Alfred de Musset

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Alfred de Musset
Alfred de Musset
Alfred de Musset
Født 11. desember 1810
Paris
Død 5. februar 1857 (46 år)
Paris
Yrke Forfatter, poet, dramatiker
Nasjonalitet Frankrike Frankrike
Språk Fransk
Periode Romantikken, 1800-tallet
Sjanger Romaner, poesi, drama
Debut Contes d'Espagne et d'Italie, 1829

Alfred de Musset (11. desember 18102. mai 1857) var en fransk forfatter, poet og dramatiker. Han regnes for å være en av de fremste blant de franske romantikerne. Sammen med sin poesi er han kjent for å ha skrevet den selvbiografiske La Confession d'un enfant du siècle («Bekjennelser av et barn i århundret») i 1836.[1]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Musset vokste opp i Paris som sønn av velbeslåtte adelige foreldre. Etter at han hadde tatt artium med glans startet han å studere jus og deretter medisin. Han var umotivert og opptrådte som en levemann og en bråmoden dikter, som fra 1828 vanket i Victor Hugos litterære krets «Cénacle».

Allerede i 1830 kom diktsamlingen Contes d'Espagne et d'Italie («Spanske og italienske fortellinger») i en formfullendt romantisk stil, full av eksalterte følelser. Etter at faren døde i en stor tyfusepidemi i 1832 besluttet han seg for å leve som forfatter, noe arven gjorde mulig.

I 1833 ble han kjent med den seks år eldre romanforfatteren George Sand og hadde et heftig, men kortvarig kjærlighetsforhold med henne. Forholdet tok slutt på en reise til Italia vinteren 1833/34: da han ble syk i Venezia. Fortellingen om den berømte kjærlighetsaffæren med George Sand, som varte 1833-1835, er fortalt fra hans synspunkt i den selvbiografiske romanen, La Confession d'un Enfant du Siècle, og fra hennes synspunkt i Elle et lui. Den dype krisen som dette utløste hos Musset inspirerte ham til å skrive dikt fylt med typisk romantisk «weltschmerz», utgitt samlet i 1835 og 1837 som Nuits («Netter»).

Musset skrev et teaterstykke allerede i 1830, som han etter fiaskoen med det første oppførte stykket La Nuit vénétienne («Den venetianske natten») planla bare for lesing, og publiserte i samlebind.

Hans mest kjente stykker er Les caprices de Marianne («Mariannes luner», 1833), Fantasio (1834), On ne badine pas avec l'amour («Man spøker ikke med kjærligheten», 1834) og Lorenzaccio (1833/34). Disse stykkene oppføres av og til fremdeles.

I tillegg til de tallrike teaterstykkene og lyrikken skrev Musset en rekke fortellinger. I 1838 fikk han en beskjeden, men lite tidskrevende bibliotekarstilling som sikret ham en grunninntekt.

1830-årene var Mussets store tid, allerede i 1840-årene forårsaket alvorlig sykdom og hyppige depresjoner at han skrev lite og flyktet inn i kjærlighetsaffærer og alkoholmisbruk, som igjen forverret helsetilstanden. Likevel mottok han Légion d'honneur og opplevde en svært vellykket oppføring av stykket Un Caprice i 1847. I 1852 ble han valgt inn i Académie française etter to forgjeves forsøk i 1848 og 1850. Det hjalp sikkert at han støttet Louis-Napoléon Bonapartes nye regime

Mussets dramatikk står seg fortsatt. Etter fiaskoen med det første stykket skrev han ikke lengre i henhold til den fremherskende romantiske teaterdoktrinen, men etter egne klassisistiske forestillinger. Disse viste seg å være mer fremtidsrettet enn stykkene til hans mer suksessrike samtidige konkurrent, Victor Hugo, som knapt spilles lengre.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Mussets Grav, byste av Jean-Auguste Barre (Père Lachaise)
Poesi
  • Contes d'Espagne et d'Italie, 1829
  • Un Spectacle dans un fauteuil, 1832
  • Poésies complètes, 1840
  • Poésies nouvelles, 1850
  • Les Nuits (Nuits de mai, d'août, d'octobre, de décembre), 1835–1837
  • Œuvres posthumes, 1860
Drama
  • La Nuit vénitienne, 1830; mislykket, fra dette tidspunkt og fram til 1847 ble hans drama utgitt, men ikke framført
  • André del Sarto, 1833
  • Les Caprices de Marianne, 1833
  • Lorenzaccio, 1833
  • Fantasio, 1834
  • On ne badine pas avec l'amour, 1834
  • La Quenouille de Barberine, 1835
  • Le Chandelier, 1835
  • Il ne faut jurer de rien, 1836
  • Un Caprice, 1837; første gang framført i 1847, og ble en stor suksess, noe som førte til at andre av hans stykker ble satt opp
  • Il faut qu'une porte soit ouverte ou fermée, 1845
  • On ne saurait penser à tout, 1849
  • Carmosine, 1850
  • Bettine, 1851
  • L'Âne et le Ruisseau, 1855
Romaner
  • La Confession d'un enfant du siècle, 1836.
  • Histoire d'un merle blanc, 1842.

Filmer[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Franskspråklig
  • Musset, Paul de (1877): Biographie d'Alfred de Musset, Paris, Lemerre, [tome XI de l'édition des œuvres complètes publiée par Lemerre]
  • Soupault, Philippe (1957): Alfred de Musset, Paris, Seghers
  • Schwarz, Henry Stanley (1931): Alfred de Musset : dramatiste, conteur, poète, New York, Prentice-Hall
  • Thomasseau, Jean-Marie (1986): Alfred de Musset, Lorenzaccio, Paris, Presses Universitaires de France
  • Toesca, Maurice (1970): Alfred de Musset ou l'amour de la mort, Paris, Hachette
  • Tieghem, Philippe Van (1969): Musset, Paris, Hatier
Tyskspråklig
  • Bahner, Werner (1960): Alfred de Mussets Werk. Eine Verneinung der bürgerlichen Lebensform seiner Zeit. Halle an der Saale: Verl. Sprache u. Literatur.
  • Fabig, Angelika (1976): Kunst und Künstler im Werk Alfred de Mussets. Heidelberg: Winter. (= Studia Romanica; 28) ISBN 3-533-02509-8
  • Guthmüller, Bodo (1973): Die Rezeption Mussets im Second Empire. Frankfurt am Main: Athenäum. ISBN 3-7610-0217-3
  • Kramer, Karin (1973): Alfred de Mussets Stellung zur Romantik. Göppingen: Kümmerle. (= Göppinger akademische Beiträge; 74) ISBN 3-87452-198-2

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tuohey, Robert T. (2006): «Chessville - Alfred de Musset: Romantic Player», Chessville.com

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Alfred de Musset – bilder, video eller lyd
Wikiquote-logo.svg Engelsk Wikiquote: Alfred de Musset – sitater