Morten Krabbe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Morten Krabbe
Død1542[1]Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseProst, kansler, lensherre Rediger på Wikidata

Morten Krabbe (død før 1. august 1542) var en dansk-norsk geistlig. Han var prost ved Mariakirken i Oslo og Norges rikes kansler fra 1532 og frem til sin død.[2]

Han tilhørte den danske høyadelsslekten Krabbe av Østergård og var sønnesønn av den danske riksråden Morten Krabbe (d. før 1483). Han ble utdannet magister og var i 1517 biskopens sekretær på Læsø, senere kongelig sekretær, kannik i Århus i 1518, kannik i Viborg i 1519, prost i Thy samme år og ble i 1529 forlenet med Tomarp Kloster i Skåne.

I 1532 ble han utnevnt til prost ved Mariakirken i Oslo, det kongelige kapellet i Oslo, og samtidig Norges rikes kansler. I løpet av hans embedstid ble både reformasjonen gjennomført, det norske riksrådet avskaffet og Norge ble et lydrike under den danske kronen, og han har derfor blitt kalt den siste kansleren i det selvstendige Norge. Han prøvde i 1535 uten hell å få embedet som biskop i Bergen. Han pådro seg erkebiskopens vrede i forbindelse med sin aktive rolle i valget av Christian III til norsk konge. I 1539 ble han forlenet med Hellig Løsens prebende. Etter hans død var proste- og kanslerembedet ubesatt til 1547, da Peder Huitfeldt ble utnevnt, og domkapitlet ved Mariakirken ble også oppløst i 1545. Niels Stub var imidlertid konstituert en kort periode 1546–1547.

Han skrev selv navnet Marthinus Chrabbe i bl.a. et brev fra 14. oktober 1538.[3] Tegninger av Morten Krabbes segl er med i boken Geistlige segl i Oslo bispedømme ca. 1200–1537.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Kongsrud, Helge, Det norske kanslerembetet, Riksarkivaren, 2012