Vicomte

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Vicomte er en arvelig høyadelig tittel i flere europeiske land. En vicomte er normalt rangert under grever/jarler, og over baroner.

Ordet kommer fra latin vicecomes via gammelfransk visconte, som betyr «visegreve»^[1]. Tidlige vicomter fikk normalt tittelen tildelt på livstid, slik at de fikk en greves privilegier uten at dette gikk i arv. Etter hvert ble tittelen arvelig, og privilegiene var normalt mindre enn de en greve eller jarl fikk.

I Nederland, Belgia og Tyskland har man brukt tittelen borggreve med tilsvarende rang.

[rediger] Referanser

1. ^ Formen visegreve brukes noen ganger på norsk, men finnes ikke i Bokmålsordboka; se «visegreve» og «vicomte».