Schwabacher

Fire formvarianter av gotisk skrift: fraktur (øverst), tekstur, rotunda og Schwabacher (nederst). Flere av bokstavene skiller seg markant fra den sør-europeiske antikvaskriften som er vanlig i dag. I schwabacher-stil gjelder dette særlig de store bokstavene A, H, S, Y og Z, samt de små k, s og y. Schwabacher er en stilvariant av gotisk skrift som oppstod i Tyskland på 1400-tallet. Skriften kjennetegnes av brede, tunge stammer og brukne buer, men til forskjell fra teksturen, Johann Gutenbergs gotiske trykkskrift med loddrette streker, var Schwabacher-bokstavene runde og brede. Skriften er oppkalt etter den vesle byen Schwabach i Bayern i Syd-Tyskland. Bokstavformene brukes fremdeles litt i tradisjonell bonde- og landsbydekor der.

Historikk

Hartmann Schedels Weltchronik fra 1493 ble trykket med schwabacher-skrift Gotisk skrift har brukne buer på samme måte som spissbuene innen gotisk arkitektur. Bildet viser forskjellen mellom buene i antikvaskriften øverst, der formene tilsvarer runde, romanske buer, og brukne buer hos de fire vanligste gotiske variantene. Schwabacher er den runde formen nest nederst. Etter at boktrykkerkunsten oppstod på midten av 1400-tallet, lagde de ulike trykkeriene sine egne trykkskrifter. Bokstavene ble formet, det vil si tegnet, skåret og støpt som løse blytyper, som etterlikninger av skrevne eller trykte forbilder fra forskjellige skrifttradisjoner som varierte stort mellom ulike geografiske regioner i Europa, men også mellom byer og trykkerier. Det viktigste skriftskillet gikk likevel mellom det latinske området sør for Alpene, der tidlige utgaver av våre dagers utbredte antikvaskrift var vanlig, og det gotiske nord. Schwabacher skal være brukt som trykkskrift første gang i ei bok utgitt i Augsburg i Bayern i 1472. Det var en bredere, rundere og mer løssluppen gotisk variant enn Gutenbergs sammentrykte og gitterpregde teksturskrift. Schwabacher ble også oppfattet som mer folkelig enn den stive «munkeskriften». Få år før 1520 ble frakturskriften konstruert som enda en av flere varianter av gotisk skrift. Den var tegnet som en stram og spenstig mellomting mellom rund schwabacher og rett tekstur. Frakturen ble i forskjellige utgaver den mest populære stilvarianten av de gotiske skriftene og var i bruk i over fire hundre år, helt til andre verdenskrig, særlig i tyskspråklige områder. Fraktur var også den vanlige trykkskriften i Norge til siste halvdel av 1800-tallet. Både fraktur og schwabacher er fremdeles dekorative skrifttyper, men brukes lite fordi tegnene skiller seg for mye fra dagens normalskrift. Begge er imidlertid tett forbundet med tysk kultur og boktrykkertradisjon og brukes i visse sammenhenger for å understreke det. Bokstavene i gotiske skrifttyper skiller seg markant fra den sør-euorpeiske antikvaskriften som er vanlig i dag. I schwabacher-stil gjelder dette særlig de store bokstavene A, H, S, Y og Z, samt de små k, s og y. Schwabacher bruker også lang s.

Se også

• Gotisk skrift
• Rotunda
• Fraktur

Eksterne lenker

• Kort historikk og eksempler på Schwabacher (på tysk)
• Mer om bakgrunnen til skriften (på tysk)
• Test Schwabacher-fonten

Commons: Kategori:Schwabacher – bilder, video eller lyd