Lee Strasberg
| Lee Strasberg | |||
|---|---|---|---|
| Født | Israel Lee Strassberg 17. november 1901  Budzanów, Østerrike-Ungarn |
||
| Død | 17. februar 1982 (80 år) New York, New York, USA |
||
| Ektefelle | Nora Krecaun (1926–1929) Paula Strasberg (1934–1966) Anna Mizrahi (?–1982) |
||
| Aktive år | 1937–1982 | ||
|
|
|||
Lee Strasberg (født Israel Lee Strassberg 17. november 1901, død 17. februar 1982) var en amerikansk teaterregissør, teaterprodusent, skuespiller og skuespillerinstruktør. Han ble født i Budzanów i Østerrike-Ungarn, men immigrerte til USA som barn og ble senere amerikansk statsborger. Strasberg var svært aktiv i teatermiljøet og startet selv flere teaterskoler. Han regnes av mange som patriarken for amerikansk method acting.
Strasberg døde 80 år gammel av hjerteinfarkt.
Innhold |
Barndom [rediger]
Israel Lee Strassberg ble født 17. november 1901 i Budzanów i Østerrike-Ungarn (nå Budaniv i Ukraina). I 1909 immigrerte han til USA sammen med foreldrene Baruch Meyer og Ida Strassberg.
Karriere [rediger]
Da Strasberg i 1923 så en produksjon av Moskva kunstnerteater i New York, bestemte han seg for at han ville bli skuespiller. To år senere gjorde han sin debut på teaterscenen.
I 1931 ble Strasberg en av grunnleggerne av Group Theatre, en teatergruppe som inkluderte blant annet Elia Kazan, Clifford Odets, Morris Carnovsky, John Garfield, Stella Adler, Sanford Meisner, Franchot Tone og Robert Lewis. Strasberg forlot gruppen i 1935 fordi hans kontroversielle teorier omkring skuespillteknikker ble utfordret av Adler. Hun hadde besøkt den russiske skuespillerinstruktøren Konstantin Stanislavskij i 1934, og mente han hadde forkastet teoriene som hadde inspirert Strasberg.
I 1949 startet Strasberg sin langvarige karriere på Actors Studio i New York. I løpet av to år ble han kunstnerisk leder og organisasjonens anseelse økte. Skuespillere som Burt Young, Geraldine Page, Paul Newman, Al Pacino, Kim Stanley, Marilyn Monroe, Jane Fonda, James Dean, Dustin Hoffman, Eli Wallach, Eva Marie Saint, Jill Clayburgh, Ellen Burstyn, Gene Wilder, Steve McQueen og Dennis Hopper fikk alle opplæring fra Strasberg. Han regnes av mange som patriarken for amerikansk method acting.
I 1966 startet han Actors Studio West i Los Angeles og i 1969 startet han Lee Strasberg Theatre and Film Institute i New York og Los Angeles.
Strasberg spilte i sju filmer. Mest oppmerksomhet fikk han for rollen som Hyman Roth i Gudfaren 2. Rollefiguren var en eldre jødisk mann, med bakgrunn fra organisert kriminalitet, som hadde slått seg ned i Miami og blitt overhodet for kriminelle aktivitetet i Cuba. I løpet av filmen pådrar han seg Michael Corleones vrede, spilt av Strasberg tidligere student Pacino. Strasberg ble Oscar-nominert hans prestasjoner i filmen, men tapte for Robert DeNiro, som også hadde vært en av hans studenter.
Strasberg fikk også kritikerros for sin rolle som en av bankranerne i filmen Going in Style fra 1979.
Privatliv [rediger]
I 1936 ble Strasberg amerikansk statsborger.
Strasberg var gift med Nora Krecaun fra 1926 og frem til hennes død i 1929. I 1934 giftet han seg med skuespillerinnen og skuespillerinstruktøren Paula Miller. Paret fikk barna John og Susan sammen. I 1966 døde Paula av kreft. Strasbergs tredje kone var Anna Mizrahi. Paret fikk barna David og Adam sammen.
Strasberg døde 17. februar 1982 i New York av hjerteinfarkt. Han er begravet i Westchester Hills Cemetery.
Da Marilyn Monroe, en elev hos Strasberg, døde, arvet han alle hennes klær og personlige eiendeler. Ifølge Monroes testamentet skulle han fordele dette til hennes venner, kollegaer og andre som stod henne nær.[1] Etter hans død arvet hans tredje kone, Anna, det som var igjen. I testamentet sitt hadde Strasberg gjort sine to eldste barn og eneste barnebarn arveløse.
Arbeid på Broadway [rediger]
Notat: Alle oppsetningene er teaterstykker og originale produksjoner, med mindre noe annet er spesifisert.
- Four Walls (1927) – Skuespiller
- The Vegetable (1929) – Regissør
- Red Rust (1929) – Skuespiller
- Green Grow the Lilacs (1931) – Skuespiller
- The House of Connelly (1931) – Medregissør
- 1931 (1931) – Regissør
- Success Story (1932) – Regissør
- Men in White (1933) – Regissør
- Gentlewoman (1934) – Regissør
- Gold Eagle Guy (1934) – Regissør
- Paradise Lost (1935) – Produsert av Group Theatre
- Case of Clyde Griffiths (1936) – Regissør, produsert av Group Theatre
- Johnny Johnson (1936) – Regissør, produsert av Group Theatre
- Many Mansions (1937) – Regissør
- Golden Boy (1937) – Produsert av Group Theatre
- Roosty (1938) – Regissør
- Casey Jones (1938) – Produsert av Group Theatre
- All the Living (1938) – Regissør
- Dance Night (1938) – Regissør
- Rocket to the Moon (1938) – Produsert av Group Theatre
- The Gentle People (1939) – Produsert av Group Theatre
- Awake and Sing! (1939), Nyoppsetning – Produsert av Group Theatre
- Summer Night (1939) – Regissør
- Night Music (1940) – Produsert av Group Theatre
- The Fifth Column (1940) – Regissør
- Clash by Night (1941) – Regissør
- A Kiss for Cinderella (1942), Nyoppsetning – Regissør
- R.U.R. (Rossum's Universal Robots) (1942), Nyoppsetning – Regissør
- Apology (1943) – Regissør og produsent
- South Pacific (1943, ingen relasjon Broadway-musikalen South Pacific) – Regissør
- Skipper Next to God (1948) – Regissør
- The Big Knife (1949) – Regissør
- The Closing Door (1949) – Regissør
- The Country Girl (1950) – Medprodusent
- Peer Gynt (1951), Nyoppsetning – Regissør
- Strange Interlude (1963), Nyoppsetning – Produsert av Actors Studio (Mednominert til Tony Award for beste produsent av teaterstykke)
- Marathon '33 (1963) – Produksjonsveileder
- Tre Søstre (1964), Nyoppsetning – Regissør, produsert av Actors Studio
Filmografi [rediger]
| År | Tittel | Rolle | Notater |
|---|---|---|---|
| 1937 | Storm in a Teacup | Willy | |
| Alt for kjærligheten | Pat | Ukreditert | |
| 1949 | Den tredje mann | MP | Ukreditert |
| 1953 | China Venture | Patterson | |
| 1958 | Våpen til opprørerne | Rhett | |
| 1961 | Macbeth | Seyton | TV-film |
| 1962 | Den lengste dagen | Sersjant Forster | Ukreditert |
| 1974 | Gudfaren 2 | Hyman Roth | Nominert til Oscar og Golden Globe |
| 1976 | Alarm på Nord-Ekspressen | Herman Kaplan | |
| 1978 | The Last Tenant | Frank | TV-film |
| 1979 | Loven er lik for alle | Sam Kirkland | |
| Boardwalk | David Rosen | ||
| Going in Style | Willie | Vant Pasinettiprisen på Filmfestivalen i Venezia | |
| 1981 | Skokie | Morton Weisman | TV-film |
Bibliografi [rediger]
- Strasberg, Lee (1987). A Dream of Passion: The Development of the Method. Little, Brown. ISBN 978-0316818704.
Priser og nominasjoner [rediger]
- 1963: Nominert: Tony Award: Beste produsent, Strange Interlude.
- 1975: Nominert: Oscar for beste mannlige birolle, Gudfaren 2.
- 1975: Nominert: Golden Globe: Mest lovende nykommer – Mann, Gudfaren 2.
- 1980: Vunnet: Pasinettiprisen på Filmfestivalen i Venezia, Going in Style.
- Stjerne på Hollywood Walk of Fame 6757 Hollywood Blvd.
I populærkulturen [rediger]
- I den biografiske TV-filmen Norma Jean & Marilyn fra 1996 spilles han av Dana Goldstone, og i den biografiske TV-filmen James Dean fra 2001 spilles han av Lyle Kessler. I den biografiske miniserien Blonde fra 2001 spilles han av Matthew O'Sullivan.
Referanser [rediger]
- ^ Miracle, Berniece Baker og Miracle, Mona Rae (1994). My Sister Marilyn. Algonquin Books. ISBN 978-1565120709., s. 220-221
