Finanskrisen i 1857

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bankkrise i Seamen's Savings' Bank under panikken i 1857.

Finanskrisen i 1857 var en brå nedgang i økonomien i USA som også fikk internasjonale konsekvenser.[1]

En generell nedgang kom først sent i 1856, men påfølgende sammenbrudd i bank- og forretningsverden karakteriserte en panikk som oppsto i midten av 1857. Mens den generelle økonomiske nedgangen var kortvarig, var forbedringen av økonomien uvanlig, og den varige virkningen var mer politisk enn økonomisk. Panikken begynte med et tillitstap til en bank i Ohio, men spredde seg da jernvegene sviktet, og frykt for at den amerikanske regjeringen ikke ville betale obligasjoner i hard valuta. Mer enn 5 000 amerikanske forretninger brøt sammen og arbeidsløsheten ble fulgt av protestmøter i urbane strøk. Fra toppen i 1852 og til bølgedalen i 1857 hadde aksjemarkedet en nedgang på 66 prosent sammenlignet med inflasjonen.[2]

Panikken og konjunkturnedgang spredde seg til Europa, Sør-Amerika og Midtøsten. Det var ingen bedring i de nordlige delene av USA på et og et halvt år, og noen bedring skjedde ikke før begynnelsen av den amerikanske borgerkrig.

Årsaker[rediger | rediger kilde]

14 000 kg gull og 400 menneskeliv gikk tapt da «SS Central America» sank utenfor østkysten.

Nedgangen kom etter en periode av økonomisk blomstring og spekulasjoner som fulgte i kjølvannet av den meksikansk-amerikanske krigen (18461848) og oppdagelsen av gull i California på slutten av 1840-tallet. Gull ble pøst inn i den amerikanske økonomien og førte til den valutaen ble blåst opp. Endringer i verdenshandelen, fremmet av Krimkrigen mellom hovedsakelig Storbritannia og Russland, hadde fått amerikanske bedrifter til å kaste seg på den usikre verdenshandelen.[3] Den umiddelbare hendelse som berørte panikken var fiaskoen den 24. august for New York-avdelingen til Ohio Life Insurance and Trust Co., en betydelig finansiell kraft som kollapset etter utstrakt underslag. I kjølvannet av denne hendelsen kom en rekke av andre tilbakeslag som rystet offentlighetens tillit. Blant disse var:

  • Beslutningen til britiske investorer til å fjerne obligasjoner og verdipapirer fra amerikanske banker, noe som fremmet spørsmål om bestandigheten i den amerikanske økonomien.
  • Kornprisene falt, noe som spredde økonomisk elendighet i de amerikanske jordbruksområdene, etter at Krimkrigen ble avsluttet og Russland igjen solgte korn på det globale markedet.
  • Sammenbrudd i land- og tomtespekulasjoner som var avhengig av nye jernbanelinjer, noe som ruinerte tusener av amerikanske investorer.

Disse hendelsene utløste en senkning av verdien på aksjer og verdipapir som ble holdt av amerikanske banker, noe som ytterligere reduserte deres muligheter til investeringer.

Investorenes tillit ble også rystet i midten av september da 30 000 pund (14 000 kg) med gull gikk tapt ved skipsforlis på veg fra San Francisco Mint til bankene på den amerikanske østkysten. Gullet og mer enn 400 menneskeliv gikk tapt da «SS Central America» (tidvis kalt for Ship of Gold) sank på grunn av en orkan utenfor North Carolina. Publikums tillit til regjeringens mulighet til støtte papirvalutaen med klingende mynt ble således svekket.

Forfatterne Charles Calomiris og Larry Schweikart har foreslått at «den politiske kampen mellom «fri jord» og slaveri i territoriene» begynte med høyesteretts avgjørelse i saken Dred Scott vs. Sandford i 1857 kan ha bidratt til å utløse panikken. Høyesteretts beslutning truet å åpne alle vestlige territorier for slaveri, noe som førte til at alle jernbaner som gikk øst-vest sank i verdi, noe som bidro til bankkrise i de betydelige bankene i New York.[4]

De amerikanske sørstatene ble i langt mindre grad påvirket av panikken på grunn av stabiliteten i bomullsmarkedet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rockoff, Hugh (1997): «Crisis of 1857». i Glasner, David; Cooley, Thomas F. (red.): Business cycles and depressions: an encyclopedia. New York: Garland Publishing. ss. 128–132. ISBN 0824009444.
  2. ^ Authers, John: «Long View: Why baby boomers will put their faith in bonds». The Financial Times, 6. mars 2009
  3. ^ McPherson 2003, s. 189
  4. ^ Calmoris and Schweikart, 1991, ss. 816-817

Litteratur[rediger | rediger kilde]