Prostaglandin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Prostaglandin I2 (PGE1).

Prostaglandiner er en gruppe biologisk aktive umettede fettsyrer med 20 karbonatomer, og utgjør noen av metabolittene til arakidonsyre.

Navnet prostaglandin er avledet av prostata og skyldes at prostaglandiner først ble isolert fra sædvæske i 1935 av den svenske fysiologen Ulf von Euler.[1]

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Prostaglandinene utøver sin effekt ikke via plasma, men intra- eller intercellulært i samme vev som de dannes. De regnes derfor ikke som hormoner, men som autokoider.

Prostaglandiner utøver en rekke effekter, blant annet på blodplatefunksjon, blodgjennomstrøming (blant annet i nyrene), i smerte, i livmoren under fødsel og menstruasjonsforstyrrelser, i nevrotransmisjon, i produksjonen av magesyre og for funksjonen av bukspyttkjertelen.

Medikamenter[rediger | rediger kilde]

NSAIDs er en gruppe medikamenter som hemmer syntesen av prostaglandiner ved å hemme enzymet cyklooksygenase som inngår i omdanningen fra arakidonsyre.

Syntetiske prostaglandiner brukes til

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Von Euler US. Über die spezifische blutdrucksenkende Substanz des menschlichen Prostata- und Samenblasensekrets. Klin Wochenschr 1935;14:1182–1183.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]