Rød fluesopp
| Rød fluesopp | |
|---|---|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Amanita muscaria (L. : Fr.) Lam., 1783 |
| Norsk(e) navn: | rød fluesopp |
| Hører til: | fluesopper, skivesopper, sopper |
| Habitat: | løvskog og barskog, eller steder med bjørk og gran i nærheten |
| Utbredelse: | Europa og Amerika |
Rød fluesopp er en stilksporesopp av slekten Amanita. Navnet kommer fra dens bruk som insektmiddel, men dens bruk som hallusinogent rusmiddel er kjent langt tilbake i historien.
Innhold |
[rediger] Kjennetegn
Rød fluesopp er en velkjent sopp. Når den er fullt utvokst, er hatten fra ca. 12–15 cm i diameter, i sjeldne tilfeller opp til 30 cm. Den har en særpreget blodrød farge, som gradvis går over til gul med alderen. De hvite flekkene rundt er restene etter membranet (velum) som omslutter soppen når den er i et tidlig stadium. Stammen er hvit, 5–20 cm i lengde og har et kolbeaktig fundament som bærer restene av det ovennevnte sløret.
[rediger] Habitat
Rød fluesopp lever i symbiose med trær, og vokser på røtter i forskjellige løv- og barskoger. Den trives oftest best sammen med bjørk eller gran. Den forekommer også utenfor skogen, for eksempel i parker og andre plasser der det finnes trær i nærheten. I tillegg er dette en sopp som enkelt kan importeres til andre land og inngå symbiose med andre tresorter. Den finnes i hele Norge.
[rediger] Varieteter
Varieteter som ligner utseendemessig på arten Amanita muscaria finnes, hvor forskjellen hovedsakelig ligger i fargen:
- var. alba er hvit og forekommer i de nordligste delene av Nord-Amerika
- var. flavivolvata er rød, med gule vorter, og forekommer fra sydlige Alaska til Andes-regionen i Colombia.
- var. formosa (lite utforsket Europeisk var.) er orange-gul.
- var. guessowii er gul til orange, med senter av hatten mer orange/rødaktig enn rundt kanten. Forekommer i de nordligste delene av Nord-Amerika
- var. persicina varierer mellom rosa og orange med svake eller ingen rester av av membranet på stammen eller kolben
- var. regalis er leverbrun og har gule vorter (Nå listet som egen art, brun fluesopp (Amanita regalis).
[rediger] Kjemi
Den inneholder flere hallusinogene og potente stoffer: ibotensyre, muskimol, muskazon og muskarin, hvor muskimol er den mest betydningsfulle. Muskarin, som ble oppdaget i 1869, var lenge antatt å være det hallusinogene virkestoffet. Dette ble avkreftet da forskere på 60-tallet fant ut at det var ibotensyre og muskimol. Forgiftningen synes å arte seg forskjellig fra individ til individ. I tillegg varierer innholdet av de forskjellige stoffene fra sopp til sopp, samt når på året de er plukket. De typiske symptomene på forgiftning er:
- sanseforvrengninger (i doser fra 12 til 28 tørkede gram)
- problemer med å skille mellom en dimensjon fra en annen[trenger referanse] (i doser fra 20 til 30 tørkede gram)
- visuelle forstyrrelser (alver, troll, ulogisk verden, fremtidshendelser, mektige vesen) (i doser fra 10 til 30 tørkede gram)
- nedsatt evne til å skille mellom store og små ting (små gjenstander kan oppleves som enorme) (i doser fra 10 til 30 tørkede gram)
- muskelkramper, rykninger, slevete (spist fersk eller i høye doser [1]) (1. i doser fra 15 til altfor mange tørkede gram)
- intens varme i kroppen, svette, kaldsvette (spist fersk eller i høye doser)
- ekstrem energi (i ekstremt høye doser)
- mye energi (i doser fra 5 til til 13 tørkede gram)
- økt sexlyst (i doser fra 3 til 9 tørkede gram)
- godt humør (i doser fra 3 til 9 tørkede gram)
- finere og renere hud (i doser fra 1 til 5 tørkede gram over noen dager)
- følelse av zen (i doser fra 3 til 9 tørkede gram)
- aggresivitet (i ekstremt høye doser fra 30 eller flere tørkede gram)
Full liste på Amanita Vault Effects og Amanita Experience Vault
I noen tilfeller blir oppførselen til personen beskrevet som manisk, til tider gal. Det er i større mengder (i doser fra 15 til 50 tørkede gram) svært sjelden at denne rusen beskrives som behagelig. Det er vanlig å tro at rød fluesopp er dødelig, men dødsfall forbundet med den er enda ikke bekreftet. Dødelige sopper i samme familie, med tusenvis av bekreftede dødsfall er - Grønn fluesopp (Amanita Phalloides) og den ekstremt dødelige Hvit fluesopp (Amanita Virosa). Hvit fluesopp og giftslørsoppene (Spiss giftslørsopp og Butt giftslørsopp) er de dødeligste variantene av sopp i Norge.
[rediger] Bruk
Rød fluesopp har blitt rapportert helt til nyere tid som enteogen i Øst- og Vest-Sibir, i ritualer med formål å kommunisere med åndeverden. De aktive ingrediensene blit utskilt i urinen til den som konsumerer soppene. Det har derfor i noen tilfeller vært praksis at sjamanen spiser soppene først, for å så la andre i stammen drikke urinen. Sjamanen renser da vekk de mest giftige stoffene (svette og rykninger blir forårsaket av muskarin, som ikke er tilstede i urinen). Denne metoden ble brukt av de fattigste i stammen, da de ikke hadde råd til sopp selv. Prisen på en sopp på sitt verste kunne ofte koste et helt reinsdyr. Sjamanene urinerte derfor i kopper og krus til de økonomisk strevende siden det var eneste mulighet til at alle kunne delta i ritualet. Soppene blir sjeldent konsumert rå, men i soltørket form hvor de hallusinogene stoffene er mer konsentrert (ibotensyre blir omdannet til det langt mindre giftige og langt mer psykedeliske stoffet muskimol).
[rediger] Etymologi
Fluesoppen ble i gamle dager sagt å brukes som insektmiddel, i knust form blandet med melk. Denne metoden dreper dog ikke fluen, men legger den heller i dvale, lenge nok til at mennesker som "ikke ville gjøre en flue fortred" kan kaste den ut vinduet.
Det eksisterer ofte flere sider av samme sak og annen part mener at navnet aldeles ikke kommer fra den alternative insektsmiddelløsningen, men at det her dreide seg om effekten av å konsumere soppen. Det ble sagt at selve rusopplevelsen, ifølge historien, kunne få vedkommendes hode til å simre og føles som en flue.
[rediger] Mytologi og religion
Korjakkene, et sibirsk folkeslag, har en historie om fluesoppen (wapaq) som gjorde Store Ravn i stand til å bære en hval tilbake til havet der den hørte hjemme. Historien forteller også om guddommen Vahiyinin («Eksistens»), som spyttet på jorden. Spyttet ble til wapaq, og fråden (saliva) ble til vortene. Etter å ha opplevd kraften til wapaq ble Ravn så oppmuntret at han ba den om å vokse for alltid så hans barn, folket, kunne lære fra den.
Det er også en utbredt tro at rød fluesopp er Soma, som er omtalt i de vediske skriftene i hinduismen, en påstand opprinnelig startet av R. Gordon Wasson. Bok IX (9) i de vediske skrifter er dedikert til denne guden.
Julenisse-teorien fra fluesoppens perspektiv er også interessant lesning. I det gamle Sibir sies det at sjamanen hadde for vane å komme på døra til mennesker som skulle delta i ritualene. Problemet var bare at på grunn av all snøen var det umulig å komme inn inngangsdøra, sjamanen brukte derfor å gå gjennom en luke i taket, med soppen han hadde i sekken. Ofte var soppen også fersk, og det var vanlig skikk å tørke soppen slik at den giftige Ibotensyren ble gjort om til det langt mindre farlige stoffet Muskimol. Her var det vanlig å henge soppen over peisen en times tid, gjerne i en sokk for å øke tørkeprosessen. Vi har også som tradisjon å ta et grantre til hus hver jul - Det er derfor interessant å merke seg at Amanita Muscaria alltid vokser i symbiose med gran, som man har som tradisjon å legge presanger under. Skjønt, Rød fluesopp er også registrert under Bjørk. Reinsdyr elsker fluesopp[trenger referanse], en sjaman eller andre plukkere i stammen må derfor være føre var med sankingen tidlig i sesongen. Hvis ikke, vil reinsdyrene som regel alltid komme ham/henne i forkjøpet og fluesoppene vil bli spist opp. Konklusjonen ble at om Amanita Muscaria kunne få mennesker til å "fly", kunne den saktens også få reinsdyrene til å gjøre det samme, glad som de begge var i denne rusen
Påskefeiringen, igjen fra fluesoppens perspektiv er ikke mindre interessant. I gamle Siberia var det nemlig en kjent skikk at ungene ofte gikk ut og samlet fluesopp til de eldre[trenger referanse], disse kunne gjerne være små 'flueopp-egg' som enda ikke var ferdig utvokst, men som ble plantet ned igjen i landsbyen. Der stod dem og vokste seg flotte og store til de endelig var klar for et sjamansk ritual ved en senere anledning. Det sies derfor at det er nettopp denne skikken tradisjoner som det å gjemme "egg" i hagen til ungene våre symboliserer og stammer fra. Teoriene er uansett mange.
Selveste Jesus Kristus kom også inn i bildet da John Marco Allegro fra Universitetet i Manchester i 1953 ble valgt ut av staten israel til å oversette de kjente Dødehavsrullene. Allegro endte opp med å skrive boka "The Sacred Mushroom and The Cross" som naturlig nok vekte stor oppsikt da han skrev at Jesus var et symbol på den røde fluesoppen og ikke noe mer. Det hører med i historien at navnet "christ" er sagt å ha blitt sporet tilbake til ordet "mushroom" (sopp).
Den Hellige Gralen er i kristen mytologi en skål, kopp eller kalk som ble brukt av Jesus, spekulasjonene er selvsagt flere, men bildet på "en skål, kopp"-link i første linje gir en grei beskrivelse av hvor teorien i all hovedsak befinner seg.
Vikingenes berserker hadde gjerne også for vane å spise fluesopp for å gjøre seg ekstra skummel, sterk og gal før de skulle plyndre, selv om dette ikke kan bevises. Det er derfor fascinerende å ta med at Zulu-krigerene brukte Amanita Muscaria i uansvarlig store doser før de skulle i krig. Krigerene som hadde fått pulverisert fluesopp, cannabis samt andre diverse urter blåst opp i nesa, ble alltid satt fremst i rekka, akkurat som berserkene. Grunnen til dette lå i at rusen gjorde at synet til krigerene bestod i et uklart energifelt, de klarte bare se et rødt felt i alt levende som rørte på seg, samt en uforklarelig trang til å drepe det, fiende eller ikke. Derfor, høyere enn flyet, hogget krigerene gjerne ned alt de fikk øye på, samme hva det var, i en vill ekstase for hvert eneste slakt. Dette minner litt om perspektivet andre kulturer som kom i kontakt med vikingene på krigstien, fikk inntrykk av.
Samuel Ödmann (25. desember 1750 - 2. oktober 1829), svensk teolog, ga i 1784 ut avhandlingen «Forsök att ur naturens historia förklara de nordiske kämpars berserks-gång». Ödmann prøvde her å forklare vikingenes berserkgang som en slags rus basert på fluesopp. Hans hypotese bunner på den tyske naturforskeren G.W. Stellers beretning om de sibirske folkeslagenes bruk av rød fluesopp som rusmiddel, noe han oppdaget på en ekspedisjon i Nord-Sibir ti år tidligere. Denne hypotesen har blitt bevist og tilbakevist med jevne mellomrom.
[rediger] Referanser i populærkultur
Hageskulpturer, og barns bildebøker viser ofte gnomer og feer sittende på røde fluesopper, og det er heller uvanlig at andre sopper har denne rollen. Hvordan denne tradisjonen oppstod er et tema for spekulasjon. I Alice i Eventyrland av forfatteren Lewis Carroll, fortelles det om Alices mer eller mindre bisarre opplevelser i drømmeriket. En kålorm, som har en sentral rolle i historien, forteller Alice at hun kan bli vekselvis stor eller liten alt etter hvilken side av soppen hun spiser av. Alle spekulerer derfor i at Carroll må ha kjent til beretningene om bruk av rød fluesopp i Sibir, og dens evne til å forvrenge oppfatningen av størrelser.
Man finner også referanser i Super Mario-spillene hvor Mario/Luigi konsumerer den røde fluesoppen og vokser seg større. Tilfeldig, eller kanskje en referanse til noen av soppens hallusinogeneffekter som ofte forvrenger størrelser og gjør små ting store og store ting små. Man kan også helt tydelig se referansen til soppen i Smurfene, da husene som smurfene bor i faktisk er rød fluesopp.
Asterix & Obelix, styrkedrikken er sagt å ha litt av hvert med fluesoppen å gjøre, og den er som regel avbildet (som eneste sopp) i bladene, på flere av bildene med skog.
[rediger] Referanser
[rediger] Eksterne lenker
- (en) Amanita Muscaria; Herb of Immortality av Donald E. Teeter
- (en) James Arthur - Mushrooms and Mankind - Google Videos
- (en) Amanita Muscaria Near Death Experience Explained - Google Videos
- (no) Rød fluesopp - myter og sannheter - folk.uio.no
|
|||||||||