Erytropoietin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Erytropoietin (forkortet EPO) er et legemiddel for behandling av pasienter med alvorlig blodmangel, og kan være et alternativ til blodoverføring.

EPO øker kroppens egenproduksjon av røde blodlegemer. Stoffet produseres normalt i spesielle celler i nyrene med øket produksjon ved redusert oksygenmetning. Stoffet virker i benmargen og øker produksjonen av hemoglobin. I 1989 ble kunstig fremstilt EPO godkjent som legemiddel.[1]

Opphold i høyden gir redusert trykk av oksygen og gir dermed øket produksjon av EPO og høyere produksjon av hemoglobin og er bakgrunnen for idrettsutøverenes høydetrening. Denne effekten kan også oppnås ved å oppholde seg i rom med redusert gasstrykk og dermed lavere oksygentrykk, såkalte høydehus.

På grunn av effekten på økt hemoglobinkonsentra­sjon i kroppen, er middelet nyttet som dopingmiddel og er oppført på WADAs liste over forbudte stoffer.[2] Høye doser av EPO er farlig siden det kan forårsake blodpropp, spesielt i kombinasjon med væsketap.[3]

I forbindelse med Tour de France 2008 ble flere utøvere utestsengt for bruk av «tredjegenerasjons-EPO»: (Continuous erythropoietin receptor activator, CERA. Siden har også utøvere fra flere utholdenhetsidretter testet positivt for bruk av CERA.[4] Preparatet står på WADAs liste over forbudte stoffer i idretten.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Forskningsrådet.no – Raskere EPO-test utfordrer doperne (Av Inga Elizabeth Bruskeland. Publisert 14. februar 2008, besøkt 1. november 2012)
  2. ^ a b WADA: WADA Prohibited list 2010 (PDF), besøkt 6 september 2010
  3. ^ Antidoping Norge: S2. Hormoner og relaterte substanser, besøkt 6. september 2010
  4. ^ Aftenposten (21. juli 2010): Nummer 18 i CERA-rekken, besøkt 6. september 2010