Salami

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Salamisnabb og oppskåret i skiver

Salami eller salamipølse er en fellesbetegnelse for røde saltpølser, som enten er fersk, kokt, speket eller røkt. Fersk salami må kokes før den spises, mens sistnevnte regnes som tradisjonelle spekepølser. Opprinnelsen er ukjent, men navnet salami stammer trolig fra det italienske verbet salare, som betyr å salte. Et annet latinsk ord av betydning er salumen, som viser til en blanding av saltet kjøtt. Derav trolig de italienske navnet på denne pølsa - salame.

Hovedingrediensen i salami er hakket svinekjøtt og hvitt spekk, men også andre kjøttsorter blir benyttet som smaksfremmere, som storfe, sau og geit. I tillegg brukes flere ulike krydder (hvorav salt), hvitløk og ofte vin. Salami fås i mange varianter og kryddersmaker, som hele pølser, snabber eller oppskåret som skiver. Når man serverer salami er det tradisjon for at den skal være oppskåret i skiver, siden det fremmer smaken.

Salami er populært som både spekemat, pålegg og ingrediens i en rekke matretter i mange land. Av typer salami kan nevnes kryddersalamiene pepperoni (Italia/USA) og chorizo (Spania/Portugal), som begge er svært populære. En regional salami i Italia er finocchiona fra Toscana, smakssatt med fennikel.

Salt og fettinnhold[rediger | rediger kilde]

Det kan være store forskjeller med hensyn til innhold og mengder i forskjellige salamityper. Såkalt «dansk salami» er relativt fettrik sammenlignet med mange kontinentale salamityper, mens saltinnholdet stort sett er identisk. I senere tid har også såkalt «kjøttrik salami» blitt populær. Dette er typer med redusert fettinnhold.

Mengde fett (rødt) og salt (blått) per 100 g av forskjellige typer kjøttpålegg.[1] «Salami_d» refererer til dansk salami og «Salami_l» til salami med mindre fett.


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Matvaretabellen». Besøkt 2. februar 2015.