Norges rikes kansler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Norges rikes kansler var i middelalderen kongens viktigste medarbeider. Han utstedte lover og forordninger, og sto for det daglige styret av riket. Fra 1270-åra satt rikskansleren i Bergen. Håkon V la i samarbeid med Åke kansler i Oslo grunnlag for at rikskansleren skulle ha tilhold i denne byen. Den 31. august 1314 ble prosten ved Mariakirka i Oslo (Gamlebyen) utnevnt til rikets kansler. Han fikk rikets segl til evig tid. Det sa seg selv at kanslerne måtte velges fra presteskapet, siden det var de geistlige som hadde høyere utdannelse og som var skriveføre. Kanslerstillingen mistet sin betydning etter Jens Bjelke, og stillingen ble opphevet i 1679.

Rikskanslere i Norge[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]