Panzer V

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Panther G
Panther g axb01.jpg
Mannskap 5
Tekniske data
Lengde 6 870 mm
Bredde 3 420 mm
Høyde 2 995 mm
Toppfart 55 km/t
Motor Maybach V-12 bensin
Motoreffekt 520 kW 700 hk
Drivverk Belter
Hjuloppheng Torsjonsstaver
Bakkeklaring 560 mm
Vekt 45 400 kg
Maks grøftbredde 2 450 mm
Maks vadedybde 1 900 mm
Vertikalt hinder 900 mm
Rekkevidde 250 km
Annet
Hovedbestykning 1 × 75 mm KwK 42 L/70 kanon
Annen bestykning 2 × 7,92 mm mitraljøse
Pansring 120 mm (front)

Panzer V eller Panther var en tysk stridsvogn fra andre verdenskrig. Den var i tjeneste fra midten av 1943 som et svar på den sovjetiske T-34, og som en erstatning for Panzer III og Panzer IV.

Fram til 1944 hadde den navnet Panzerkampfwagen V Panther og modellbetegnelse Sd.Kfz. 171. 27. februar 1944 beordret Hitler at vogna deretter skulle bære bare navnet Panther.

Historie og utvikling[rediger | rediger kilde]

Panther var et direkte svar på Sovjetunionens T-34. Da tyske styrker først møtte den 23. juni 1941, uklasset T-34 de tyske Panzer III og Panzer IV. Etter at general Heinz Guderian insisterte, ble det sendt ut en gruppe til Russland for å vurdere T-34. De vurderte de viktigste trekkene ved den sovjetiske stridsvognen til å være skrånende panser, noe som bidro til å reflektere innkommende skudd og også økte den horisontale pansringen, de brede beltene og store hjulene som gjorde vogna mer stabil, og den lange kanonen. Daimler-Benz og MAN fikk i oppdrag å lage en ny stridsvogn med vekt på 30–35 tonn, kalt VK3002, innen april 1942 (i tide til Hitlers bursdag).

De to forslagene ble levert inn i april 1942. Daimler-Benz sin var en direkte klone av T-34, mye enklere enn daværende tyske stridsvogner. MAN-designet var mer konvensjonelt tysk – vogna var høyere og bredere med et større tårn plassert langt bak på skroget, bensinmotor, hjuloppheng med torsjonsstaver og typisk, tysk plassering av mannskapet. Forslaget fra MAN ble akseptert i mai 1942, på tross av at Hitler foretrakk Daimler-Benz sitt forslag.

En prototype, laget av ikke-herdet stål, ble presentert i september 1942, og ble satt i øyeblikkelig produksjon etter testing ved Kummersdorf. Ferdige vogner ble levert allerede i desember, og hadde på grunn av hastearbeid problemer med påliteligheten. Etterspørselen etter stridsvogna var så høy at Daimler-Benz og Henschel måtte hjelpe til med produksjonen.

Først var produksjonen beregnet til 250 i måneden hos MAN, men anslaget ble økt til 600 i måneden i januar 1943. Dette tallet ble aldri nådd, på grunn av alliert bombing, flaskehalser i produksjonen og andre vanskeligheter. Produksjonen i 1943 nådde et gjennomsnitt på 148 i måneden. I 1944 kom gjennomsnittet opp i 315 i måneden, og 3 777 enheter hadde blitt produsert ved slutten av året. Rekorden for antall Pantherei felt var 2 304 1. september 1944, men samme måned ble 692 rappporetert tapt (kilde: T.L. Jentz (1999) Die deutsche Panzertruppe Band 2).

Panther hadde mange trekk fra moderne stridsvogner, i motsetning til vognene Tyskland hadde da andre verdenskrig startet. Forholdet mellom tap av M4 Sherman og Panther var 5:1, det samme som den tyngre Tiger. Da pålitelighetsproblemene fra de tidlige vognene ble løst, ble Panther et mer effektivt kampkjøretøy enn Tiger, da det var enklere å produsere og krevde mindre logistisk støtte.

Erobrede Panthere var populære hos sovjetiske styrker. De ble delt ut til stridsvognmannskaper som hadde utmerket seg i kamp som en slags belønning, og disse gikk ofte til store anstrengelser for å holde dem i drift. Sovjetiske reglementer sa at havarerte Panthere og Tigere skulle ødelegges, ikke repareres og settes i drift igjen, men dette ble ignorert av mannskapene. Til og med den tyske brukermanualen for stridsvognen ble oversatt til russisk.

Panthere i større antall ble først brukt i kamp rundt Kursk 5. juli 1943. Tidlige vogner hadde mekaniske problemer. Beltene og hjulopphenget gikk ofte i stykker, og motorene hadde tendens til å bli overopphetet og ta fyr. Til å begynne med gikk flere Panthere tapt på grunn av mekaniske problemer enn på grunn av fiendtlig ild. Heinz Guderian, som ikke hadde vært enig i Hitlers ordre om å sende dem i kamp så tidlig, bemerket senere at «de brant for lett, drivstoff- og oljesystemene var utilstrekkelig beskyttet og mannskapene gikk tapt på grunn av manglende opplæring». På den annen side påpekte Guderian også den gode pansringen og kanonen. De fleste av vognene som gikk i stykker ved Kursk kunne repareres igjen, og Panther ødela også flere sovjetiske stridsvogner.

Panther var i tjeneste til slutten av krigen. Senere varianter av Panzer IV med langløpet 75 mm kanon var billigere å produsere og mer pålitelige, og var i produksjon side om side med Panther.

De fleste Panthere ble brukt på Østfronten, men under D-dagen var det leveranser av Panther underveis til avdelinger i Frankrike, som ble brukt mot allierte styrker. I Normandie utgjorde Panther nesten halvparten av de tyske stridsvognene. Under Ardenneroffensiven ble et antall Panthere forkledd som den amerikanske panserjageren M10 Wolverine, for å støtte operasjoner som involverte tyske soldater som ga seg ut for å være amerikanere.

Teknisk[rediger | rediger kilde]

Ødelagt Panther i Köln.

Panther hadde et mannskap på fem: Vognfører, radiotelefonist, skytter, lader og vognkommandør.

Tidlige utgaver hadde maksimalt 60 mm panser, noe som snart ble økt til maksimalt 80 mm. D-varianten og senere varianter hadde en maksimumstykkelse på 120 mm. Et 5 mm tykt panserskjørt over beltene og Zimmerit-belegg ble også standard.

Kanonen var en 75 mm Rheinmetall KwK 42 L/70 med 79 granater i vognen, med to MG34-mitraljøser i tillegg. 75 mm var ikke spesielt grov kaliber på tidspunktet, men kanonen hadde både stor kruttladning og langt løpt, noe som økte munningshastigheten og gjorde den til et effektiv våpen. Den flate kulebanen gjorde det også lettere å treffe målet. 75 mm-kanonen hadde faktisk bedre penetrasjonsevne enn 88 mm-kanonen på Tiger I.

Stridsvognens vekt hadde økt til 43 tonn innen den kom i tjeneste. Motoren var en Maybach HL 230 23 liters V-12 bensinmotor på 520 kW (700 hk). Hjulopphenget hadde torsjonsstaver, med åtte overlappende hjulsett på hver side. Girkassen var en Maybach-Olvar syvtrinns, episyklisk, synkronisert kasse. Vogna hadde hydrauliske skivebremser.

Varianter[rediger | rediger kilde]

Ausf. A
20 prototyper produsert i 11/42.
Ausf. D
842 produsert (1/43 til 9/43).
Ausf. A
2 192 produsert (8/43 til 6/44, noen ganger kalt Ausf. A2).
Ausf. G
2 953 (3/44 til 4/45).
Befehlspanzer Panther (Pz Bef Wg)
329 konvertert (5/43 til 2/45), kommandovogn med ekstra radioer.
Beobachtungspanzer Panther (Pz Beob Wg)
41 konvertert (1944/1945), to mitraljøser og kanonatrapp.
Bergepanther (bergepanser)
347 (1943 til 1945).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Panzerkampfwagen V – bilder, video eller lyd


Tyske kampkjøretøyer fra andre verdenskrig
Stridsvogner
Panzer I | Panzer II | Panzer III | Panzer IV | Panther | Tiger III | Panzer 35(t) | Panzer 38(t)
Selvdrevet artilleri
Wespe | Hummel | Grille | Panzerwerfer
Stormkanoner
StuG III | StuG IV | StuH 42 | Sturmpanzer IV | Sturmtiger
Panserjagere
Panzerjäger I | Marder I , II , III | Hetzer | Jagdpanzer IV | Jagdpanther | Nashorn | Jagdtiger | Elefant
Pansrede halvbeltekjøretøyer Panserbiler
Sd.Kfz. 4 | 250 | 251 | 252 | 253 Sd.Kfz. 221/22/23 | Sd.Kfz. 231/32/34/63
Selvdrevet luftvern
Flakpanzer I | Flakpanzer IV: Möbelwagen, Wirbelwind, Ostwind, Kugelblitz | Flakpanzer 38(t)
Liste over tysk produksjon av kampkjøretøyer under andre verdenskrig