Reichsbürgerbewegung

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Representanter for riksborgerbevegelsen Rüdiger Hoffmann og Helmut Buschujew foran Riksdagsbygningen i Berlin i 2014. Plakatens tekst Befreiung von EU-Faschismus («Frihet fra EU-fascismen») er fulgt av en henvisning til GG (Grundgesetz) Artikkel 146. Grunnlovsbestemmelsen gir hjemmel til å skrive en ny forfatning i landet når folket har blitt enige om det i en fri beslutning. Riksborgerbevegelsen hevder at Tyskland ikke har noen forfatning, fordi den er kalt «grunnlov». Dette blir tilbakevist som en påstand uten juridisk grunnlag. I 1949 ønsket man ikke å ødelegge håpet om en snarlig gjenforening ved å bruke ordet «forfatning». Weimarforfatningen ble uansett opphevet ved at grunnloven trådte i kraft.[1][2]

Reichsbürgerbewegung (tysk for «riksborgerbevegelsen» eller «bevegelsen for borgere av riket») er en sammensatt, politisk bevegelse i Tyskland som består av enkeltindivider, organisasjoner og sektliknende smågrupper av konspirasjonsteoretikere og høyreekstremister som ikke anerkjenner Forbundsrepublikken Tyskland. Meningene til ulike grupper av «riksborgere» varierer, men kjerneideologien er antisemittisk, historierevisjonistisk og demokratifiendtlig. Bevegelsen benekter holocaust, nazistenes systematiske utryddelse av jøder under krigen.[3][4][5][6]

De første gruppene oppsto i 1980-årene, men vokste seg større i 2010-årene.

Bundesamt für Verfassungsschutz, den tyske sikkerhetstjenesten på nasjonalt og delstatlig nivå, regnet med at Reichsbürgerbewegung talte omkring 21 000 personer i 2021. Av disse ble fem prosent, omkring 1 150 personer, regnet som høyreekstreme, og ti prosent, omkring 2 100 personer, regnet som orientert mot vold.[7]

I en politiaksjon mot et medlem av Reichsbürger-bevegelsen i 2016, mistet en politibetjent livet.[8] I desember 2022 aksjonerte 3000 tyske politifolk mot nettverket i 11 delstater og arresterte 25 medlemmer av bevegelsen, mistenkt for å forberede statskupp i Tyskland, deriblant Birgit Malsack-Winkemann, dommer og tidligere politiker for Alternative für Deutschland i Forbundsdagen, Maximilian Eder, tidligere NATO-general, og Heinrich XIII. prins Reuß, eiendomsmegler.[9]

Hovedpunkter i ideologien[rediger | rediger kilde]

Forbundsrepublikken hevdes ikke å eksistere[rediger | rediger kilde]

Medlemmer av bevegelsen mener at Forbundsrepublikken Tysklands ikke eksisterer. Det er uklart om de mange enkeltpersoner og grupper vil tilbake til keiserriket, Weimarrepublikken eller den nasjonalsosialistiske periode, det såkalte tredje rike, eller om de vil videre til en ny stat.[10][11]

Deutsches Reich hevdes fortsatt å bestå[rediger | rediger kilde]

Gruppene i riksborgerbevegelsen hevder at den tyske grunnloven fra 1949, Grundgesetz er en fortsettelse av krigen mot Deutsches Reich, den offisielle betegnelse på Tyskland fra 1871 til 1945. Videre er Tysklands regjering en statutt som seierherrene etter andre verdenskrig har påtvunget det tyske folk.[3][12][11]

Ideologiens utstrekning[rediger | rediger kilde]

Ideologien anses som et alltysk fenomen. Grupperinger og enkeltpersoner truer personer eller institusjoner i hele landet, og dessuten i Østerrike.[11]

Kjernen er høyreekstrem[rediger | rediger kilde]

Ideologien er i sin kjerne høyreekstrem, og knytter seg til bestemte enkeltpersoner og grupperinger.[11] Ett eksempel er Peter Pitzek, som i 2020 kalte seg «konge av Tyskland». Han klarte å overtale flere titalls personer til å slå seg ned på en eiendom i Wittenberg. I tillegg fikk han dem til å donere store pengesummer til ham, til sammen flere millioner euro. Pitzek sonet ett år i fengsel for svindel, mens pengene ikke ble funnet.[12]

Tilknyttede fenomener[rediger | rediger kilde]

Ideologien har tilknytningspunkter til høyreorienterte esoteriske tankebaner. En ide om det fortsatte livet til Deutsches Reich passer med dette. Den følges av konspirasjonsteorier og völkisk kritikk av kapitalisme. Likeledes vil ethvert uttrykk for utenforskap i forholdet til forbundsrepublikken, være av interesse for ideologiens protagonister.[11] Tilhengerne av ytre høyre-fenomener som «riksborgerne» og «QAnon» kan også ha verdimessige forbindelser til nyåndelighet, new age og miljøer som fokuserer på individualitet og alternative syn[klargjør] og har en konspirasjonsteoretisk mistillit til offentlige forklaringer.[13]

Mål og midler[rediger | rediger kilde]

Riksborgerbevegelsens mål er ifølge Verfassungsschutz i Brandenburg å delegitimere Forbundsrepublikken Tyskland og å spre forvirring. Som en konsekvens av sitt syn nekter tilhørerne av bevegelsen å betale skatt, og vil ikke underordne seg tysk lovgivning. De utsteder egne pass og førerkort i sin fantasistat, og kaller seg selv ministre i ulike regjeringer. De første gruppene oppsto i 1980-årene, og vokste seg større i 2010-årene.[3] Bevegelsen ble ytterligere radikalisert under koronapandemien.[14][15][11]

De hevdes å ha en rikskansler i eksil og en eksilregjering. De drømte om en dag å gjenvinne makten og likvidere «jøden Merkel».[6][trenger bedre kilde]

Betegnelse og sammensetning[rediger | rediger kilde]

«Riksborgere» (tysk: Reichsbürger) er begreper som er brukt om tilhengerne. De har tidvis dannet «riksregjeringer» (tysk: Reichsregierungen). «Riksborgerne» utgjør ingen homogen gruppe og har tidvis ligget i konflikt med hverandre. Noen anser seg som overbeviste nynazister. Andre vil gjeninnføre Deutsches Reich etablert etter Tysklands samling i 1871, med en uklar avgrensning mot det eksisterende demokratiske samfunn. Noen har blant annet utstedt falske passe og førerkort for borgere av "Deutsches Reich". Atter andre tror at Adolf Hitler med nære medarbeidere, egentlig rømte, og fløy med Reichsflugsscheiben (flyvende rikstallerkner, UFOer) til Antarktis, og fortsatt lever der. En prominent tilhenger av bevegelsen har vært den tidligere RAF-terrorist Horst Mahler og hans tidligere livsledsager advokat Sylvia Stolz. De har vært noe kontakt mellom bevegelsen og partiet Alternative für Deutschland (AfD). AfD deler ikke bevegelsens syn på de demokratiske institusjonene.[3][10][16]

Bevegelsen ligner Sovereign citizen movement som hovedsakelig finnes i USA og oppstod i 1970-årene. I Europa er store, anti-stat bevegelser relativt nytt. I Europa har høyreekstreme grupper stort sett vært preget rasisme, nasjonalisme og hvit makt.[17]

Omfang[rediger | rediger kilde]

Bundesamt für Verfassungsschutz regnet for 2021 med at Reichsbürgerbewegung talte omkring 21 000 medlemmer. Av disse ble 5 %, omkring 1 150 regnet som høyreekstreme, og 10 %, det vil si omkring 2 100 regnet som orientert mot vold.[7] Verfassungsschutz beregnet for den samme periode at den totale høyreekstreme bevegelse utgjorde omkring 33 900 mennesker. Av disse regnet etaten med at omkring 13 500 var i stand til å begå voldelige handlinger. Etaten vurderte den høyreekstreme bevegelse som den største trussel mot landets frihetlig-demokratiske grunnordning.[7]

Politiaksjoner[rediger | rediger kilde]

2016 og 2017[rediger | rediger kilde]

I oktober 2016 åpnet Adrian Ursache, medlem av bevegelsen og kjent som tidligere «Mister Germany»,[12]ild mot politiet under en ransakelse i nærheten av Nürnberg. Ursache hadde erklært sin eiendom som en suveren stat, og skjøt mot politimenn som tok seg inn. En politibetjent døde og en annen ble alvorlig skadet. I 2017 ble det gjennomført omfattende husundersøkelser hos en av gruppene. Ifølge Tysklands riksadvokat var det på det tidspunkt planlagt omfattende angrep mot politifolk, asylsøkere og personer som tilhørte det jødiske samfunn.[3]

2022[rediger | rediger kilde]

Den antatte leder av rådet i den sammensvergelsen som ble avdekket i 2022, Heinrich XIII. prins Reuß. Fotografi fra 2018.

I april 2022 gikk politiet til aksjon mot en celle på fem personer som hadde planlagt å kidnappe helseministeren og avsette landets regjering.[17]

Den 7. desember 2022 aksjonerte 3000 politibetjenter mot flere grupper i landet; gruppene var mistenkt for å delta i eller støtte en terroristisk sammensvergelse. Politiet arresterte 25 personer, hvorav 22 tyske statsborgere var antatte medlemmer av gruppen. Tre av de arresterte, hvorav en russisk statsborger og to tyske, var mistenkt for å støtte denne gruppen. Mistanke om støtte til sammensvergelsen rettet seg mot ytterligere 27 personer. Arrestasjonene ble foretatt i delstatene Baden-Württemberg, Bayern, Berlin, Hessen, Niedersachsen, Sachsen, Thüringen og dessuten i Østerrike (Kitzbühel) og Italia (Perugia).[18][19][20]

Gruppen ble ifølge riksadvokaten styrt av et «råd». Rådets antatte leder var Heinrich XIII. prins Reuß (født 1951). Han skal være etterkommer av huset Reuss i Thüringen.[19][21][22] Rådet har holdt hemmelige møter, senest siden 2021. Det var organisert som en regjering, med fagområder som justis, utenriks og helse. Formålet var å kunne regjere etter en fremtidig maktovertakelse i landet. Ansvarlig for justisområdet var dommer i Berlin Birgit Malsack-Winkemann, tidligere medlem av Forbundsdagen for AfD.[18]

Tilsluttet rådet var en militær gren. Den antatte militære leder var Rüdiger von Pescatore, en pensjonert offiser og tidligere kommandant for spesialstyrken fallskjermbataljon 251. Ifølge riksadvokaten hadde den militære gren som oppgave å skaffe våpen, kommunikasjonsutstyr, drive skyteøvelser og rekruttering av ytterligere medlemmer til gruppen. Rekrutteringsarbeidet var først og fremst rettet mot det tyske forsvaret og politiet. Også den tidligere fallskjermjegeren Peter Wörner var blant de arresterte, og ifølge VG en del av bevegelsens militære gren. Wörner og hadde i mange år drevet trening i Norge.[23][24][18]

Det ble utført ransakelser på 130 steder, blant annet i Berlin (Wannsee), Thüringen (Bad Lobenstein), Baden-Württemberg og Sachsen (Erzgebirge). Planene omfattet angrep på Riksdagsbygningen og på energiforsyningen for å spre inntrykket av en borgerkrig.[19][25][18]

Professor Tore Bjørgo uttalte at det uvanlige var omfanget og at fremstående personer og personer med militær spesialtrening var involvert. Bjørgo uttalte at kupplanene neppe ville ført frem, men at det trolig ville ført til voldelige konfrontasjoner.[19]

2023[rediger | rediger kilde]

Den 22. mars 2023 gjennomførte politiet husransakelser hos 19 personer. I en husransakelse i Reutlingen, Baden-Württemberg skjøt en person mot politiet og skadet en betjent i armen.[26]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Art 146 GG - Einzelnorm». www.gesetze-im-internet.de. Besøkt 7. desember 2022. 
  2. ^ «Die »Reichsbürger«: Überzeugungen, Gefahren und Handlungsstrategien» (PDF). Amadeu Antonio Stiftung. Besøkt 8. desember 2022. 
  3. ^ a b c d e «Reichsbürgerbewegung». bpb.de (tysk). Bundeszentrale für politische Bildung. Besøkt 7. desember 2022. 
  4. ^ Kolberg, Marit (7. desember 2022). «Kupp i Tyskland: Var Reichsbürger-bevegelsens planer en reell trussel?». NRK. Besøkt 7. desember 2022. 
  5. ^ Rathje, Jan (2021). «For Reich and Volksgemeinschaft—Against the World Conspiracy: Antisemitism and Sovereignism in the Federal Republic of Germany Since 1945». Antisemitism Studies. 1. 5: 100–138. ISSN 2474-1817. Besøkt 7. desember 2022. 
  6. ^ a b Klikauer, Thomas (21. oktober 2018). «German government investigates anti-Semitism». Ethnic and Racial Studies. 13 (engelsk). 41: 2337–2343. ISSN 0141-9870. doi:10.1080/01419870.2018.1487568. Besøkt 7. desember 2022. 
  7. ^ a b c «Presse». BundesamtfuerVerfassungsschutz (tysk). Besøkt 11. desember 2022. 
  8. ^ Deutsche Welle 23. oktober 2017: Reichsbürger trial: Man sentenced to life for murder
  9. ^ «De anerkjenner ikke Tyskland og selv nynazister ser ned på kuppmakerne». www.aftenposten.no. 7. desember 2022. Besøkt 7. desember 2022. 
  10. ^ a b Landwehr, Claudia (2020). «Backlash against the procedural consensus». The British Journal of Politics and International Relations. 4 (engelsk). 22: 598–608. ISSN 1369-1481. doi:10.1177/1369148120946981. Besøkt 7. desember 2022. 
  11. ^ a b c d e f «Die »Reichsbürger«: Überzeugungen, Gefahren und Handlungsstrategien» (PDF). Amadeu Antonio Stiftung. 2014. s. 4. Besøkt 8. desember 2022. «Side 4: Unklar sind sich die unzähligen Einzelpersonen und Gruppierungen allerdings darüber, ob sie zum Kaiserreich, der Weimarer Republik oder dem »Dritten Reich« zurück wollen – oder gleich auf einen neuen Staat setzen sollen.» 
  12. ^ a b c Sarteschi, Christine M. (1. september 2021). «Sovereign citizens: A narrative review with implications of violence towards law enforcement». Aggression and Violent Behavior (engelsk). 60: 101509. ISSN 1359-1789. PMC 7513757 Åpent tilgjengelig. PMID 32994748. doi:10.1016/j.avb.2020.101509. Besøkt 7. desember 2022. 
  13. ^ NRK Verdibørsen 10. dsember 2022: Ytre høyre og QAnon finner veien til yogamatta (samtale fra 2021)
  14. ^ «What is Germany's 'Reichsbürger' movement? – DW – 12/07/2022». dw.com (engelsk). Besøkt 7. desember 2022. «The Reichsbürger underwent radicalization during the COVID-19 pandemic when they gained traction from the "Querdenker" movement and refused to adhere to any restrictions imposed by authorities they do not recognize.» 
  15. ^ «Germany puts Querdenker group under observation – DW – 04/28/2021». dw.com (engelsk). Besøkt 7. desember 2022. 
  16. ^ Keil, Jan-Gerrit (1. august 2021). «Zur Abgrenzung des Milieus der „Reichsbürger“ – Pathologisierung des Politischen und Politisierung des Pathologischen». Forensische Psychiatrie, Psychologie, Kriminologie. 3 (tysk). 15: 255–273. ISSN 1862-7080. PMC 8215309 Åpent tilgjengelig. doi:10.1007/s11757-021-00668-7. Besøkt 7. desember 2022. 
  17. ^ a b Pantucci, Raffaello (2022). «Extreme Right-Wing Terrorism and COVID-19 – A Two-Year Stocktake». Counter Terrorist Trends and Analyses. 3. 14: 17–23. ISSN 2382-6444. Besøkt 7. desember 2022. 
  18. ^ a b c d «Der Generalbundesanwalt - Aktuelle Pressemitteilungen - Festnahmen von 25 mutmaßlichen Mitgliedern und Unterstützern einer terroristischen Vereinigung sowie Durchsuchungsmaßnahmen in elf Bundesländern bei insgesamt 52 Beschuldigten». www.generalbundesanwalt.de. Arkivert fra originalen 21. desember 2022. Besøkt 7. desember 2022. 
  19. ^ a b c d Tvegård, Anders (7. desember 2022). «Politiaksjon mot høyreekstreme miljøer i Tyskland». NRK. Besøkt 7. desember 2022. 
  20. ^ «Reichsbürger-Razzia: Wer ist Birgit Malsack-Winkemann?». www.t-online.de (tysk). 7. desember 2022. Besøkt 7. desember 2022. 
  21. ^ «Heinrich XIII. Reuß festgenommen: Wer ist der Prinz, der Scholz ersetzen wollte?». euronews (tysk). 7. desember 2022. Besøkt 7. desember 2022. 
  22. ^ «German police raids target group accused of far-right plot to overthrow state». the Guardian (engelsk). 7. desember 2022. Besøkt 7. desember 2022. 
  23. ^ «I årevis har tyskeren arrangert overlevelseskurs i Norge – nå er han pågrepet for kuppforsøk». www.vg.no. Besøkt 11. desember 2022. 
  24. ^ «Key figures behind alleged far-right plot to overthrow the German government». the Guardian (engelsk). 7. desember 2022. Besøkt 7. desember 2022. 
  25. ^ tagesschau.de. «Bundesweite Razzia wegen geplanten Staatsstreichs». tagesschau.de (tysk). Besøkt 7. desember 2022. 
  26. ^ tagesschau.de. «"Patriotische Union": Schüsse bei neuer "Reichsbürger"-Razzia». tagesschau.de (tysk). Besøkt 22. mars 2023. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Reichsbürgerbewegung&oldid=23894597»