Preaspirasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Preaspirasjon betegner i fonetikken et pust som kommer før en ustemt obstruent. Et eksempel er h-en i det samiske ordet johka (elv).

Fenomenet er best kjent fra Nord-Europa, der det finnes både i samisk, de nordgermanske språkene, og skotsk-gælisk. Det er mulig at preaspirasjon først forekom i samisk, før det spredte seg til urnordisk, og i vikingtida til skotsk-gælisk. Preaspirasjon finnes også i mongolsk og noen indianske språk, som cree, ojibwa, kickapoo og hopi.

Alle samiske språk, unntatt enaresamisk, har preaspirasjon. I skotsk-gælisk finnes preaspirasjon på Hebridene, som hørte under den norske kongen til 1266.

Islandsk og færøysk er de språkene der preaspirasjon er mest studert av språkforskerne. På islandsk har ustemte plosiver preaspirasjon når de står foran l, n eller en annen ustemt plosiv. Preaspirasjon forekommer ikke i framlyd, der ustemte plosiver har etterfølgende aspirasjon, på samme måte som i andre germanske språk.

Noen eksempler fra islandsk:

  • þakka [θahka] (takke)
  • ekki [ɛhcɪ] (ikke)
  • vatn [vahtn̥]
  • happ [hahp] (flaks, hell)

I norsk og svensk er preaspirasjon tradisjonelt blitt regnet som et trekk i enkelte spredte dialekter. I Norge gjelder det dialektene på Jæren, i nordre del av Gudbrandsdalen, og på Senja. I det svenske språkområdet forekommer preaspirasjon i dialektene i Härjedalen, nordre del av Dalarna, Arjeplog, og i et belte på øyene i Østersjøen: Gräsö, Åland og skjærgården utenfor Åbo.

Nyere studier viser at preaspirasjon også forekommer i andre skandinaviske dialekter, som trøndersk og normalsvensk. I disse dialektene varierer bruken fra person til person, og det er også tydelige kjønnsforskjeller.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Pétur Helgason: Preaspiration in the Nordic Languages: synchronic and diachronic aspects. Doktoravhandling, Stockholms universitet, november 2002 – [1]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]