Sørlig blåvannymfe
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Sørlig blåvannymfe | |
|---|---|
 Hannen. Foto: Tobias Knab
|
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Coenagrion puella (Linnaeus, 1758) |
| Norsk(e) navn: | Sørlig blåvannymfe |
| Hører til: | blåvannymfer, Vannymfer, Øyenstikkere |
| Habitat: | i tilknytning til ferskvann |
| Utbredelse: | Europa, Nord-Afrika og vestlige Asia i det sørøstlige Norge langs kysten vest til Rogaland. |
Sørlig blåvannymfe (Coenagrion puella) er en vannymfe som tilhører familiegruppen blåvannymfer (Coenagrionidae).
Innhold |
[rediger] Utbredelse
Sørlig blåvannymfe er utbredt i Europa og Nord-Afrika, østover til sentral-Asia. Finnes i Danmark, og det syd-østlige Sverige og Finland. I sørøstlige Norge langs kysten, vest til Rogaland.
[rediger] Utseende
Kjønnene er ulike. Hannen har en karakteristisk tegning på det andre bakkroppsleddet. Hunnen utseende varierer.
Vingene holdes taklagt bak på kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 32 og 50 millimeter.
[rediger] Levevis
Nymfen lever i næringsrike dype vann i lavlandet, med rik vegetasjon.
Eggene legges på vannplanter, vanligvis under vannlinjen. Utviklingen tar 1-2 år. Nymfen overvintrer på vegetasjonen eller ved røttene. De voksne (imago) vannymfene finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe.
Flygetiden er fra mai til august.
Sørlig blåvannymfe har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte vannymfen blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.
[rediger] Bildegalleri
 Hannen kjennes på den karakteristiske tegningen på andre bakroppsledd.
Foto: James K. Lindsey
|
 Parringshjul.
Foto: Friedrich Böhringer
|
 Lunsjpause |
[rediger] Kilder
- Holmen, M. & H. Pedersen. 1995. Odonata i Danmark, foreløbig status 1995. Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 4
- Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9
[rediger] Eksterne lenker
- Sørlig blåvannymfe - www.nhm.uio.no/norodo/ - Et norskspråklig nettsted om norske øyenstikkere.
vannymfer (Zygoptera) — Epiprocta ( Anisozygoptera — øyenstikkere og libeller (Anisoptera) )
De norske øyenstikkere
Vannymfer
praktvannymfer (Calopterygoidea): — Blåvingevannymfe — Blåbåndvannymfe — metallvannymfer (Lestinoidea): — Vanlig metallvannymfe — Sørlig metallvannymfe — blåvannymfer (Coenagrioidea): — Elvevannymfe — Rød vannymfe — Rødøyevannymfe — Vanlig blåvannymfe — Måneblåvannymfe — Armert blåvannymfe — Nordisk blåvannymfe — Sørlig blåvannymfe — Variabel blåvannymfe — Stor blåvannymfe — Kystvannymfe
Øyenstikkere og libeller
mosaikkøyenstikkere (Aeshnoidea): — Fjelløyenstikker — Vanlig øyenstikker — Torvmoseøyenstikker — Takrørøyenstikker — Blågrønn øyenstikker — Brun øyenstikker — Trekkøyenstikker — Vårøyenstikker — Klubbeelveøyenstikker — Tangelveøyenstikker — kongeøyenstikkere (Cordulegasteridea): — Kongeøyenstikker — libeller (Libelluiodea): — Smaragdøyenstikker — Vanlig metalløyenstikker — Fjellmetalløyenstikker — Myrmetalløyenstikker — Nordlig metalløyenstikker — Gulflekket metalløyenstikker — Toflekkøyenstikker — Bred blålibelle — Firflekklibelle — Stor blålibelle — Liten blålibelle — Rødbrun høstlibelle — Vestlig høstlibelle — Sørlig høstlibelle — Gulvinget høstlibelle — Blodrød høstlibelle — Svart høstlibelle — Vannlilje torvlibelle — Grå torvlibelle — Liten torvlibelle — Østlig torvlibelle — Stor torvlibelle
