Norma Jean & Marilyn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Norma Jean & Marilyn
Nasjonalitet USA USA
Språk Engelsk
Regissør Tim Fywell
Produsent Guy Riedel
Manus Anthony Summers (bok)
Jill Isaacs
Medvirkende Ashley Judd
Mira Sorvino
Musikk Christopher Young
Sjeffotograf John Thomas
Klipp Glenn Farr
Filmselskap HBO
Utgitt 18. mai 1996 USA
Lengde 135 min

Norma Jean & Marilyn er en amerikansk biografisk TV-film fra 1996, basert på livet til skuespillerinnen Marilyn Monroe. Filmen er regissert av Tim Fywell og produsert for TV-kanalen HBO. I hovedrollene, som to sider av Monroes personlighet, spiller Ashley Judd og Mira Sorvino. Manus er skrevet av Jill Isaacs, basert på boken Goddess: The Secret Lives of Marilyn Monroe, skrevet av Anthony Summers. Filmen er også delvis basert på boken Norma Jean: My Secret Life With Marilyn Monroe, skrevet av Ted Jordan.

Handling[rediger | rediger kilde]

Norma Jean Baker har en vanskelig oppvekst. Både hennes mor og hennes bestemor er alvorlig psykisk syke, og må legges inn på sykehus. Norma Jean bor en periode hos sin mors venninne, Grace Goddard. Dette tar slutt da Grace tar ektemannen Doc på fersken mens han i beruset tilstand kysser Norma Jean på en upassende måte. Norma Jean blir svært motvillig plassert på barnehjem. Der forsøker hun å komme i kontakt med sin far, Stanley Gifford, men blir avvist. Etterhvert får hun bo i fosterhjem hos det strengt religiøse ekteparet Albert Wayne og Ida Bolender. En dag blir Norma Jean utsatt for et seksuelt overgrep av en av deres leietakere, herr Kimmel. Når hun forteller dette til Ida blir hun ikke trodd, og må be om tilgivelse for sine syndige tanker.

Flere år senere jobber Norma Jean som modell. Hun hadde giftet seg, og het derfor Dougherty til etternavn, men ekteskapet var for lengst over. Hun møter livvakten Eddie Jordan, som i likhet med henne drømmer om en skuespillerkarriere. Han blir umiddelbart sjarmert av hennes åpne seksualitet, og de to innleder et forhold. Norma Jean blir imidlertid rasende da Eddie får filmkontrakt før henne. Han oppfordrer henne til å jobbe med talentet sitt, men hun avslører at hennes plan er å ligge seg til toppen. Første steg er Eddies onkel, den kjente bandlederen Ted Lewis. Han introduserer henne for den suksessfulle agenten Johnny Hyde, og forsyner henne også med en rekke reseptbelagte medisiner. Norma Jeans ambisjoner fører til slutten på hennes forhold til Eddie, men de forblir venner og treffes sporadisk i årene som følger.

Johnny avslutter ekteskapet med sin kone, Mozelle, og lar Norma Jean flytte inn. Han hjelper henne også med å få filmkontrakt med 20th Century Fox. Sammen med Ben Lyon, en av de ansatte i filmselskapet, finner hun på artistnavnet Marilyn Monroe. Dette er siste ledd i en forvandling som også hadde inkludert bleking av hår og kosmetisk kirurgi i ansiktet. Marilyn føler da at hun har kvittet seg med Norma Jean for godt. Ikke lenge etter begynner imidlertid Norma Jean å dukke opp i hodet hennes, og er svært kritisk til det meste hun foretar seg. Marilyn oppdager at en kombinasjon av piller og alkohol får Norma Jean til å forsvinne igjen. Hun blir avhengig av disse for å komme seg gjennom dagene. Marilyns første filmroller er små, men hun får såpass mye oppmerksomhet at Johnny greier å sikre henne hovedrollen i Herrer liker blonde piker. Han dør av hjerteinfarkt like etter.

Marilyn flytter inn sammen med skuespillerinstruktøren sin, Natasha Lytess, som hun utvikler et svært nært forhold til. Hun har også et kortvarig forhold med sanglæreren sin, Fred Karger. Han avslutter forholdet fordi han opplever Marilyn som lite intelligent. Bedre går det da hun blir introdusert for den tidligere baseballspilleren Joe DiMaggio, som frir til henne kort tid etter at de møtes for første gang. På tross av protester fra Norma Jean velger Marilyn å gifte seg med Joe. Hun forlater Hollywood til fordel for en tilværelse som husmor i San Francisco. Det går imidlertid ikke lang tid før Marilyn innser at det ikke er det livet hun ønsker, og hun takker ja til hovedrollen i Gresskar i nød. Dette bidrar til at ekteskapet hennes tar slutt.

Marilyn ønsker seg andre typer roller å spille, og forhandler seg frem til en ny og bedre kontrakt med filmselskapet. Hun flytter også til New York for å studere hos Lee StrasbergActors Studio. Ved en tilfeldighet møter hun igjen dramatikeren Arthur Miller, som hun hadde truffet flere år tidligere. De to gifter seg, atter en gang til protester fra Norma Jean. Marilyn blir gravid, men mister barnet. For en gangs skyld får hun trøst i stedet for kritikk av Norma Jean. Under innspillingen av sin neste film, Noen har det hett, er Marilyn ruset og gråter åpenlyst. Ekteskapet til Arthur er anstrengt, og tar slutt under innspillingen av hennes neste film, Uten feste, som han hadde skrevet manuset til.

Marilyns psykiater, dr. Marianne Kris, oppdager at hun snakker med seg selv og virker ustabil. Hun sørger derfor for at Marilyn blir tvangsinnlagtpsykiatrisk sykehus. Etter å ha kommet ut igjen bytter Marilyn psykiater, men fortsetter misbruket av piller og alkohol. Hun innleder et forhold til president John F. Kennedy, og tror feilaktig at det kan føre til ekteskap. Etterhvert som ryktene begynner å gå om de to, avslutter presidenten forholdet. Marilyn innleder da et forhold til hans bror, justisminister Robert Kennedy. Marilyns dårlige helse fører til at hun får sparken fra sin nyeste film. Hun krever at justisministeren skal gripe inn, slik at hun skal få jobben tilbake, men han ønsker ingen videre kontakt med henne. Marilyn blander en stor mengde piller oppi et glass champagne. Norma Jean trøster henne mens de begge mister bevisstheten. Marilyn dør i ambulansen på vei til sykehuset.

Rolleinnehavere[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn og produksjon[rediger | rediger kilde]

Jill Isaacs baserte manuset på boken Goddess: The Secret Lives of Marilyn Monroe, skrevet av Anthony Summers. I tillegg er det delvis basert på boken Norma Jean: My Secret Life With Marilyn Monroe, skrevet av Ted Jordan.[1] Han hevdet at å ha hatt et årelangt forhold og vennskap med Monroe, og er inspirasjonen bak rollefiguren Eddie Jordan.[1] Jordans egentlige navn var Eddie Friedman.[2]

Som et kunstnerisk grep fremstilles Monroe som to ulike personer. Ashley Judd spilte Norma Jean Dougherty, og portretterte Monroes nådeløse og ambisiøse side. Mira Sorvino spilte Monroe etter navneendringen, og portretterte hennes mykere sider.[3] Ifølge litteraturprofessor Sarah Churchwell er det en ganske utbredt oppfatning at forvandlingen fra Norma Jeane til Marilyn Monroe førte til en splittelse i henne, som til slutt bidro til hennes død.[4] Hun mener Norma Jean & Marilyn er ett eksempel der dette er blitt tolket veldig bokstavelig, ved å la to ulike skuespillerinner spille henne.[4]

Sorvino har uttalt at hun anså det som en ære å spille Monroe, som hun så på som ett av sine ikoner. Noe av det som appellerte til henne var Monroes åpne, naturlige og uskyldige seksualitet.[3] Sorvino mente også at Monroes historie er «den store amerikanske tragedien – det 20. århundres tragedie med illusorisk berømmelse og kjærlighet fra millioner, men hun ender opp helt alene og fortvilet. Jeg tror det er en interessant lignelse som folk blir tiltrukket av gang på gang, fordi hun tilsynelatende hadde alt, og likevel hadde så lite.»[3]

Den ene kjolen som Sorvino brukte under innspillingen av filmen var den samme som Monroe hadde brukt under innspillingen av Uten feste. Det var Sorvino selv som fant kjolen etter å ha oppsøkt et kostymelager i New York på leting etter kostymer til filmen.[3]

Priser og nominasjoner[rediger | rediger kilde]

År Pristittel Kategori Nominert Resultat
1996 Primetime Emmy Award Beste skuespillerinne i en miniserie eller dokumentar/informasjonsfilm Ashley Judd Nominert
Primetime Emmy Award Beste skuespillerinne i en miniserie eller dokumentar/informasjonsfilm Mira Sorvino Nominert
Primetime Emmy Award Beste filmfotografi til en miniserie eller dokumentar/informasjonsfilm John Thomas Nominert
Primetime Emmy Award Beste musikk til en miniserie eller dokumentar/informasjonsfilm Christopher Young Nominert
Primetime Emmy Award Beste hårfrisering til en miniserie eller dokumentar/informasjonsfilm Andre Blaise Nominert
1997 Golden Globe Beste skuespillerinne i en miniserie eller TV-film Ashley Judd Nominert
Golden Globe Beste skuespillerinne i en miniserie eller TV-film Mira Sorvino Nominert

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Cunningham, Ernest W. (1998). The Ultimate Marilyn. Renaissance Books. s. 164. ISBN 978-1580630030. 
  2. ^ Jordan, Ted (1989). Norma Jean: My Secret Life With Marilyn Monroe. William Morrow & Co. s. 10. ISBN 978-0688091187. 
  3. ^ a b c d O'Neal, Sean (23. november 2011). «Random Roles: Mira Sorvino». The A.V. Club. 
  4. ^ a b Churchwell, Sarah (2004). The Many Lives of Marilyn Monroe. Metropolitan Books. s. 175. ISBN 978-0805078183. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]