Comitia tributa
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Vanlige uttrykk under Romerriket | |
 Romerske kongedømme(753 f.Kr.–510 f.Kr.) |
|
| Romerske republikk (510 f.Kr.–27 f.Kr.) |
|
| Keiserriket (27 f.Kr–1453 e.Kr) |
|
| Principatet | Dominatet |
| Vestromerriket | Østromerriket |
| Magistrat | |
|---|---|
| Konsul | Pretor |
| Kvestor | Promagistrat |
| Aedil | Tribun |
| Censor | Guvernør |
| Ekstraordinære magistrater | |
| Diktator | Magister equitum |
| Triumvirat | Decemviri |
| Vanlige titler og betegnelser | |
| Pontifex Maximus | Legatus |
| Dux | Officium |
| Prefekt | Vicarius |
| Vigintisexviri | Liktor |
| Magister militum | Imperator |
| Princeps senatus | Keiser |
| Augustus | Caesar |
| Tetrarki | Ridder |
| Politiske institusjoner | |
| Senatet | Cursus honorum |
| Folkeforsamlingene | Kollegialitet |
| Romerretten | Romersk borger |
| Imperium | Concilium Plebis |
Comitia tributa, tribusforsamlingen, var en underavdeling av folkeforsamlingen i den romerske republikk, der man valgte de laverestilte embetene og folketribunene. Forsamlingen var oppdelt i 31 landtriber og fire bytriber, og ble etter 287 f.Kr. det viktigste lovgivende organet i riket.
Tribusforsamlingen er svært lik Plebeierforsamlingen (Concilium Plebis), og blir i antikke kilder satt under ett. Forskjellen på de to går ut på om det var en folketribun eller en magistrat med imperium som ledet møtene. I det første tilfellet var det et concilium plebis, dvs et råd kun åpent for plebeiere, mens det i det siste tilfellet var åpent for alle borgere, comitia tributa
Referanser [rediger]
- Bjørn Qviller Romersk politisk kultur og sosiologisk historie Cappelen Akademiske Forlag 1999
- Jørger Christian Meyer Antikkens historie Cappelen Akademiske Forlag 2. utg. 2002
