Johan Venstermand
Johan Venstermand til Olstrup (– død 1587) var en dansk adelsmann som fra 1567 til 1672 var Norges kansler.
Han var sønn av Jørgen Venstermand til Stadager (d. 1551) og dennes annen hustru Alhed Knudsdatter Urne. Som hoffsinde ledsaget han kongens bror, hertug Magnus til Livland, men vendte snart tilbake til hjemlandet hvor han fikk ansettelse som sekretær i kanselliet. Han ble samtidig forlent med et kannikdømme i Roskilde domkirke.[1]
Kansler[rediger | rediger kilde]
I 1567 ble han utnevnt til Norges kansler (han etterfulgte Oluf Kalips, og fikk Aabygge, Ide og Raade skipreder uten avgift, i tillegg til prostiet ved Mariakirken i Oslo. Dels på grunn av mangler i regnskapet[1] og dels fordi han hadde vakt kongens uvilje ved å ha støttet de norske bøndene for fritakelse av ekstraordinære skatter,[2] mistet han 1571–72 både embete og alle norske len. I 1576 fikk han en liten forlening i Snegaard som han byttet til Reins kloster, Tutterøen og Vigs gods mot å gjøre tjeneste som pengeansvarlig på Jakob Ulfeldts diplomatreise til Russland. I 1582 mistet han igjen sine norske len, nok en gang på grunn av mangler i regnskapene.[1]
I 1584 giftet han seg i Roskilde med Kirsten Lagesdatter Beck. Enken var stadig i live i 1625.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Thiset (1904). «Venstermand, Johan». Dansk biografisk Lexikon, Bricka. Besøkt 25. mars 2018.
- ^ Øystein Rian (2009). «Frederik 2.». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 25. mars 2018.