Plebeierforsamlingen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Vanlige uttrykk under Romerriket | |
 Romerske kongedømme(753 f.Kr.–510 f.Kr.) |
|
| Romerske republikk (510 f.Kr.–27 f.Kr.) |
|
| Keiserriket (27 f.Kr–1453 e.Kr) |
|
| Principatet | Dominatet |
| Vestromerriket | Østromerriket |
| Magistrat | |
|---|---|
| Konsul | Pretor |
| Kvestor | Promagistrat |
| Aedil | Tribun |
| Censor | Guvernør |
| Ekstraordinære magistrater | |
| Diktator | Magister equitum |
| Triumvirat | Decemviri |
| Vanlige titler og betegnelser | |
| Pontifex Maximus | Legatus |
| Dux | Officium |
| Prefekt | Vicarius |
| Vigintisexviri | Liktor |
| Magister militum | Imperator |
| Princeps senatus | Keiser |
| Augustus | Caesar |
| Tetrarki | Ridder |
| Politiske institusjoner | |
| Senatet | Cursus honorum |
| Folkeforsamlingene | Kollegialitet |
| Romerretten | Romersk borger |
| Imperium | Concilium Plebis |
Plebeierforsamlingen (Concilium plebis) fungerte på samme måte som comitia tributa, men med unntak av at de øvre klassene, patrisierne, ikke kunne delta. Til å begynne med kunne forsamlingen bare vedta lover som gjaldt plebeierne, men fra 287 f.Kr. gjaldt lovforslagene forsamlingen ga alle borgerne. Forsamlingen valgte også tribuner og plebeirske ediler. I senrepublikken ble forsamlingen øverste lovgiverorgan sammen med comitia tributa
