Hermann Höpker-Aschoff

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hermann Höpker-Aschoff
Født31. jan. 1883[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Herford
Død15. jan. 1954[2][3][4]Rediger på Wikidata (70 år)
Karlsruhe
BeskjeftigelseDommer (Bundesverfassungsgericht, 1951–1954), politiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av den tyske forbundsdagen (1st German Bundestag, 1949–1951)
  • medlem av riksdagen under Weimarrepublikken
  • delegat i Prøyssens parlament
  • dommer ved forfatningsdomstolen (1951–1954) Rediger på Wikidata
Utdannet vedFriedrich-Schiller-Universität Jena
PartiDeutsche Demokratische Partei
Freie Demokratische Partei
NasjonalitetTyskland
GravlagtFriedhof Hermannstraße

Hermann Höpker-Aschoff (født 31. januar 1883 i Herford, død 15. januar 1954 i Karlsruhe) var en tysk og prøyssisk jurist og liberal politiker (DDP, FDP). Han var bl.a. finansminister i Preussen og den første presidenten for Bundesverfassungsgericht, Tysklands forfatningsdomstol.

Liv[rediger | rediger kilde]

Hermann Höpker-Aschoff studerte jus og sosialøkonomi i Jena, og virket som professor ved Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität.

Fra 1921 til 1932 var han medlem av den prøyssiske landdagen. Han var Preussens finansminister fra 18. februar 1925 til 20. februar 1932 (Preußenschlag). Sammen med statsminister Otto Braun og kirkeminister Carl Heinrich Becker deltok han i forhandlingene med Den hellige stol om Preussenkonkordatet i 1929. Etter avsettelsen av den prøyssiske regjeringen i 1932 forhandlet han på vegne av den avsatte regjeringen med riksregjeringen forgjeves om en gjenopprettelse av den forfatningsmessige orden. Fra 1930 til 1932 var han også medlem av den tyske Riksdagen.

Fra 1940 var han sjefsjurist og leder av avdeling 6 (senere også avdeling 5) i Haupttreuhandstelle Ost som var ansvarlig for plyndringen av det okkuperte Polens stats- og privatformue.

Etter andre verdenskrig hørte han til grunnleggerne av FDP i Westfalen og tok initiativ til opprettelsen av høyskolen for kirkemusikk i Herford. Han var medlem av Tysklands parlamentariske råd i 19481949. Han var tilhenger av en sentralistisk politikk, og preget i vesentlig grad den tyske finanslovgivningen i etterkrigstiden, bl.a. blir den uavhengige stillingen til Deutsche Bundesbank i stor grad tilskrevet ham. Höpker Aschoff var innvalgt i Forbundsdagen fra 1949 til 1951, da han ble utnevnt til president for Bundesverfassungsgericht. Denne stillingen innehadde han til sin død i 1954.

Höpker-Aschoff var æresborger av hjembyen Herford. 19. januar 1954 ble han æret med en statsakt i den tyske Forbundsdagen.

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

  • Geld und Gold, Fischer, 1939.
  • Geld und Währungen, Kohlhammer, 1948.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000403, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id höpker-aschoff-hermann, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Grunnleggende data om medlemmene av Forbundsdagen, katalogkode 11000927, besøkt 13. april 2018[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Thomas Aders, Die Utopie vom Staat über den Parteien: Biographische Annäherungen an Hermann Höpker-Aschoff (1883–1954), 1994.
  • Frank Spieker, Hermann Höpker-Aschoff – Vater der Finanzverfassung, Diss., Duncker & Humblot, Berlin, 2004.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]