Circus Maximus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Rester etter Circus Maximus.

Circus Maximus er en hippodrom fra antikken beliggende mellom Palatinerhøyden og Aventinerhøyden i Roma. Den skal ha blitt anlagt allerede i begynnelsen av 500-tallet f.Kr. av kong Tarquinius Priscus.

I løpet av de etterfølgende århundrene blei Circus Maximus forbedra og bygd ut. Keisertidas arena var 620 meter lang, og tilskuertribunene var opp til 30 meter høye. Man regner med at det har vært plass til et par hundre tusen tilskuere, noe som er flere ganger Colosseums kapasitet. Det blei avholdt kappløp med hest og vogn. Ved de store festlighetene til Jupiters ære i september varte disse i flere uker.

Circus Maximus blei også anvendt for andre formål som gladiatorleiker, parader og offentlige henrettelser. De fleste kristne som led martyrdøden ved de ulike forfølgelsene døde her og ikke på Colosseum.

De siste kappløpene blei arrangert 549 e.Kr. I dag er det knapt mer enn en gressplen igjen av Circus Maximus. Som en kuriostet kan det nevnes at brannen som herja Roma år 64 e.Kr. begynte i kurven på østsiden.

Commons Commons: Circus Maximus – bilder, video eller lyd
Personlige verktøy
Opprett en bok