Furufamilien

Furufamilien
	Vanlig furu (Pinus sylvestris)
	Nomenklatur
	Pinaceae; Lindley
	Populærnavn
	furufamilien
	Klassifikasjon
Rike	Planteriket
Divisjon	Karplanter
Klasse	Nakenfrøede planter
Orden	Bartrær
	Økologi
Antall arter:	ca 250
Habitat:	terrestrisk
Utbredelse:	alle verdensdeler
	Inndelt i
	Cathaya; douglasgranslekten; edelgranslekten; furuslekten; granslekten; Gullerkslekten; Hemlokkslekten; Keteleeria; Lerkeslekta; Nothotsuga; sederslekten;

Furufamilien (Pinaceae) er den største av totalt syv bartrefamilier og består av 220-250 arter fordelt på 11-12 delgrupper, litt avhengig av hvordan arter og slekter defineres. Trærne i furufamilien er vanligvis eviggrønne, unntaket er lerka som feller nålene om høsten, og har hann- og hunnblomster på samme individ. Hannblomstene består av noen skjell nederst og tallrike pollenbærere, hver med to pollensekker. Hunnblomstene er samlet i blomsterstander (kongler). En hunnblomst består av et kongleskjell med to frøemner samt et ytre dekkskjell. Frøene ligger åpne (nakne) og furufamilien tilhører de nakenfrøede blomsterplantene. Det vil si at det ikke dannes frukt hos disse plantene.

Furufamilien er en av syv bartrefamilier. Tre av bartrefamiliene finnes i Norge. Det er barlindfamilien, furufamilien og sypressfamilien.

For en mer overordnet taksonomi, se: Bartrær.
For en mer detaljert taksonomi, se: Furuslekten eller de andre slektene (nedenfor).

Slekter[rediger | rediger kilde]

Furufamilien deles inn i elleve slekter:

Cathayaslekten (Cathaya)
Douglasgranslekten (Pseudotsuga)
Edelgranslekten (Abies)
Furuslekten (Pinus)
Granslekten (Picea)
Gull-lerk (Pseudolarix)
Hemlokkslekten (Tsuga)
Keteleeria (Keteleeria)
Lerkeslekta (Larix)
Nothotsuga (Nothotsuga)
Sederslekten (Cedrus)

Arter[rediger | rediger kilde]

Furufamilien består av ca. 250 arter fordelt på 11 slekter.

Cathaya[rediger | rediger kilde]

I slekten cathaya finner vi artene:

Cathaya argyrophylla

Douglasgranslekten[rediger | rediger kilde]

I slekten douglasgraner finner vi artene:

Nord-Amerika
- Douglasgran eller Kystdouglasgran, Pseudotsuga menziesii subsp. menziesii
  - Rocky Mountain douglasgran, Pseudotsuga menziesii subsp. glauca
- Meksikansk douglasgran, Pseudotsuga lindleyana
- Storkronet douglasgran, Pseudotsuga macrocarpa
Asia
- Japansk douglasgran, Pseudotsuga japonica
- Kinesisk douglasgran, Pseudotsuga sinensis var. sinensis
  - Smalkronet kinesisk douglasgran, Pseudotsuga sinensis var. gaussenii
  - Kortbladet kinesisk douglasgran, Pseudotsuga sinensis var. brevifolia
  - Yunnan douglasgran, Pseudotsuga sinensis var. forrestii
  - Taiwan douglasgran, Pseudotsuga sinensis var. wilsoniana

Edelgranslekten[rediger | rediger kilde]

I Edelgranslekten finner vi:

Balsamgraner
- Balsamedelgran (Abies balsamea) (østre Canada)
  - Canaangran (Abies balsamea var. hanerolepis) (nordøstre USA)
- Fjelledelgran (Abies lasiocarpa) (Rocky Mountains)
  - Arizonagran (Abies lasiocarpa var. arizonica) (Arizona, New Mexico)
- Sibiredelgran (Abies sibirica)
- Sakhalingran eller «Sakhalin Fir» (Abies sachalinensis)
- Koreansk gran eller «Korean Fir» (Abies koreana)
- Frasergran eller «Fraser Fir» (Abies fraseri)
- Abies phanerolepis eller «Bracted Balsam Fir» (Abies phanerolepis)
- Abies bifolia eller «Rocky Mountains Subalpine Fir» (Abies bifolia)
- Abies nephrolepis eller «Khinghan Fir» (Abies nephrolepis)
- Veitchs edelgran (Abies veitchii)
- Shikokugran eller «Shikoku Fir» (Abies sikokiana)
Nobelgraner
- Nobelgran (Abies procera)
- Praktedelgran (Abies magnifica)
  - Shastagran eller «Shasta Red Fir» (Abies magnifica var. shastensis)
Abies
- Vanlig edelgran eller sølvgran, «Silver Fir» (Abies alba)
- Siciliansk gran, Sicilian Fir (Abies nebrodensis)
- Kong Boris' edelgran, Bulgarian Fir (Abies borisiiregis)
- Gresk edelgran, Greek Fir (Abies cephalonica)
- Nordmannsedelgran (Abies nordmanniana)
- Tyrkisk gran eller «Turkish Fir» (Abies equitrojani)
- Kilikia-edelgran eller «Cilician Fir» (Abies cilicica)
Kjempeedelgraner
- Kjempeedelgran (Abies grandis)
  - Abies grandis var. idahoensis eller «Interior Grand Fir» (Abies grandis var. idahoensis)
- Koloradoedelgran (Abies concolor)
  - Oregongran (Abies concolor subsp. lowiana)
- Durangogran, Durango Fir (Abies durangensis)
- Coahuilagran, Coahuila Fir (Abies coahuilensis)
- Meksikansk gran, Mexican Fir (Abies mexicana)
- Jaliscogran, Jalisco Fir (Abies flinckii)
- Guatemalagran, Guatemalan Fir (Abies guatemalensis)
Piceaster
- Spansk edelgran eller «Spanish Fir» (Abies pinsapo)
- Marokkansk edelgran eller «Moroccan Fir» (Abies marocana)
- Algieredelgran eller «Algerian Fir» (Abies numidica)
Momi
- Taiwangran eller «Taiwan Fir» (Abies kawakami)
- Nikkogran eller «Nikko Fir» (Abies homolepis)
- Abies recurvata «Min Fir» (Abies recurvata)
- Abies ernestii «Min Fir» (Abies ernestii)
- Momigran eller «Momi Fir» (Abies firma)
- Baishanzugran eller «Baishanzu Fir» (Abies beshanzuensis)
- Mansjurisk gran «Manchurian Fir» (Abies holophylla)
- Shensigran eller «Shensi Fir» ('bies chensiensis)
- Salweengran eller «Salween Fir» (Abies salouenensis)
- Pindrowgran eller «Pindrow Fir» (Abies pindrow)
- Ziyuangran eller «Ziyuan Fir» (Abies ziyuanensis)
Amabilis
- Stillehavsedelgran eller «Pacific Silver Fir» (Abies amabilis)
- Mariesgran eller «Maries' Fir» (Abies mariesii)
Pseudopicea
- Delavaygran eller «Delavay's Fir» (Abies delavayi)
- Fabergran eller «Faber's Fir» (Abies fabri)
- Forrestgran eller «Forrest's Fir» (Abies forrestii)
- Chenggran eller «Cheng's Fir» (Abies chengii)
- Bhutangran eller «Bhutan Fir» (Abies densa)
- Abies spectabilis eller «East Himalayan Fir» (Abies spectabilis)
- Fargesgran eller «Farges' Fir» (Abies fargesii)
- Fangjinshangran eller «Fanjingshan Fir» (Abies fanjingshanensis)
- Yuanbaoshangran eller «Yuanbaoshan Fir» (Abies yuanbaoshanensis)
- Abies squamata eller «Flaky Fir» (Abies squamata)
Oiamel
- Abies religiosa eller «Sacred Fir» (Abies religiosa)
- Vejargran eller «Vejar's Fir» (Abies vejarii)
- Hickelgran eller «Hickel's Fir» (Abies hickelii)
- Oaxacagran eller «Oaxaca Fir» (Abies oaxacana'
Bracteata
- Abies bracteata eller «Bristlecone Fir» (Abies bracteata)

Furuslekten[rediger | rediger kilde]

Furuslekten består av ca. 115 arter, her gjengis bare de viktigtste, hvor arter som ikke vokser i Norge står i kursiv:

Vanlige furuer (Pinus) (Europa, Nord-Amerika, noen få arter i Asia)
- Furu P. sylvestris (Spania, Skottland, Norden, Sibir)
  - Lappfuru P. sylvestris. var. lapponica (Nordkalotten)
  - Pinus sylvestris var. hamata (Balkan, Tyrkia, Kakasus)
  - Pinus sylvestris var. mongolica (Mongolia, Sibir, Kina)
  - Nevadafuru P. sylvestris ssp. nevadensis (Spania, Sierra Nevada)
- Buskfuru P. mugo ssp. mugo
  - Bergfuru P. mugo ssp. uncinata
  - Alpefuru P. mugo ssp. x rotundata
- Vrifuru P. contorta ssp latifolia
  - Kystvrifuru P. contorta subsp. contorta
    - Kystvrifuru P. contorta subsp. contorta var. contorta
    - Mendocinokystvrifuru P. contorta subsp. contorta var. bolanderi
  - Sierravrifuru P. contorta subsp. murrayana
- Aleppofuru (Pinus halepensis)
- Pinje (Pinus pinea)
- Strandfuru (Pinus pinaster)
- Sumpfuru (Pinus palustris)
- Svartfuru (Pinus nigra)
- Virakfuru (Pinus taeda)
Hvitfuruer (Strobi) (Amerika, Eurasia)
- Sibirsk sembrafuru eller «Sibirfuru» (Pinus sibirica)
- Weymouthfuru (Pinus strobus)
- Hvitbarkfuru (Pinus albicaulis)
- Kinesisk hvitfuru (Pinus armandii)
- Sembrafuru eller «sveitsisk furu» (Pinus cembra)
- Koreafuru (Pinus koraiensis)
- Sukkerfuru (Pinus lambertiana)
- Vestlig hvitfuru (Pinus monticola)
- Silkefuru (Pinus peuce)
- Sibirsk dvergfuru (Pinus pumila)
- Tårefuru eller «blåfuru» (Pinus wallichiana)
Trevlebarkfuruer (Ducampopinus) (Nord-Amerika, Asia)
- Urfuru (P. aristata)
- Revehalefuru (P. balfouriana)
- Trevlebarkfuru (P. bungeana)
- Coloradofuru (P. edulis)
- Texasfuru (P. remota)

Granslekten[rediger | rediger kilde]

I granslekten finner vi blant annet disse artene:

Gran (Picea abies)
- Sibirgran (Picea obovata)
Picea alcoquiana (Picea alcoquiana)
Picea asperata (Picea asperata)
Picea brachytyla (Picea brachytyla)
Picea breweriana (Picea breweriana)
Chihuahuagran (Picea chihuahuana)
Engelmannsgran (Picea engelmanni)
Kvitgran (Picea glauca)
- Lutzgran eller Lutsigran (Picea glauca x sitchensis)
Sitkagran (Picea sitchensis)
Picea glehnii (Picea glehnii)
Picea jezoensis (Picea jezoensis)
Picea koyamai (Picea koyamai)
Picea likiangensis (Picea likiangensis)
Svartgran (Picea mariana)
Maximowiczgran (Picea maximowiczii)
Picea morrisonicola (Picea morrisonicola)
Serbergran (Picea omorika)
Orientgran (Picea orientalis)
Blågran (Picea pungens)
Picea purpurea (Picea purpurea)
Rødgran (Picea rubens)
Picea schrenkiana (Picea schrenkiana)
Picea smithiana (Picea smithiana)
Picea spinulosa (Picea spinulosa)
Toranogran (Picea torano)
Wilsongran (Picea wilsonii)

Hemlokkslekten[rediger | rediger kilde]

I hemlokkslekten finner vi artene:

Kanadahemlokk Tsuga canadensis
Vestamerikansk hemlokk Tsuga heterophylla
Carolinahemlokk Tsuga caroliniana
Kinahemlokk Tsuga chinensis
Nordjapansk hemlokk Tsuga diversifolia
Himalayahemlokk Tsuga dumosa
Forresthemlokk Tsuga forrestii
Sørjapansk hemlokk Tsuga sieboldii
Fjellhemlokk Tsuga mertensiana

Lerkeslekta[rediger | rediger kilde]

I lerkeslekta (Larix) finner vi artene:

Nordlig, korte dekkblad
- Europalerk (Larix decidua)
  - Dunkeldlerk (Larix X marschlinsii) = syn. Larix decidua X Larix kaempferi
- Mongollerk (Larix gmelinii) / (Larix dahurica)
- Kongboensislerk (Larix kongboensis)
- Japanlerk (Larix kaempferi) / (Larix leptolepis)
- Principis-rupprechtii (Larix principis-rupprechtii)
- Sibirlerk (Larix sibirica)
Sørlig, lange dekkblad
- Sikkimlerk (Larix griffithii) / (Larix griffithiana)
- Langtanglerk (Larix himalaica) (ikke allment anerkjent art)
- Larix mastersiana (Larix mastersiana)
- Larix potaninii (Larix potaninii)
- Yunannlerk (Larix speciosa) (ikke allment anerkjent art)
Nord-Amerika
- Amerikansk lerk eller «Tamarack» (Larix laricina)
- Fjellerk (Larix lyallii)
- Vestlig lerk (Larix occidentalis)

Sederslekten[rediger | rediger kilde]

I sederslekten finner vi artene:

Himalayaseder (Cedrus deodara)
Libanonseder (Cedrus libani)
- Atlasseder (Cedrus libani var. atlantica)
- Kyprosseder (Cedrus libani var. brevifolia)
- Stenocoma (Cedrus libani var. stenocoma)