Lee Strasberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lee Strasberg
Født Israel Lee Strassberg
17. november 1901
Østerrike-Ungarn Budzanów, Østerrike-Ungarn
Død 17. februar 1982 (80 år)
USA New York, New York, USA
Ektefelle Nora Krecaun (1926–1929)
Paula Strasberg (1934–1966)
Anna Mizrahi (?–1982)
Aktive år 1937–1982

Lee Strasberg (født Israel Lee Strassberg 17. november 1901, død 17. februar 1982) var en amerikansk teaterregissør, teaterprodusent, skuespiller og skuespillerinstruktør.

Han ble født i Budzanów i Østerrike-Ungarn, men immigrerte til USA som barn og ble senere amerikansk statsborger. Strasberg var svært aktiv i teatermiljøet og startet selv flere teaterskoler. Han regnes av mange som patriarken for amerikansk method acting.

Strasberg døde 80 år gammel av hjerteinfarkt.

Barndom[rediger | rediger kilde]

Israel Lee Strassberg ble født 17. november 1901 i Budzanów i Østerrike-Ungarn (nå Budaniv i Ukraina). I 1909 immigrerte han til USA sammen med foreldrene Baruch Meyer og Ida Strassberg.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Da Strasberg i 1923 så en produksjon av Moskva kunstnerteater i New York, bestemte han seg for at han ville bli skuespiller. To år senere debuterete han på teaterscenen.

I 1931 ble Strasberg en av grunnleggerne av Group Theatre, en teatergruppe som inkluderte blant annet Elia Kazan, Clifford Odets, Morris Carnovsky, John Garfield, Stella Adler, Sanford Meisner, Franchot Tone og Robert Lewis. Strasberg forlot gruppen i 1935 fordi hans kontroversielle teorier omkring skuespillteknikker ble utfordret av Adler. Hun hadde besøkt den russiske skuespillerinstruktøren Konstantin Stanislavskij i 1934, og mente han hadde forkastet teoriene som hadde inspirert Strasberg.

I 1949 startet Strasberg sin langvarige karriere på Actors Studio i New York. I løpet av to år ble han kunstnerisk leder og organisasjonens anseelse økte. Skuespillere som Burt Young, Geraldine Page, Paul Newman, Al Pacino, Kim Stanley, Marilyn Monroe, Jane Fonda, James Dean, Dustin Hoffman, Eli Wallach, Eva Marie Saint, Jill Clayburgh, Ellen Burstyn, Gene Wilder, Steve McQueen og Dennis Hopper fikk alle opplæring fra Strasberg. Han regnes av mange som patriarken for amerikansk method acting.

I 1966 startet han Actors Studio West i Los Angeles og i 1969 startet han Lee Strasberg Theatre and Film Institute i New York og Los Angeles.

Strasberg spilte i sju filmer. Mest oppmerksomhet fikk han for rollen som Hyman Roth i Gudfaren 2. Rollefiguren var en eldre jødisk mann, med bakgrunn fra organisert kriminalitet, som hadde slått seg ned i Miami og blitt overhodet for kriminelle aktivitetet på Cuba. I løpet av filmen pådrar han seg Michael Corleones vrede, spilt av Strasberg tidligere student Pacino. Strasberg ble Oscar-nominert sine prestasjoner i filmen, men Robert DeNiro, som også hadde vært en av hans studenter, vant.

Strasberg fikk også kritikerros for sin rolle som en av bankranerne i filmen Going in Style fra 1979.

Privatliv[rediger | rediger kilde]

I 1936 ble Strasberg amerikansk statsborger.

Strasberg var gift med Nora Krecaun fra 1926 og frem til hennes død i 1929. I 1934 giftet han seg med skuespillerinnen og skuespillerinstruktøren Paula Miller. Paret fikk barna John og Susan sammen. I 1966 døde Paula av kreft. Strasbergs tredje kone var Anna Mizrahi. Paret fikk barna David og Adam sammen.

Strasberg døde 17. februar 1982 i New York av hjerteinfarkt. Han er begravet i Westchester Hills Cemetery.

Da Marilyn Monroe, en elev hos Strasberg, døde i 1962, arvet han alle hennes klær og personlige eiendeler. Ifølge Monroes testamentet skulle han fordele dette til hennes venner, kollegaer og andre som stod henne nær.[1] Etter hans død arvet hans tredje kone, Anna, det som var igjen. I testamentet sitt hadde Strasberg gjort sine to eldste barn og eneste barnebarn arveløse.

Verk[rediger | rediger kilde]

Arbeid på Broadway[rediger | rediger kilde]

Notat: Alle oppsetningene er teaterstykker og originale produksjoner, med mindre noe annet er spesifisert.

  • Four Walls (1927) – Skuespiller
  • The Vegetable (1929) – Regissør
  • Red Rust (1929) – Skuespiller
  • Green Grow the Lilacs (1931) – Skuespiller
  • The House of Connelly (1931) – Medregissør
  • 1931 (1931) – Regissør
  • Success Story (1932) – Regissør
  • Men in White (1933) – Regissør
  • Gentlewoman (1934) – Regissør
  • Gold Eagle Guy (1934) – Regissør
  • Paradise Lost (1935) – Produsert av Group Theatre
  • Case of Clyde Griffiths (1936) – Regissør, produsert av Group Theatre
  • Johnny Johnson (1936) – Regissør, produsert av Group Theatre
  • Many Mansions (1937) – Regissør
  • Golden Boy (1937) – Produsert av Group Theatre
  • Roosty (1938) – Regissør
  • Casey Jones (1938) – Produsert av Group Theatre
  • All the Living (1938) – Regissør
  • Dance Night (1938) – Regissør
  • Rocket to the Moon (1938) – Produsert av Group Theatre
  • The Gentle People (1939) – Produsert av Group Theatre
  • Awake and Sing! (1939), Nyoppsetning – Produsert av Group Theatre
  • Summer Night (1939) – Regissør
  • Night Music (1940) – Produsert av Group Theatre
  • The Fifth Column (1940) – Regissør
  • Clash by Night (1941) – Regissør
  • A Kiss for Cinderella (1942), Nyoppsetning – Regissør
  • R.U.R. (Rossum's Universal Robots) (1942), Nyoppsetning – Regissør
  • Apology (1943) – Regissør og produsent
  • South Pacific (1943, ingen relasjon Broadway-musikalen South Pacific) – Regissør
  • Skipper Next to God (1948) – Regissør
  • The Big Knife (1949) – Regissør
  • The Closing Door (1949) – Regissør
  • The Country Girl (1950) – Medprodusent
  • Peer Gynt (1951), Nyoppsetning – Regissør
  • Strange Interlude (1963), Nyoppsetning – Produsert av Actors Studio (Mednominert til Tony Award for beste produsent av teaterstykke)
  • Marathon '33 (1963) – Produksjonsveileder
  • Tre søstre (1964), Nyoppsetning – Regissør, produsert av Actors Studio

Filmografi[rediger | rediger kilde]

År Tittel Rolle Notater
1937 Storm in a Teacup Willy
Alt for kjærligheten Pat Ukreditert
1949 Den tredje mann MP Ukreditert
1953 China Venture Patterson
1958 Våpen til opprørerne Rhett
1961 Macbeth Seyton TV-film
1962 Den lengste dagen Sersjant Forster Ukreditert
1974 Gudfaren 2 Hyman Roth Nominert til Oscar og Golden Globe
1976 Alarm på Nord-Ekspressen Herman Kaplan
1978 The Last Tenant Frank TV-film
1979 Loven er lik for alle Sam Kirkland
Boardwalk David Rosen
Going in Style Willie Vant Pasinettiprisen på Filmfestivalen i Venezia
1981 Skokie Morton Weisman TV-film

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Strasberg, Lee (1987). A Dream of Passion: The Development of the Method. Little, Brown. 

Priser og nominasjoner[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Miracle, Berniece Baker og Miracle, Mona Rae (1994). My Sister Marilyn. Algonquin Books. ISBN 978-1565120709., s. 220-221

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]