkt 9. august 2007.
|
|||||||||
|
||||||||