Röde Orm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Röde Orm er en fortelling i to deler, av den svenske forfatteren og historikeren Frans G. Bengtsson. Første delen, Sjöfarere i vesterled, utkom i Sverige 1941 mens andre delen, Hjemme og i österled, utkom 1945. Historien utspiller seg under vikingtiden og beskriver Orm Tostessons eventyr. Röde Orm er blitt plassert på sjuendeplass blant det tjuende århundrets svenske bøker.

Hvordan boken ble til[rediger | rediger kilde]

I et essay har Frank G. Bengtsson (Hur Röde Orm blev till, posthumt publisert i samlingen Folk som sjöng) fortalt om hvordan boken ble til. Ideen til «historien» - han kaller den heller det enn «roman» - skal ha kommet mens han mediterte over gamle nordiske kongenavn, hvor han festet seg ved Harald Blåtanns. Han fantaserte seg et bilde av denne kongen med store tenner og en ulidelig tannverk. Dette ville han feste til papir. For å unngå en novelle, ville han heller plassere den som en episode i en lengre fortelling.

Han innså også at Europa på den tid var fylt av "tiltalende personligheter" som kunne benyttes. Der inngikk heldigvis ("lovet være Allah," sier Bengtsson) også den muslimske riksforstanderen Almansur i Al-Andalus, Spania: "Utan han skulle Röde Orm aldri ha blitt till." Etter å ha bestemt seg for begge disse potentater og en annen relatert episode, startet Bengtson på verket. Skrivingen viste seg å gå langsomt, så tretti maskinskrevne rader var et godt dagsverk. Frans G. Bengtsson ble engang spurt om om hva han syntes om "Röde Orm". "Å, ingenting märkvärdigt", skal han ha svart, "jag har bara velat skriva en läsbar bok som folk inte får lust att kasta i väggen, utan alla litterära anspråk. Någonting i stil med Odysséen och De tre musketerer". Dette etter Sven Stolpe i Frans G. Bengtsson – En minnesbok.

Handlingen[rediger | rediger kilde]

Boken handler om skåningen Orm Tostesson – kalt "Röde Orm" på grunn av sin hårfarge – sitt liv, og reisene hans. Etter at han blir shanghaiet ombord på et vikingskip, ender han opp som venn med sine kidnappere og gjør gode innsatser ved plyndringen av en borg i Galicia. Like etter blir han og besetningen tatt til fange, og føres til det muslimske Spania hvor han først blir satt til å arbeide som galeislave (noe som gjorde ham venstrehendt). Senere blir han livvakt for herskeren Almansur, etter at han og hans venn Toke tidligere reddet Almansurs gemalinne Subaida. Av henne får de også hvert sitt sverd, som de respektivt døper Blåtunga og Rödnäbba.

Orm kommer tilbake til Skåne og gjør et julebesøk ved Harald Blåtanns hoff. Under et vikingtokt til England lar han seg kristne, og vel hjemme igjen drar han tilbake til Göinge-skogene for å unnslippe Svein Tjugeskjeggs vrede. Han stifter familie med Ylva, kong Haralds datter, og lever godt i skogsriket i flere år, frem til hans bror Are kommer tilbake etter mange år i den Bysantinske keiserens tjeneste. Are forteller hvor han har gjemt Bulgargullet, en uvanligt stor skatt, og sammen med sin sønn, Svarthöfde, drar Orm ut på enda en reise for å hente hjem skatten.

Oversettelser[rediger | rediger kilde]

Røde Orm kom på norsk første gang i 1947, oversatt av Nils Lie. Den har senere kommet i en rekke nye opplag og er utgitt både som bokklubb-bok, billigbok og lydbok. Den er oversatt til 24 fremmede språk:

Afrikaans, dansk, engelsk, esperanto, estisk, finsk, fransk, færøysk, islandsk, italiensk, japansk, kroatisk, latvisk, litauisk, nederlandsk, norsk, polsk, rumensk, russisk, slovensk, tsjekkisk, tysk, ungarsk og vietnamesisk.

Andre versjoner av Röde Orm[rediger | rediger kilde]

I 1963 ble det lansert en engelsk-jugoslavisk filmatisering, Röde Orm og Langskipene. Filmen har små likheter med boken. I Sverige er Röde Orm blitt dramatisert som radioteater og satt opp som musikal. Den er også utgitt som tegneserie.