Hypotyreose

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hypotyreose
ICD-10-kode E03.9
ICD-9-kode 244.9
ICPC-2 T86
DiseasesDB 6558
eMedicine med/1145 
MeSH D007037

Hypotyreose, også omtalt som lavt stoffskifte, er en sykdom forårsaket av nedsatt utskillelse av hormonet thyroxin, som produseres i skjoldbruskkjertelen (glandula thyroidea).

Generelt[rediger | rediger kilde]

Forekomsten av manifest hypotyreose i Norge er antagelig 2–3 %. Forekomsten øker med alderen, og sykdommen er 4–5 ganger så hyppig hos kvinner som hos menn. Hos eldre kvinner er det 3–5 % som har hypotyreose .

Primær hypotyreose (svikt i thyreoidea) er vanligst og årsaken til nesten (>98 %) alle tilfeller av hypotyreose. Sekundær (svikt i hypofysen) eller tertiær hypotyreose (svikt i hypothalamus), som med et fellesnavn blir kalt overordnet hypotyreose, er svært sjelden (<2 %).

Etiologi[rediger | rediger kilde]

Primær hypotyreose skyldes oftest permanent destruksjon av skjoldbruskkjertelen. De vanligste årsakene er

Forbigående hypotyreose sees blant annet ved subakutt tyreoiditt og postpartum tyreoiditt. Inntak av store doser jod kan gi forbigående hypotyreose. Litium-behandling og behandling med amiodaron kan også utløse hypotyreose. Medfødt hypotyreose er meget sjelden (forekomst 14000 levende fødte barn) og skyldes dysgenesi eller agenesi av kjertelen eller enzym-defekt.

Sekundær/tertiær hypotyreose skyldes sykdom i hypofyse og/eller hypotalamus. Det krever nærmere undersøkelse med tanke på om det foreligger tumor, og om det er svikt i produksjon av de andre hypofysehormonene.

Symptomer[rediger | rediger kilde]

Tidlig hypotyreose kan være nesten uten symptomer. Etter hvert blir imidlertid symptomene tydeligere. Symptomer kommer fra ulike organer i kroppen, og de kan derfor i starten gi mistanke om sykdom i disse organene.[1] Hypotyreose presenterer seg således med betydelig mangfold av ulike symptomer:

  • Tretthet
  • psykomotorisk treghet
  • depresjon
  • vektøkning
  • tørr hud
  • hårtap
  • hevelse rundt øynene
  • heshet
  • forstoppelse
  • muskel- og leddsmerter
  • menstruasjonsforstyrrelser
  • galaktorré
  • dyspné
  • tendens til å fryse
  • overfølsomhet for kulde
  • brain fog
  • hukommelsessvikt
  • stort behov for ro
  • redusert stressmestring
  • glemsomhet
  • tiltaksløshet
  • energimangel
  • anemi
  • binyreproblemer
  • væskeansamlinger (ødem)
  • struma
  • hjerte- og karsykdommer
  • infertilitet, barnløshet
  • nedsatt sexdrift, nedsatt sexlyst (lav libido)
  • sprø negler som knekker lett
  • tørt og pistrete hår
  • lav kroppstemperatur
  • muskelkramper

I tillegg kan det være mye mer.

Diagnostikk[rediger | rediger kilde]

Mistanke om hypotyreose får man gjennom sykehistorien og de kliniske funn. Det er viktig å tenke på hypotyreose også ved uklare sykdomsbilder. En eldre pasient som virker dement kan gjerne ha hypotyreose og bli psykisk velfungerende med thyroxinbehandling.

Det er som regel enkelt å bekrefte eller avkrefte diagnosen ved å bestemme serumnivået av TSH (Thyroidea Stimulerende Hormon) og fritt T4 (Fritt/ikke proteinbundet thyroxin). Forhøyet TSH og lavt fritt T4 bekrefter diagnosen primær hypothyreose. Fritt T3 (ikke proteinbundet thyroxin med 3 jod-atomer, i motsetning til 4 jodatomer i T4) har ingen plass som rutineprøve ved mistanke om primær hypothyreose, fordi serum-konsentrasjonen er normal eller til og med forhøyet i de tidlige stadier av sykdommen. Hos pasienter med hypothyreose pga. sykdom i hypofysen eller hypothalamus er de typiske funnene normal eller lav TSH og lav fritt T4.

Forhøyet anti-TPO (autoantistoffer mot tyreoperoksidase) taler sterkt for autoimmun tyreoiditt. Ved subklinisk hypotyreose (forhøyet TSH, normal fritt T4) er det av prognostisk verdi å bestemme anti-TPO. En høy verdi tyder på at sykdommen vil progrediere.

Medfødt hypotyreose, kretinisme, er et spesielt problem. Det utføres screening-undersøkelser med blodprøver av alle nyfødte for å avsløre medfødt hypotyreose. Det er viktig å stille diagnosen tidlig, fordi ubehandlet gir tilstanden skader på sentralnervesystemet med psykisk utviklingshemning og redusert lengdevekst.

Det er viktig å være klar over at ved annen alvorlig sykdom finner man regelmessig endringer i de vanlige thyreoidea-funksjonsprøvene. Ved alvorlig sykdom kan det være vanskelig å identifisere de som har hypotyreose.

Komplikasjoner[rediger | rediger kilde]

Ved hypotyreose får mange legemidler forsterket effekt pga. langsommere metabolisering i leveren (digitalis, betareseptor-antagonister, morfin, sedativa og andre psykofarmaka).

Behandling[rediger | rediger kilde]

Pasienter med primær hypotyreose behandles med levotyroksin. Behandlingen skal alltid starte med en lav dose som gradvis økes til serumnivået av TSH er normalisert. Hos eldre pasienter, og spesielt om de har koronar hjertesykdom, må behandlingen starte meget forsiktig. Behandlingsmålet er å gjøre pasienten eutyreoid og å normalisere TSH- og fritt T4-konsentrasjonen.

Legemidler (bl.a. aluminiumhydroksid, kolestyramin og kolestipol) og tarmsykdommer kan redusere absorbsjonen av tyroksin.

Overdosering kan medføre økt risiko for utvikling av osteoporose.

Pasienter med overordnet hypotyreose behandles med levotyroksin på samme måte som de som har primær hypotyreose, men doseringen må styres etter den kliniske responsen og serumnivået av fritt T4. Før behandling starter må hypofyse-funksjonen være utredet og glukokortikoid-behandling startet hvis det foreligger ACTH-mangel (sekundær binyrebarksvikt).

Den første behandling kom i 1850 årene og besto i å spise deler av dyrekjertler. Dette ble raskt et apotekerfremstillt legemiddel og produksjonen etterhvert overtatt av større laboratorier. Man hadde den gang problemer med ensformighet i produksjonen. Både hver tablett og hver produksjonsserie (Batch) hadde litt forskjellig innhold av virkestoffene. Etterhvert kom produktstandarden Thyroid USP. Denne fremstår idag som et ensartet grunnlag for videre tablettproduksjon. Med moderne krav til sikkerhet og produktensformitet ultramoderne metoder for å nå dette, tabletter som eks. Armour Thyroid og Westhyroid svært stabile produkter.

På midten av 60-tallet fant den kjemiske industri ut at man kunne benytte en nyoppdaget syntesemetode til å syntesere ett av hormonene kjertelen produserer – forhormonet T4. Denne produksjonsmetoden utkonkurrerte de gamle metodene enkelt ved å utgi seg for å være det samme «bare bedre» – for å bruke et argument fra den tiden. Så enkelt var det, at man ikke engang behøvde å henvise til produkt-tester mot de etablerte legemidlene. Man trengte ikke vise at det nye produktet var bedre – myndighetene i land etter land godtok industriens forklaring uten å kreve etterprøving og er fortsatt ett av meget få legemidler som ikke har fremlagt slikt bevis.

I Norge markedsføres syntetisk tyroksin som «Levaxin» av Takeda Nycomed og «Euthyrox» av Merck[2].

Medisinske artikler på norsk[rediger | rediger kilde]

Hypotyreose omtales i mange artikler i Tidsskrift for Den norske lægeforening[3]. Omtaler av mer generell karakter er:

  • Per Egil Hegge sitt arbeid med og bok om sine erfaringer med hypotyreose ble omtalt i egen artikkel i 2000[4].
  • Tidsskriftet hadde i 2002 en oppsummering av forskning på behandling av hypotyreose[5].
  • Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) om Prevalens av hypotyreose og hypertyreose i Nord-Trøndelag fra 2002[6].
  • Omtale av ”Subklinisk” thyreoideasykdom i 2002[7].
  • I 2005 kom en artikkel med gjennomgang av startdoser ved behandling av hypotyreose[8].
  • Undersøkelse av kombinasjonsbehandling med Levaxin og Liotyronin ble publisert i 2004[9].
  • Bente Bakke sin bok «Veien til et friskere liv» om erfaringer med hypotyreose, ble omtalt i 2011[10].

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Hypotyreose (lavt stoffskifte)». Pasienthåndboka.no. Besøkt 4. august 2007. 
  2. ^ Felleskatalogen: Levotyroksinnatrium
  3. ^ Søk på hypotyreose i Tidsskrift for Den norske legeforening gir 02.12.2012 111 treff: http://tidsskriftet.no/articlesearch?q=hypotyreose&source=mosez
  4. ^ Om: «Hegge PE. Så må du ikke stille spørsmål! Oslo: Cappelen, 2000.». N Husom: Stabukken som snudde Legeforeningen. Tidsskrift for Den norske legeforening Nr. 9 – 30. mars 2001 http://tidsskriftet.no/article/306241
  5. ^ E Haug: Behandling av hypotyreose. Tidsskrift for Den norske legeforening 2002; 122:935-7 Nr. 9 – 10. april 2002 http://tidsskriftet.no/article/520952
  6. ^ Artikkelen: Prevalens av hypotyreose og hypertyreose i Nord-Trøndelag av: T Bjøro* J Holmen Ø Krüger K Midthjell K Hunstad T Schreiner* L Sandnes H Brochmann T Schreiner i Tidsskrift for Den norske legeforening Nr. 10 – 20. april 2002 http://tidsskriftet.no/article/525702
  7. ^ Artikkelen ”Subklinisk” thyreoideasykdom av R Jorde. Tidsskrift for Den norske legeforening Nr. 9 – 10. april 2002 http://tidsskriftet.no/article/521189
  8. ^ M Bretthauer: Høy eller lav startdose med tyroksin? Tidsskrift for Den norske legeforening 2005; 125:2459 Nr. 18 – 22. september 2005 http://tidsskriftet.no/article/1255969
  9. ^ T Sundar: Hvordan behandle hypotyreose. Tidsskrift for Den norske legeforening 2004; 124:7 Nr. 1 – 8. januar 2004 http://tidsskriftet.no/article/947765
  10. ^ Omtale av boken: «Bente Bakke: Veien til et friskere liv. Kom forlag, 2011. ISBN 978-82-92496-99-2». P M Thorsby: For og om pasienter med thyreoideasykdom. Tidsskrift for Den norske legeforening, Nr. 2 – 24. januar 2012 http://tidsskriftet.no/article/2203827

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]