Bundesverfassungsgericht
| Bundesverfassungsgericht | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 Domstolens bygning i Karlsruhe | |||
| Stiftet | 1951 | ||
| Land | Tyskland | ||
| Hovedkontor | Karlsruhe (1969–) Schlossbezirk rettslokale | ||
| Daglig leder | Stephan Harbarth | ||
| Nettsted | www.bundesverfassungsgericht.de (de, en) | ||
 Bundesverfassungsgericht 49°00′45″N 8°24′06″Ø | |||
Bundesverfassungsgericht (BVerfG) er den føderale forfatningsdomstolen i Tyskland, opprettet 28. september 1951. Domstolen er ett av fem faste organer opprettet med hjemmel i den tyske forfatningen, kalt Grundgesetz. De øvrige faste forfatningsorganer er Tysklands president, Forbundsdagen, forbundsregjeringen og Forbundsrådet.
Domstolen må ikke forveksles med Tysklands fem føderale høyesteretter for ikke-konstitusjonelle spørsmål. Disse er Bundesgerichtshof (også i Karlsruhe), Bundesverwaltungsgericht (Berlin), Bundessozialgericht (Kassel), Bundesfinanzhof (München) og Bundesarbeitsgericht (Kassel).
Domstolens oppgaver[rediger | rediger kilde]
 |
|
Generelt om domstolens rolle[rediger | rediger kilde]
Forfatningsdomstolen har som oppgave å verne om Grunnloven (tysk: «Grundgesetz»).[1] Avgjørelsene har politisk virkning forsåvidt som de setter grenser for Statens maktutøvelse. Domstolen gjør imidlertid ingen vurdering av hva som er politisk hensiktsmessig, men forholder seg kun til Grunnlovens bestemmelser. Domstolen ble etablert i forbindelse med vedtakelsen av Grunnloven i 1949, og var da en nyskapning sammenliknet med Weimarrepublikkens statsorganer.[2] Den opptrer selvstendig innenfor sitt område og inngår ikke i den ordinære instansordning.
Konkret normkontroll[rediger | rediger kilde]
Forfatningsdomstolen vil avsi dom når en av de øvrige domstoler i landet er i tvil om hvorvidt en lov er i samsvar med grunnloven og forelegger spørsmålet for Forfatningsdomstolen i forbindelse med saken.[3][4] Dette kalles konkret normkontroll, idet normen (gjerne en lov) måles mot Grundgesetz i den konkrete sak.
Tvister mellom samfunnssorganer[rediger | rediger kilde]
Et annet område er å avgjøre tvister om rettigheter og plikter etter grunnloven mellom de føderale statsorganer, herunder mellom partifraksjoner i Forbundsdagen (organstrid, tysk: Organstreitigkeiten).[5] Videre avsier den dom i saker om føderal lov er i samsvar med grunnloven, når saken reises på generelt grunnlag (abstrakt normkontroll).[6] Et særlig område for den abstrakte normkontroll er når det oppstår tvil om den føderale lovgivningsmakt kan gripe inn med føderal lov for å utjevne ulikheter mellom delstatenes lover.[7] Slik lovgivning kan komme i stand for å ivareta likeverdige levevilkår i forbundsrepublikken og for å bevare Tyskland som en juridisk og næringsmessig enhet.
Videre avgjør Forfatningsdomstolen tvister og uenighet om rettigheter og plikter mellom forbundsrepublikken og delstatene.[8] Domstolen dømmer også i andre offentligrettslige spørsmål mellom Forbundsrepublikken og delstatene, mellom delstatene eller internt i en delstat, når det ikke finnes andre muligheter for å avgjøre spørsmålet.[9]
Grunnlovsklager[rediger | rediger kilde]
Forfatningsdomstolen må også behandle saker som reises av enhver borger og som innebærer en påstand om brudd på en av hans eller hennes grunnleggende samfunnsrettigheter eller rettigheter etter grunnloven[10][4] Slike saker kalles grunnlovsklager (tysk: Verfassungsbeschwerde). Også kommuner kan reise sak dersom Staten truer det kommunale selvstyre på nærmere bestemte områder.[11]
Andre spørsmål[rediger | rediger kilde]
Endelig dømmer Forfatningsdomstolen i saker hvor det påstås at noen motarbeider den frihetlig-demokratiske grunnordningen[4] (for eksempel presse og forsamlingsfrihet),[12] saker om partiforbud,[13] om godkjenning av valg[14] og i saker mot Forbundspresidenten og mot dommere.[15]
Enkeltavgjørelser[rediger | rediger kilde]
Partiforbud[rediger | rediger kilde]
- Det nazistiske Sozialistische Reichspartei ble 23. oktober 1952 forbudt og Den frihetlig-demokratiske grunnordningen ble definert. (BVerfGE 2, 1)
- Kommunistische Partei Deutschlands ble forbudt 17. august 1956. (BVerfGE 5, 85)
- Forbundsregjeringen vedtok i 2001 med tiltredelse av Forbundsdagen og Forbundsrådet å reise sak for Forfatningsdomstolen med sikte på å forby det nynazisiske partiet NPD. Saken ble stanset av et tilstrekkelig mindretall i Forfatningsdomstolen da noen av de vitner som skulle føres, viste seg å være informanter for myndighetene.[16][17]En slik forutgående etterforskning var til hinder for at saken kunne fortsette.(BVerfGE 107, 339).
Galleri[rediger | rediger kilde]
-
Dommerne Grimm, Heussner og Böchenförde i domstolens antrekk (1989), foto fra Deutsches Bundesarchiv -
Forfatningsdomstolens andre avdeling i virksomhet i 1989, foto fra Deutsches Bundesarchiv
Presidentens plassering i rangordningen[rediger | rediger kilde]
Presidenten i forfatningsdomstolen er i rangordning nummer fem blant Tysklands ledere, etter Tysklands president, presidenten i Forbundsdagen, forbundskansleren og presidenten i Forbundsrådet.
Organisering av domstolen[rediger | rediger kilde]
Forfatningsdomstolen består av seksten dommere. Halvparten av dommerne velges av et særlig utvalg i Forbundsdagen og den andre halvparten av Forbundsrådet, hver med to tredjedels flertall. Dommerne velges for 12 år av gangen og kan ikke gjenvelges. Domstolen fatter avgjørelser i avdeling kalt Senat, eller et mindre utvalg, et såkalt Kammer. Muntlige forhandlinger finner bare sted i senatene, ikke i kamrene.
Domstolen blir satt med to senater, hver med åtte medlemmer. Visepresidenten er leder av Første Senat og presidenten av Andre Senat. Ansvaret for forfatningstvister og normkontroll er fordelt på begge senater. I alle andre spørsmål avgjør utelukkende Andresenatet.
I begge senater (avdelinger) finnes det flere kamre med tre medlemmer. Kamrene avgjør fremfor alt om en sak skal tas opp til realitetsprøving. Ved et avslag er saken ferdig. Et kammer kan fatte avgjørelse i forfatningstvister i klare saker. I saker av grunnleggende karakter behandles saken av senatet.
Domstolen avgjør saker i plenum når et senat vil avvike fra det andre senatets rettsoppfatning.
Forfatningsdomstolen kan ikke instrueres av andre forfatnings- eller forvaltningsorganer som for eksempel et departement.
Lokalisering[rediger | rediger kilde]
Domstolen har sete i Karlsruhe og dermed i trygg avstand til de øvrige forfatningsorganer i Berlin (og tidligere Bonn før Tysklands samling i 1990). Domstolen er som andre forfatningsorganer i Tyskland omgitt av et «fredet» område, der for eksempel demonstrasjoner kun kan forekomme i begrenset utstrekning. Den er beskyttet av Bundespolizei som er det føderale politiet.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Forfatningsdomstolens internettside: Aufgabe des Bundesverfassungsgerichts besøkt 26. mai 2014
- ^ Bundeszentrale für politische Bildung: Informationen zur politischen Bildung Nr. 261/2011 kapittel Weimarer Verfassung besøkt 26. mai 2014
- ^ Grundgesetz artikkel 100
- ^ a b c Melchior: Staatsrecht leicht gemacht (2010) ISBN 3874402770
- ^ Grundgesetz artikkel 93 avsnitt 1
- ^ Grundgesetz artikkel 93, avsnitt 2
- ^ Grundgesetz artikkel 93 avsnitt 3, jf artikkel 72 avsnitt 2.
- ^ Grundgesetz artikkel 93 avsnitt 3.
- ^ Grundgesetz artikkel 93 avsnitt 4
- ^ Grundgesetz artikkel 20, avsnitt 4, artikkel 33, 38, 101, 103 og 104
- ^ Grundgesetz artikkel 28
- ^ Grundgesetz artikkel 18
- ^ Grundgesetz artikkel 21
- ^ Grundgesetz artikkel 41, avsnitt 2
- ^ Grundgesetz artikkel 61, avsnitt 2 og artikkel 99
- ^ Bundeszentrale für politische Bildung: NPD-forbudsdebatten
- ^ BVG's avgjørelse i NPD-saken
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Federal Constitutional Court of Germany – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Tyske føderale domstoler | ||
|---|---|---|
 | Føderale høyesteretter | |
| Føderale spesialdomstoler | ||
| Føderal forfatningsrett | ||