Erytropoietin
Erytropoietin (forkortet EPO) øker kroppens egenproduksjon av røde blodlegemer. Stoffet produseres normalt i spesielle celler i nyrene med øket produksjon ved redusert oksygenmetning. Stoffet virker i benmargen og øker produksjonen av hemoglobin. I 1989 ble kunstig fremstilt EPO godkjent som legemiddel.[1]
Stoffet brukes som legemiddel for behandlingen av pasienter med alvorlig blodmangel. EPO kan være et alternativ til blodoverføring.
Opphold i høyden gir redusert trykk av oksygen og gir dermed øket produksjon av EPO og høyere produksjon av hemoglobin og er bakgrunnen for idrettsutøverenes høydetrening. Denne effekten kan også oppnås ved å oppholde seg i rom med redusert gasstrykk og dermed lavere oksygentrykk, såkalte høydehus.
På grunn av effekten på økt hemoglobinkonsentrasjon i kroppen, er middelet nyttet som dopingmiddel og er oppført på WADAs liste over forbudte stoffer.[2] Høye doser av EPO er farlig siden det kan forårsake blodpropp, spesielt i kombinasjon med væsketap.[3]
I forbindelse med Tour de France 2008 ble flere utøvere utestsengt for bruk av «tredjegenerasjons-EPO»: (Continuous erythropoietin receptor activator, CERA. Siden har også utøvere fra flere utholdenhetsidretter testet positivt for bruk av CERA .[4] Preparatet står på WADAs liste over forbudte stoffer i idretten.[2]
Referanser[rediger]
- ^ Forskningsrådet.no – Raskere EPO-test utfordrer doperne (Av Inga Elizabeth Bruskeland. Publisert 14. februar 2008, besøkt 1. november 2012)
- ^ a b WADA: WADA Prohibited list 2010 (PDF), besøkt 6 september 2010
- ^ Antidoping Norge: S2. Hormoner og relaterte substanser, besøkt 6. september 2010
- ^ Aftenposten (21. juli 2010): Nummer 18 i CERA-rekken, besøkt 6. september 2010
|
|||||||||
