Sejm
- Se Sejm (elv) for elven i Ukraina og Russland.
| Sejm | |||
|---|---|---|---|
| polsk | Sejm Rzeczypospolitej Polskiej | ||
 | |||
 | |||
| Grunnlagt | 1493 (Julian) | ||
| System | tokammersystem | ||
| Kammer | Underhus | ||
| Sejmmarskalk | Elżbieta Witek | ||
| Seter | 460 | ||
| Møtested | Warszawa | ||
| Nettsted | http://sejm.gov.pl | ||
 | |||
Sejm er underhuset i Polens nasjonalforsamling, der Polens senat er overhuset.
Fra 1567 til 1795 ble Sejm brukt som betegnelse på hele nasjonalforsamlingen i Det polsk-litauiske samveldet og i Kongress-Polen. Fra og med den andre polske republikk (1918) har begrepet kun omfattet førstekammeret .
Sejm i kongedømmet Polen og i det polsk-litauiske samvelde[rediger | rediger kilde]
Det første Sejm var samlet i 1182 i Łęczyca. Senere møttes Sejm annenhvert år utenfor Warszawa. Etter 1673 ble hvert tredje Sejm holdt i byen Grodno i Litauen.
Et Sejm besto av kongen, samt et senat og et underhus. I senatet satt det stort sett biskoper, i underhuset satt det representanter valgt i lokale provins-Sejmer (sejmiki).
Kongen måtte ha Sejms godkjennelse for å kunne utskrive skatter etter 1374. Senere fikk Sejm flere og flere rettigheter. Sejm hadde ansvaret for å lage nye lover, ansvar for statsbudsjettet, utenrikspolitikk og utnevnelsen av ny adel.
I 1493 ble parlamentet etablert som et tokammersystem, med et representanthus og et senat.[1] I 1573 sørget Sejm for å garantere alle rikets innbyggere religionsfrihet.
Etter en avtale fra 1505 skulle alle lover godkjennes av både kammeret og kongen selv. Alminnelig flertall var på denne tiden nok til å få en lov godkjent.
Utover på 1600-tallet ble imidlertid prinsippet om liberum veto gradvis innført. Nå måtte alle vedtak være enstemmige, en eneste motstander av loven var nok til å velte den. Samtidig ble det stadig flere og flere delegater til hvert Sejm, noe som økte sannsynligheten for at en lov ble blokkert.
Parlamentet fungerte godt inntil siste halvdel av 1700-tallet, da prinsippet om liberum veto førte til handlingslammelse og gav opphav til betegnelsen polsk riksdag.[1] Dette ble utnyttet av Russland, Østerrike og Preussen til å gjennomføre Polens delinger.
Etter første verdenskrig[rediger | rediger kilde]
Etter første verdenskrig ble Polen en selvstendig stat. Det folkevalgte Sejm fra 1919 vedtok 20. februar dette året den såkalt lille konstitusjon og proklamerte landets selvstendighet. Den 17. mars 1921 ble det vedtatt en ny konstitusjon, den såkalte Marskonstitusjonen. Konstitusjonen fra 1921 bygde på Montesquieus maktfordelingsprinsipp. Den etablerte et tokammerparlament som besto av Sejm og et senat, med Sejm som det sterkeste parlamentet. En ny konstitusjon i april 1935 (Aprilkonstitusjonen) overførte den sterkeste lovgivningsmakt til senatet.[1]
Sejm holdt sitt siste møte i mellomkrigstiden 2. september 1939, dagen etter Tysklands angrep på landet, og ble oppløst 2. november 1939.[1]
Sejm etter andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]
Etter den andre verdenskrig ble Polen et kommunistisk land. Grunnloven i Folkerepublikken Polen (1946–1989) gjorde Sejm til landets eneste lovgivende makt, da senatet ble oppløst.
Etter kommunismens fall i 1989 ble senatet gjeninnført, og Sejm ble gjort om til rent underhus igjen. I dag består Sejm av 460 representanter.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d «Poznaj Sejm». opis.sejm.gov.pl. Arkivert fra originalen 15. oktober 2019. Besøkt 13. mai 2020.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (pl) Offisielt nettsted
- (en) Sejm – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Sejm Rzeczypospolitej Polskiej – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
