Portal:Bergen/Utvalgt artikkel/Artikkelarkiv

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arkiv over utvalgte artikler i Bergenportalen

1
Den Nationale Scene i kveldsbelysning
Den Nationale Scene er en teaterinstitusjon i Bergen som ble startet i 1876 i det samme Komediehuset på Engen hvor Ole Bull sin tid hadde drevet Det norske Theater. Av økonomiske grunner ligger det et brudd i Bergens faste teatervirksomhet på mer enn 12 år, men det skulle på nytt vise seg at det ble utdannet skuespillere i Bergen som senere skulle få nasjonal stjernestatus. Blant disse var Fredrikke Nielsen, Fredrik Garmann og Johanne Dybwad, som trolig er den som rager høyest av dem alle i anseelse.

I 1909 flyttet Den Nationale Scene inn i ny teaterbygning på Engen. Den nåværende teaterbygningen er tegnet av Einar Oscar Schou, og åpnet 19. februar 1909 med forestillingen Erasmus Montanus av Ludvig Holberg. Les mer


rediger · flytt · historikk · diskusjon

2
Akvariet i Bergen
Akvariet i Bergen er et akvariumanlegg som viser fisk, vannlevende dyr og annet som folkeforlystelse på Nordnes i Bergen kommune Hordaland fylke. Akvariet ble planlagt i 1950, men arbeidet ble først påbegynt i 1957. Da akvariet åpnet 27. august 1960 var det Nord-Europas største og mest moderne akvarium. Det ble finansiert ved en innsamlingsaksjon i Bergen, og formålet var å vise de besøkende et representativt utvalg av norsk marin fauna. Akvariet ble bygget sammen med Havforskningsinstituttet. Institusjonen har også en del undervisning og forskning.

Akvariet i Bergen har en stor ferskvannsavdeling i tillegg til saltvannsakvarium, tropisk ferskvann og tropisk saltvann. Anlegget har mer enn 300 arter, og en forsøker å gi dyr og fisk så naturlige levevilkår som mulig. Les mer


rediger · flytt · historikk · diskusjon

3
Håkonshallen med Rosenkrantztårnet i bakgrunnen
Håkonshallen er en middelaldersk steinhall i Bergen. Den ble først oppført under Håkon Håkonssons styre av Norge (1217-1263). Første gang man vet hallen ble brukt var under Håkons sønn Magnus (senere kjent som Magnus Lagabøte) sitt bryllup den 11. september 1261. Nå til dags bestyres Håkonshallen av Bymuseet i Bergen, som også bestyrer Rosenkrantztårnet (rett ved Håkonshallen), Gamle Bergen, Lepramuseet m.fl. Håkonshallen brukes også en del til konsertvirksomhet, særlig korsang og kammermusikk.

Les mer


rediger · flytt · historikk · diskusjon

4
Gamlehaugen i Bergen
Gamlehaugen er den offisielle kongeboligen i Bergen. Det staselige bygget ligger i et parkanlegg mellom Fjøsanger og Hop, ved Nordåsvannet i Fana bydel. Den slottsaktige villaen ble oppført for Christian Michelsen i årene 19001902 etter tegninger av arkitekten Jens Zetlitz Monrad Kielland, og overført til staten etter Michelsens død. Parken er åpen for besøkende, bortsett fra når kongefamilien er i Bergen.

Les mer


rediger · flytt · historikk · diskusjon

5
Puddefjordsbroen, august 2005. Bildet er tatt fra Gyldenpris.
Puddefjordsbroen strekker seg over Damsgårdssundet, som er den smaleste delen av Puddefjorden i Bergen. Broen ble åpnet i 1956 og den strekker seg fra Møhlenpris på sentrumssiden til Gyldenpris på Laksevågssiden. Den er bygget i betong og har buefasong. Hovedspennet på broen er 150 meter, tilsammen 461 meter. På det høyeste punktet er Puddefjordsbroen 30 meter over vannflaten på Puddefjorden. Broen erstattet i 1960 den gamle Laksevågsfergen fra Nøstet til Laksevåg. Den er nå del av riksvei 555.

Les mer


rediger · flytt · historikk · diskusjon

6
Bryggen i Bergen
Bryggen i Bergen, også kjent som Tyskebryggen og Hansabryggen, omfatter den gamle hanseatiske trebebyggelsen i det sentrale Bergen. Den består av 61 fredede bygninger, og befinner seg på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Bryggen ble anlagt rundt 1070 og var fra 1360 til 1754 sete for Det tyske kontor i byen og det sentrale knutepunktet for den hanseatiske handelsvirksomheten i Norge.

Les mer


rediger · flytt · historikk · diskusjon

7
Torgallmenningen i Bergen
Torgallmenningen er en gate og plass, eller rettere sagt allmenning, i Bergen sentrum. Den strekker seg fra Torget i øst til Olav Vs plass i vest. Fra Strandgaten og vestover er den stengt for biltrafikk, og er en av byens viktigste møteplasser. Gaten var, som alle andre allmenninger i Bergen, opprinnelig en branngate, planlagt etter bybrannen i 1582. Fra 1660 het den Vågsallmenningen, og den fikk dagens navn etter bybrannen i 1702.

Les mer


rediger · flytt · historikk · diskusjon

8
Fløien sett fra Strandkaien
Fløyen (310 moh.) er endestasjonen på Fløibanen og et utsiktspunkt over Bergen. Navnet kan komme av fløystangen, en vindfløy eller værhane som ble reist for å gi signal om vindretningen når skip skulle legge ut fra Vågen. Fløibanen er en 850 meter lang elektrisk kabelbane som trekker to vogner mellom Fløyen og stasjonen på Vetrlidsallmenningen i Bergen sentrum. Den har også tre mellomstasjoner i Promsgate, Fjellveien og på Skansemyren, og ble åpnet i 1918.

Les mer


rediger · flytt · historikk · diskusjon

9
Bybanen i Bergen første dag med passasjerer
Bybanen i Bergen er et kollektivt skinnebundet transportmiddel i Bergen. Den ble vedtatt bygget i 2000,er og første delstrekning, fra sentrum til Nesttun, ble åpnet for passasjertrafikk 22. juni 2010 av Dronning Sonja. Utbyggingen startet i januar 2008. En bybane har egen trasé, mens en trikk deler trasé med andre. Bybanen i Bergen vil i all hovedsak ha egen trasé, noe som muliggjør hurtigkjørende og store sporvogner. Togsettene til Bybanen i Bergen er 32 meter lange og har plass til 212 personer.

Les mer


rediger · flytt · historikk · diskusjon

10
Fellesutmarsj Markens og Mathismarkens Bataljoner
Buekorps er en organisasjon for og av barn der eksersis, marsjering, idrett, turer og utflukter er vesentlige elementer og hvor offiserene er støtter for de unge soldatene. Buekorpsene styres av barna selv, gjennom rådet, som består av sjefen og offiserene. Rådet velges, av alle medlemmene på demokratisk vis i noen buekorps, i andre er det tradisjonen som råder og de velges av det forrige rådet. Buekorpsene er nøytrale når det gjelder politikk, religion og etnisk tilknytning.

Buekorps ble dannet på midten av 1800-tallet i mange byer, men i dag finnes de bare i Bergen. Alle andre steder er de forsvunnet. Les mer


rediger · flytt · historikk · diskusjon

11
Kalfarveien
Kalfaret er et strøk i Bergen i Bergenhus bydel, like sør for byens sentrum, som ble bebygget ved begynnelsen av det 20. århundre. Strøket lå på den tiden i utkanten av byen, og her bygget overklassen sine boliger. Store deler av den opprinnelige bebyggelsen er idag bevart. Hansa bryggeri holdt opprinnelig til på Kalfaret, men produksjonen ble fra 1980-årene gradvis flyttet til Kokstad. Hansa har opprettet Mikrobryggeri, bryggerimuseum og selskapslokale i deler av de gamle bryggerilokalene. Resten er i dag erstattet av det nyoppførte leilighetsanlegget Hansaparken. Assistentkirkegården, Pleiestiftelsen for spedalske, Bergen byarkiv, Lyststedet Bellevue og deler av Fjellveien ligger også i strøket, som inkluderer hele Fjellsiden sør for Forskjønnelsen. Hovedveiene i strøket er Kalfarveien, Kalvedalsveien, Fjellveien og Ole Irgens vei.

Les mer


rediger · flytt · historikk · diskusjon

12