Wespe
Sd. Kfz. 124 Wespe | |||
---|---|---|---|
Type | Selvdrevet artilleri | ||
Også kalt | Leichte Feldhaubitze 18/2 auf Fahrgestell Panzerkampfwagen II (Sf.) | ||
Mannskap | 5 (kommandør, fører og tre skyttere) | ||
Moderfirma | Famo-Ursus | ||
Tekniske data | |||
Lengde | 4810 | ||
Bredde | 2280 | ||
Høyde | 2300 | ||
Toppfart | 40 km/t | ||
Motor | Sekssylindret Maybach bensindreven HL 62 TR | ||
Motoreffekt | 103 kW 138 hk | ||
Hjuloppheng | bladfjær | ||
Vekt | 1100 kg | ||
Hovedbestykning | |||
Maks rekkevidde | 220 | ||
Annet | |||
Hovedbestykning | 1 x 10,5 cm leFH 18/2 L/28 med 40 runder | ||
Pansring | 5 – 30 mm | ||
Sd. Kfz. 124 Wespe (tysk for «veps»), også kjent som Leichte Feldhaubitze 18/2 auf Fahrgestell Panzerkampfwagen II (Sf.)[1], var et tysk selvdrevet artilleri, utviklet og brukt under andre verdenskrig. Den ble basert på et modifisert Panzer II-chassis.
Utvikling
[rediger | rediger kilde]I 1940, under slaget om Frankrike, ble det tydelig at mellomstridsvognen til de tyske styrkene, Panzer II, ikke passet som en hovedstridsvogn. På tross av å være mekanisk pålitelig var den underbevæpnet og for lite pansret. Chassiset derimot viste seg å være brukbar for å gi mobilitet til 10,5 cm felthaubitsen. Eksisterende chassis ble omgjort til selvdrevne artillerikjøretøy, slik som det ble gjort med Marder II, som var en konvertering designet for å gi mobilitet til PaK 40/7,5 cm antistridsvognkanon.
Wespes design ble gjort av Alkett, og ble basert på Panzer II Ausf. F-chassis. Alkett hadde tidligere arbeidet med Alfred Becker for å konvertere erobrede franske panserkjøretøy til selvdrevne artilleristykker. Blant andre modifikasjoner til Panzer II ble motoren flyttet fremover, og chassiset ble litt forlenget for å gi nok plass til den bakmonterte 10,5 cm leFH 18 haubitsen. Overbygget var lett pansret, med 10 mm panser (nok til å beskytte mot lett ild) og var åpen på toppen og bak. Kjøretøyet ble produsert av FAMOs Ursusfabrikk i Warszawa.
Wespe var i produksjon fra februar 1943 til juni 1944, da sovjetiske styrker nærmet seg grensen. Innen den tid hadde 676 blitt produsert. I tillegg ble 159 modifisert for å tjenestegjøre som mobile artilleriammunisjonbærere.[2]
Kamphistorie
[rediger | rediger kilde]Wespe opplevde kamphandling først i 1943 på Østfronten. Den viste seg å være veldig vellykket, og Adolf Hitler beordret at all produksjon av Panzer II-chassis skulle kun brukes i produksjonen av Wespe; dermed måtte andre prosjekter opphøre, som Marder II.[trenger referanse]
Kjøretøyene ble allokert til pansrede artilleribataljoner (Panzerartillerie Abteilungen) i panserdivisjoner, sammen med tyngre Hummel selvdrevet artilleri. Wespe ga større mobilitet i artilleriformasjonene i panserdivisjonene.
Wespe var veldig populær blant mannskapene grunnet sin store bevegelighet og store manøvreringsevne.[trenger referanse]
Overlevende kjøretøy
[rediger | rediger kilde]- Én ved Deutsches Panzermuseum i Münster i Tyskland[3]
- Én ved Musée des Blindés i Saumuri Frankrike[3]
- Én ved Kubinka stridsvognmuseum i Russland[3]
- Ved Musée Mémorial de la Bataille de Normandie i Bayeux i Frankrike,[3] er en ødelagt Wespe inkludert i et diorama som viser slaget om Falaislommen. Kjøretøyet på utstilling ble faktisk ødelagt i Falaiselommen i august 1944.
- En kopi, opprinnelig laget for filmen A Bridge Too Far, er på ustilling ved Auto & Technik Museum Sinsheim[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Oversatt: «Lett felthaubits 18 på Panzer II-chassis (selvdrevet)»
- ^ Thomas L.Jentz, Hillary Louis Doyle: Panzer Tracts No.23 - Panzer Production from 1933 to 1945
- ^ a b c d «Surviving Panzers website». The Shadock's Website. Besøkt 5. juli 2015.
- ^ «Auto und Technik Museum Sinsheim». Besøkt 5. juli 2015.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Achtung Panzer! Arkivert 25. februar 2007 hos Wayback Machine.
- Surviving Panzer II tanks - A PDF file presenting the Panzer II tanks (PzKpfw. II, Luchs, Wespe, Marder II tanks) still existing in the world
- Tanks Encyclopedia - «Wespe»