Aldosteron

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Aldosteron
{{{navn}}}
Systematisk (IUPAC) navn
Identifikatorer
CAS-nummer 52-39-1
ATC-nummer A01 C03D A01 ?
PubChem ?
Kjemiske data
Formel ?
SMILES eMolecules & PubChem
Farmakokinetiske data
Halveringstid 10-35 timer
Utskilling i urin og avføring
Klassifisering Steroid med progesteronlignende kjemisk struktur. Aldosteronantagonist med diuretisk og antihypertensiv virkning.


Aldosteron er et steroidhormon som produseres i binyrebarken. Det er det sterkeste naturlige mineralkortikoidet. Det spiller en vesentlig rolle i reguleringen av natrium, kalium og syre-basebalansen i organismen.

Virkningsmekanisme og regulering[rediger | rediger kilde]

Se artikkel om steroidhormoner for generell virkningsmekanisme.

Aldosteron virker på mineralkortikoidreseptorer i nyrenes samlerør, og bidrar til at natrium (Na+) holdes tilbake, samtidig som kalium (K+) og H+-ioner i større grad skilles ut. Aldosteronets oppgave kan populært sies å være å opprettholde nivået av salt (NaCl), som en del av Renin-angiotensin-alsosteron-systemet for å opprettholde blodtrykket. Utskillelse av aldosteron stimuleres av tørst, hypovolemi, blodtrykksfall, manglende gjennomblødning til nyrene, lavt natrium (hyponatremi) og høyt kalium (hyperkalemi).

Sykdommer[rediger | rediger kilde]

Årsakene til sykdom deles inn i primære og sekundære. Primær årsak vil si at feilen ligger i selve binyrene. Det er enten en hormonproduserende svulst i binyrene (Conns syndrom), eller en for stor vekst av selve binyren. Sekundær årsak vil si at grunnen til overproduksjonen ikke sitter i binyrene, men skyldes en annen feil i kroppen. Eksempler på dette kan være leversvikt, svekket nyrefunksjon, hjertesvikt eller som et resultat av feilslått diuretikabehandling ("vanndrivende medisiner"). Primær hyperaldosteronisme er den dominerende årsaken til hyperaldosteronisme.[1][2]

Av de primære årsakene vil Conns syndrom utgjøre 75%. Denne svulsten er i 98% av tilfellene godartet. Vanlig behandling er å fjerne svulsten ved operasjon.

Medikamenter[rediger | rediger kilde]

Aldosteronantagonistene spironolakton (Aldactone, Spirix) og eplerenon (Inspra) brukes i behandling av høyt blodtrykk. De virker diuretisk (vanndrivende), men i motsetning til andre diuretika (tiazider og slyngediuretika) gir de ikke kaliumtap, og de kalles derfor også kaliumsparende diuretika. Aldosterontantagonistene brukes som regel i kombinasjon med andre antihypertensiva, og har dokumentert gunstig effekt på dødelighet ved hjertesvikt.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hyperaldosteronisme. Pasienthåndboka.no. Besøkt 9. august 2007.
  2. ^ Stowasser M, Gordon RD (17. desember 2003). Primary aldosteronism. Best Pract Res Clin Endocrinol Metab.. Besøkt 9. august 2007.