Separatisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Separatisme refererer til kampen for politisk løsrivelse fra en stat, med sikte på å etablere en ny, uavhengig stat for en befolkningsgruppe. Gruppen kan være definert av kulturelle, etniske eller religiøse kjennetegn som grunnlag for en nasjonal identitet.

Separatisme kan være knyttet til retten til nasjonal selvbestemmelse. Prinsippet fikk særlig betydning i tiden etter første verdenskrig, da det ble lagt til grunn for fredsslutningen og oppsplittingen av flernasjonale imperier i selvstendige nasjonalstater. Retten til nasjonal selvbestemmelse ble etter andre verdenskrig nedfelt i FN-pakten. Selv om hensikten her gjaldt kolonifrigjøring, kan påkallelse av prinsippet ligge til grunn for separatisme også fra allerede selvstendige stater.

Målet for separatisme kan være opprettelsen av en ny, selvstendig stat for den gruppen som kjemper for løsrivelse. Kurdiske grupperingers kamp for løsrivelse fra Tyrkia, Syria og i Irak, med mål å grunnlegge staten Kurdistan, er et eksempel på separatisme i en folkegruppe som befolker flere stater. Et annet eksempel er Tsjetsjenia, der enkelte ønsker løsrivelse fra Russland, eller Sri Lanka der grupper blant tamilene vil gjøre de tamilske områdene til en selvstendig stat.

Målet for separatister kan også være irredentisme, det vil si gjenforening med et annet land. Et eksempel på dette er nasjonalistiske grupperinger i Nord-Irland, som ønsker gjenforening med Republikken Irland.