Hirdskrå

Hirdskrå (norrønt hirðskrá) er ei norsk lovbok fra middelalderen som regulerte forholdet mellom kongen og hirden, herunder hirdmennenes rettigheter, plikter og oppgaver.

Loven er bare kjent i en versjon som ble vedtatt under kong Magnus Lagabøte, sannsynligvis mellom 1273 og 1277. Grunnlaget for dateringa er at tronfølgeloven av 1273 er redigert inn i loven, mens alle håndskriftene bruker de gamle norske titlene lendmann og skutilsvein, som i 1277 ble erstattet av den europeiske titlene baron og ridder.

Innhold

Hirdskråa er delt inn i tre kapitler. I den første delen finnes en kort innledning, deretter tronfølgeloven av 1273 og prosedyrene for hvordan et kongsemne skal velges til konge, og de edene som hører til det. Deretter følger bestemmelser om de som har titler (nafnbœtr), slik som jarler og lendmenn.

Den andre delen begynner med en morallære, som på Island ble kalt Hirdseder (Hirðsiðir), og som tar utgangspunkt i de syv dødssynder, og gjør rede for hva disse syndene kan føre til. Videre gis det råd om hvilke dyder hirdmennene bør inneha for å unngå i falle i synd. Etter hirdsedene følger bestemmer om opptak av hirdmenn, og deres rettigheter og plikter. Herunder også hvilke våpen de skal ha, hvordan de skal forholde seg i krigstid, hvordan krigsbytte skal deles og til sist om hvordan ufred mellom hirdmennene skal behandles. Etter avsnittet om våpen er i det kapittel 36 føyd til bestemmelsene om retterbot for sysselmenn.

Den tredje delen har bestemmelser om gjester og gjestfrihet, og om kjertelsvenner (pasjer) og deres rettigheter og plikter.

Til slutt stadfester kong Magnus de retterbøtene som ble gitt av Håkon Håkonsson, og tilføyer sine egne.

Overlevering

Hirdskråa er overlevert i et titalls norske og islandske handskrifter datert fra ca. 1300 til langt ut på 1700-tallet. Et av de eldste er det norske handskriftet Codex Tunsbergensis, som òg ser ut til å inneholde det eldste tekstlaget.

I den kjente versjonen av loven finnes det flere henvisninger til «den eldre Hirdskråa» (hin forna Hirðskrá). Dette har blitt sett i sammenheng med at teksten også henviser til birkebeinere, og har skapt en forståelse av at en eldre versjon av Hirdskrå ble vedtatt under kong Sverre.

I Heimskringla står det at kong Olav Kyrre ga lover for hirden si; men det er ukjent hva slags lover dette var, og om det er noen forbindelse mellom Olav Kyrres hirdlov og Magnus Lagabøtes hirdskrå.

Litteratur

• Gustav Storm. Hindskraa i fotolithographisk Gjengivelse efter Tønsbergs Lovbog fra c. 1320. Oslo, 1895
• Steinar Imsen. Hirðskrá. Hirdloven til Norges konge og hans håndgangne menn. Riksarkivet, 2000
• Børge Nordbø. Hirðsiðir. Om tilhøvet mellom handskrifta av ei morallære frå 1200-talet. Magisteravhandling i norrøn filologi ved Universitetet i Oslo, 2004
• Kjersti Selberg. Eldre norske rettskilder, en oversikt. Universitetsbiblioteket i Oslo, 2010. (Det juridiske fakultetsbiblioteks skriftserie ; nr 20) (ebok/pdf)
• Tekst frå Norges gamle Love Digitalarkivet