Nirvana (band)

Nirvana
Utmerkelser		8 oppføringer Rock and Roll Hall of Fame (2014) MTV Video Music Award for Best New Artist (1992) MTV Video Music Award for Best Alternative Video (1992) BRIT Award for International Breakthrough Act (1993) MTV Video Music Award for Best Alternative Video (1993) MTV Video Music Award for Best Art Direction (1994) MTV Video Music Award for Best Alternative Video (1994) Grammy Award for beste album innen alternativ musikk (1995) (for verk: MTV Unplugged in New York)
Opphav		Aberdeen, USA (1987)
Musikalsk karriere
Sjanger		Alternativ rock, grunge
Aktive år		1987–1994
Plateselskap		Columbia Records, Warner Bros., Sub Pop, Warner Music Group
Innflytelse		Pixies, Sonic Youth, The Stooges, Led Zeppelin, Black Sabbath, Wipers, The Vaselines
Nettsted		https://nirvana.com/
IMDb		IMDb
Medlemmer
Kurt Cobain, Krist Novoselic, Dave Grohl, Dale Crover (1987–1990), Aaron Burckhard, Chad Channing (1988–1990), Jason Everman
Logo
Nirvana på Commons

Nirvana var et amerikansk Grunge-band fra Aberdeen, Washington. Med hiten «Smells Like Teen Spirit» og albumet Nevermind ble de verdenskjente i 1991. Musikken kan beskrives som en blanding mellom hardrock/metal, indie/alternativ rock og blues med punkens «gjør-det-selv»-ideologi i bunnen, og ble kalt grunge. Grunge betyr rett og slett «grums» og beskriver den karakteristiske, «grumsete» gitarlyden flere av Seattle-banda hadde. Andre Seattle-baserte grungeband som Alice in Chains, Pearl Jam og Soundgarden økte også i popularitet, og alternativ rock ble en populær musikksjanger fra tidlig på 1990-tallet og utover.

Som Nirvanas vokalist og frontfigur ble Kurt Cobain betegnet som talspersonen for den såkalte generasjon X. Cobain likte ikke oppmerksomheten, og prøvde å skifte fokuset over til bandets musikk. Med tredjealbumet In Utero utfordret han og bandet sitt publikum; produksjonen var mer upolert og mindre «mainstream». Mens Nirvanas popularitet dalte noe i månedene før lanseringen, hyllet kjernepublikumet bandets mørkere side, ikke minst etter MTV Unplugged-konserten i 1993.

Etter Kurt Cobains død i 1994 ble Nirvana oppløst, men bandets popularitet har økt i årene etter. Åtte år etter Cobains død ble «You Know You're Right» lansert. Det er Nirvanas siste studioinnspilling, spilt inn bare to måneder før det tragiske dødsfallet inntraff. Denne sangen toppet spillelistene på radiokanaler verden rundt. Siden debuten har Nirvana solgt over 50 millioner album, inkludert ti millioner av Nevermind i USA.

Tidlige år

Cobain og Krist Novoselic møtte hverandre i 1985. De var begge fans av Melvins, og overvar ofte øvingene deres. Etter noen mislykkede forsøk på å starte sitt eget band, fikk de med seg trommeslageren Aaron Burckhard. Dette var den første spede begynnelsen på det som senere ble Nirvana. Cobain har i ettertid beskrevet bandets lyd som en kopi av Gang of Four og Scratch Acid. I månedene etter jobbet duoen med flere trommeslagere, deriblant Dale Crover fra Melvins, som spilte på deres første demoer. Senere var Dave Foster trommeslageren deres i en periode. Samtidig skiftet bandet navn flere ganger, og kalte seg blant annet Skid Row, Pen Cap Chew og Ted Ed Fred, før de i februar 1988 endte opp med Nirvana. Noen måneder senere ble Chad Channing bandets trommeslager.

Nirvanas første offisielle lansering var singelen Love Buzz/Big Cheese i 1988. I 1989 ble førstealbumet Bleach lansert på Sub Pop Records. Albumet hadde et begrenset førsteopplag på 1000 hvite vinylplater, som ble solgt i Seattle i august 1989. Bleach var inspirert av The Melvins, av hardrock-bandet Mudhoney, og av 1970-tallsbandene Black Sabbath og Led Zeppelin. Novoselic sa i et intervju med Rolling Stone at bandet på en turné hadde spilt en kassett med The Smithereens på den ene siden og black metal-bandet Celtic Frost på den andre. Han uttalte at også dette kan ha inspirert dem. Bleach ble populær på USAs college-radiostasjoner, men ga få indikasjoner på hvordan bandet skulle komme til å lyde to år senere.

Innspillingen av Bleach, som ifølge omslaget kostet 606,17 amerikanske dollar, var betalt av Jason Everman. Everman ble introdusert for Cobain av Dylan Carlson, men hadde kjent Channing siden femteklasse. Everman begynte å omgås med bandmedlemmene, og han tilbød dem å låne penger til en plateinnspilling. Selv om han ikke medvirket på albumet, ble han kreditert for å ha spilt gitar. Ifølge Novoselic ble dette gjort for at han skulle føle seg hjemme i bandet. Etter at Bleach var ferdig innspilt var Everman i en periode Nirvanas andregitarist, men dette varte bare frem til bandets første USA-turné. Ikke lenge etter spilte han bass for Soundgarden, før han ble med i bandet Mind Funk.

Tidlig på 1990-tallet startet bandet å samarbeide med produsenten Butch Vig om en oppfølger til Bleach. Under innspillingene fant Kurt Cobain og Krist Novoselic ut at Chad Channing ikke passet som deres trommeslager, så han måtte forlate bandet da innspillingsrunden var ferdig. Dale Crover fra The Melvins ble deretter for andre gang bandets trommeslager, men etter bare noen uker ble han byttet ut med Mudhoney-trommeslageren Dan Peters. Nirvana spilte så inn sangen «Sliver» med Peters på trommer. Senere samme år introduserte Buzz Osbourne fra The Melvins dem for Dave Grohl, som lette etter et band å spille trommer for. Han hadde tidligere spilt for hardcorepunkbandet Scream fra Washington D.C. Fra det tidspunktet ble Grohl Nirvanas faste trommeslager.

Nevermind

David Geffen ga Nirvana platekontrakt hos DGC Records i 1990, etter anbefalinger fra Sonic Youths Kim Gordon. Bandet begynte straks å jobbe med sitt første album for et større plateselskap. Resultatet, Nevermind, blir sett på som en klassiker.

Bandet bestemte seg for å fortsette samarbeidet med Vig. I stedet for å spille inn i Vigs lydstudio i Madison, som de hadde brukt i 1990, valgte de Sound City Studios i Los Angeles. I to måneder jobbet de seg gjennom diverse sanger i katalogen. Noen av dem, som «In Bloom» og «Breed», hadde eksistert i flere år, mens andre, som «On a Plain» og «Stay Away», hadde ikke ferdige tekster før midt under innspillingsprosessen.

Etter at innspillingene var ferdig, begynte Vig og bandet å mikse materialet. Men etter noen dager fant både Vig og bandet ut at de ikke var fornøyd med resultatene. De bestemte seg derfor for å få noen andre til å overta. DGC gav dem en liste med produsenter, der de blant annet fant Scott Litt (kjent for å ha produsert for R.E.M.) og Ed Stasium (kjent for å ha produsert for The Smithereens). Kurt Cobain fryktet imidlertid at å bruke en kjent mikser ville få albumet til å høres ut som noe man har hørt før. Han bestemte seg for å velge den nederste på listen, Andy Wallace, som tidligere hadde produsert for Slayer. (Wallace var med på å produsere Slayer-albumet Seasons in the Abyss fra 1990.)

Wallace tilførte Nevermind en annerledes tenkemåte, og brukte studiotriks for å gi albumet et langt glattere lydbilde. Et par måneder etter albumlanseringen kommenterte Cobain til pressen at Wallace hadde gjort albumet for glatt, selv om Wallace var hans eget valg og bandet var involvert i miksearbeidet. Wallace hadde tonet ned Nirvanas indierocktendenser og laget et kommersielt rockelydbilde som andre senere har prøvd å kopiere.

DGC Records håpet å selge 250 000 eksemplarer av Nevermind, som var omtrent det Sonic Youths Goo hadde solgt. I stedet oppnådde albumet trippel platina, som tilsvarer et salg på tre millioner eksemplarer, på mindre enn seks måneder i USA. Musikkvideoen til «Smells Like Teen Spirit» ble ofte spilt på MTV, noe som bidro til at grungesjangeren ble populær. Mange mener at Nevermind er årsaken til at såkalt glam metal gikk av moten og at alternativ rock ble populært. I januar 1992 toppet albumet Billboards albumliste. Michael Jackson-albumet Dangerous, som hadde vært på førsteplass i ukene før, måtte nøye seg med en andreplass. Denne listeplasseringen blir ofte referert til som symbolet på det øyeblikket da alternativ musikk ble større enn pop. Til tross for suksessen valgte Nirvana ikke å dra på en ny USA-turné i forbindelse med Nevermind, men de spilte likevel flere konserter senere samme år.

I februar 1992, etter Nirvanas Australia-turne, giftet Cobain seg med Courtney Love på Hawaii. I juni samme år spilte de sin eneste konsert i Norge, på Kalvøyafestivalen 28. juni. I august ble datteren Frances Bean født. Noen dager etter fødselen spilte Nirvana en av sine mest kjente konserter, på Reading Festival. Cobain kom inn på scenen i rullestol, noe som var ment som en spøk. Han reiste seg opp, og det ble spilt både nye og gamle sanger fra bandets katalog. Under showet pratet Cobain om sin nyfødte datter, og fikk publikummet til å rope «We love you, Courtney!» i kor. I radioprogrammet Loveline i 2005 sa Dave Grohl at de hadde vært bekymret for at konserten kunne bli en katastrofe, med tanke på alt som hadde skjedd de siste månedene, og at de ikke hadde øvd på seks måneder. Konserten endte imidlertid opp med å bli en av deres beste.

Litt under to uker senere opptrådte Nirvana på MTV Video Music Awards. MTV ønsket at de skulle spille «Smells Like Teen Spirit», men bandet ville heller spille en ny sang som het «Rape Me» (norsk oversettelse: voldta meg). MTV godtok ikke dette, men kunne gå med på at bandet i stedet spilte sin nyeste singel «Lithium». Da Nirvana begynte sin opptreden fremførte de først de første strofene fra «Rape Me», før de begynte på «Lithium». Mot slutten av sangen bestemte Novoselic seg for å kaste bassen i været for å få en dramatisk effekt. Han feilberegnet og bassen endte i pannen hans, hvorpå han forlot scenen. Samtidig ødela Cobain utstyret deres, og Grohl sa i mikrofonen «Hi, Axl!» til Axl Rose, vokalisten i Guns N' Roses.

I desember 1992 ble Incesticide lansert. Det var en samling av B-sider, ulanserte låter og andre rariteter. Dette albumet ble utgitt blant annet for å begrense såkalte bootlegs som sirkulerte. Albumet bestod av sanger som «Sliver», «Dive», «Been a Son», «Aneurysm» og tre coversanger av The Vaselines, et band Cobain var fan av.

In Utero

Setlisten til Nirvanas siste konsert.

Steve Albini ble hyret inn for å produsere tredjealbumet In Utero. Han er kanskje best kjent for arbeidet med Pixies-albumet Surfer Rosa, et av Cobains favorittalbum. Innspillingen av In Utero ble gjort svært raskt; den første versjonen var ferdig innspilt og mikset etter bare to uker. Det tok til sammenligning flere måneder før Nevermind ble ferdig.

Albini gav Nirvana et råere og mindre glatt lydbilde. Bandet ønsket å distansere seg fra mainstream-publikummet, som ikke likte de alternative, obskure og eksperimentelle bandene Nirvana var inspirert av. Cobain uttalte at han alltid hadde ønsket seg Albinis lydbilde: en naturlig lyd uten lag på lag med studiotriks. Likevel var de ikke helt fornøyd med miksingen til Albini. De syntes spesielt at bassen var noe for lav, og Cobain syntes heller ikke «Heart-Shaped Box» og «All Apologies» hørtes «perfekte» ut. R.E.M.-produsenten Scott Litt ble hyret inn for å hjelpe til med å remixe disse to sangene, og Cobain la på mer vokal og gitarspill. Litt remixet også «Pennyroyal Tea», men Albinis versjon ble brukt på albumet. DCG planla å lansere Litts versjon som singel.

Med In Utero fikk Nirvana også oppleve å bli sensurert. Butikk-kjedene Kmart og Wal-Mart nektet å selge albumet, siden det inneholdt den kontroversielle sangen «Rape Me» og hadde et noe kontroversielt cover. Bandet bestemte seg derfor for å lage en «ren» versjon, med nytt cover og «Rape Me» omdøpt til «Waif Me». Musikken var derimot den samme, bortsett fra at «Pennyroyal Tea» var Scott Litts miks. Kurt Cobain ble spurt om hva han syntes om å bli sensurert. Han svarte at de hadde lansert den alternative album-versjonen av hensyn til folk fra små steder, som bare kunne kjøpe musikk hos Kmart og Walmart.

«Heart-Shaped Box» ble godt mottatt av både alternative og kommersielle radiokanaler, og In Utero debuterte som nummer én på Billboards albumliste. Men albumet fikk ikke den samme suksessen som Nevermind hadde hatt. Da bandet dro på USA-turne, den første siden suksessen med «Smells Like Teen Spirit», spilte de som oftest på bare halvfulle arenaer. På turneen hadde de også med seg Pat Smear, fra punkbandet The Germs, som andregitarist.

I november 1993 bestemte bandet seg for å forandre retning, og opptrådte på MTV Unplugged. Konserten viste dybden i Cobains låtskriving, som til da kanskje hadde blitt overskygget av den støyende musikken. Den viste også litt av bredden i Cobains musikalske smak, og publikum fikk høre coverlåter av David Bowie, The Vaselines og Leadbelly. Meat Puppets var dessuten gjesteartister, og det ble spilt tre låter fra deres album II. MTV Unplugged-Konserten regnes som et av høydepunktene i Nirvanas historie.

Tidlig i 1994 dro bandet på Europa-turné. Turneen begynte greit, men opptredenene ble gradvis dårligere, og Cobain virket distrahert. I München 1. mars fikk Cobain diagnosene bronkitt og halsbetennelse, derfor ble showet neste dag avlyst. I Roma 4. mars ble Cobain funnet bevisstløs av Courtney Love og sendt til sykehuset. Det ble holdt pressekonferanse, der det kom fra at Cobain hadde tatt en overdose med Rohypnol og alkohol. Som følge av dette ble resten av turneen avlyst.

I ukene etter ble Cobains heroinavhengighet kjent, og han ble innlagt til behandling. Etter mindre enn én ukes opphold klarte han å hoppe over gjerdet. Deretter fløy han hjem til Seattle. En uke senere, fredag 8. april 1994, ble Cobain funnet død i sin garasje av en elektriker, etter å ha ligget død i tre dager, siden 5. april. Han ble funnet med en hagle ved siden av seg og skuddsår i hodet. Hendelsen førte til at Nirvana ble oppløst.

Etter Cobains død

Det har blitt utgitt flere Nirvana-album siden Kurt Cobains død. Det første kom i november 1994, i forbindelse med premiervisningen av bandets opptreden for MTV Unplugged, MTV Unplugged in New York.

To uker etter Unplugged in New York kom en videosamling med navnet Live! Tonight! Sold Out!!. Cobain medvirket selv i store deler av videoen, som dokumenterte mye av Nevermind-turneen. Blant de minneverdige øyeblikkene på videoen er en lite kjent hendelse med en utkaster på en Texas-klubb i oktober 1991, samt bandets framføring av «Dive» i kjoler på the Hollywood Rock Festival i Rio de Janeiro i Brasil i januar 1993.

Den opprinnelige planen var å lansere MTV Unplugged in New York sammen med en elektrisk live-del. Men de gjenlevende bandmedlemmene maktet ikke å sortere ut aktuelle Nirvana-innspillinger så kort tid etter Cobains død. I oktober 1996 ble en CD med elektriske live-innspillingerer endelig gitt ut. Denne fikk navnet From the Muddy Banks of the Wishkah.

I august 1997 skrev musikksiden Wall of Sound at Grohl og Novoselic jobbet med en CD-boks med Nirvana-rariteter. Fire år senere annonserte Nirvanas plateselskap at CD-boksen var ferdig og ville bli lansert i september, til Neverminds tiårsjubileum. Men like før lanseringen forsøkte Love å få stoppet CD-boksen ved å saksøke Grohl og Novoselic. Hun hevdet de ville utnytte Nirvanas arv for deres egne interesser.

Mye av rettstvisten dreide seg om den ulanserte sangen «You Know You're Right», bandets siste studioinnspilling. Grohl og Novoselic ville inkludere sangen på CD-boksen og lansere alle raritetene på én gang. Love syntes sangen var viktigere enn å bare være en raritet blant mange rariteter, og ville heller ha den med på en greatest hits-samling. Etter mer enn ett år med rettsforhandlinger, kom partene til enighet, og «You Know You're Right» skulle bli med på en greatest hits-CD som skulle hete Nirvana. Til gjengjeld skulle Love gi bort kassettdemoer til bruk på CD-boksen.

Nirvana-fansens første smakebit av «You Know You're Right» kom tidlig i 1995, da Love spilte en versjon av sangen med bandet hennes Hole på MTV Unplugged. Deres versjon kalte de «You've Got No Right». En liveversjon av «You Know You're Right», fremført av Nirvana i oktober 1993 på the Aragon Ballroom i Chicago, sirkulerte blant Nirvana-bootlegere et par måneder senere. I årene som fulgte gikk det rykter om en studioversjon av «You Know You're Right», og disse ryktene fikk nærmest mytiske proporsjoner. Den første skikkelige bekreftelsen på studioversjonens eksistens kom i november 2001, da TV-programmet Access Hollywood sendte et ti sekunders klipp av sangen. Det ble gjort i forbindelse med et intervju med Love. I mai 2002 dukket flere lengre klipp opp på Internett via en ukjent kilde, som påstod han han hadde planer om å lansere hele sangen. Men kilden trakk seg tilbake som følge av rettslige trusler. Mens rettstvisten nærmet seg slutten i september 2002, ble sangen uventet lekket på Internett, dager før annonseringen av greatest hits-samlingen Nirvana. Selv om studioversjonen viste seg å være et røft utdrag med uferdige tekster, var det mange, både blant Nirvana-fans og andre, som fikk sansen for sangen. «You Know You're Right» ble den mest spilte sangen på alternative radiokaneler både i 2002 og i 2003.

Covere til Nirvana samlealbumet

Nirvana ble lansert 29. oktober 2002. I tillegg til «You Know You're Right» besto albumet av hitsingler fra bandets tre studioalbum, samt andre velkjente Nirvana-sanger. Mange Nirvana-fans var misfornøyd med sangutvalget, og savnet sanger som «Sappy», «Love Buzz», «Drain You», «Aneurysm» og «Where Did You Sleep Last Night». Sistnevnte kom med på internasjonale utgaver av albumet, hvilket inkluderer Norge. CD-en hadde hatt plass til langt flere sanger. Mange likte heller ikke at «Been a Son» var fra EP-en Blew, som ikke var versjonen bandet foretrakk, samt på at «All Apologies» var hentet fra Unplugged in New York i stedet for In Utero. Dessuten ville mange at «About a Girl» skulle være fra Unplugged in New York i stedet for Bleach, siden Unplugged in New York-versjonen var en populær singel i 1994.

CD-boksen, som ble hetende With the Lights Out, ble endelig lansert i november 2004. Den bestod av et bredt utvalg av Cobains tidlige demoer, røffe prøveinnspillinger og liveopptak gjennom bandets historie. Uferdige studioopptak av sangene «Old Age» og «Verse Chorus Verse», som ble spilt inn samtidig med Nevermind. En annen sang det er verdt å merke seg, er det akustiske demoopptaket av «Do Re Mi», en sang som ble spilt inn på Cobains soverom. Sangen viste at Cobain til og med i hans siste dager hadde melodisans, hvilket han tidligere hadde vist i sanger som «About a Girl».

En CD med de påstått beste sangene fra CD-boksen ble lansert høsten 2005, under navnet Sliver: The Best of the Box. Den bestod av 19 sanger fra With the Lights Out, i tillegg til tre tidligere ulanserte sanger, inkludert en demo av «Spank Thru» fra 1985. Ifølge musikkbladet Rolling Stone var det Cobains datter Frances Bean som valgte albumets tittel og cover.

I et intervju fra 2002 med Jim DeRogatis pratet Love om utallige demoer, prøveinnspillinger og soveromsinnspillinger som var etterlatt etter Cobains død. Blant disse var et firesporsopptak av «Do Re Mi», med Cobain på trommer, Pat Smear på gitar og Eric Erlandson på bass. Om noe ulansert senere vil bli utgitt, gjenstår å se.

Post-Nirvana

Dave Grohl sammen med Foo Fighters

I årene etter Nirvanas oppløsning har begge bandmedlemmene vært musikalsk aktive. Ikke lenge etter Cobains død spilte Grohl inn flere demoer, som ble endte opp som Foo Fighters debutalbum. Per i dag har Foo Fighters lansert fem kommersielt suksessfulle album. Albumet, In Your Honor, inneholder en sang som heter «Friend of a Friend», som Grohl skrev i 1990. Den handler om hans første møter med Cobain og Novoselic.

I tillegg til å ha drevet med Foo Fighters har Grohl også spilt trommer i band som Tom Petty and the Heartbreakers, Mike Watt, Queens of the Stone Age, Tenacious D, Nine Inch Nails, Garbage, Killing Joke og Cat Power. Han har også spilt inn et album med metalsanger, som inneholder mange av hans favoritter fra 1980-tallet. Dette gjorde han under navnet Probot.

Etter at Nirvana ble oppløst dannet Novoselic gruppen Sweet 75. Mer nylig dannet han gruppen Eyes Adrift sammen med Curt Kirkwood (tidligere medlem av the Meat Puppets) og Bud Gaugh (tidligere medlem av Sublime). Han har også deltatt i et band som het No WTO Combo, med Kim Thayil fra Soundgarden og Jello Biafra fra Dead Kennedys. Det skjedde i forbindelse med WTO-møtet i 1999. Novoselic er også kreditert for å ha spilt bass på en sang fremført av Johnny Cash på et hyllingsalbum til Willie Nelson, som het «Twisted Willie» og ble lansert i 1996, og han er kreditert for å ha spilt farfisaorgel på «Against the 70s» på Mike Watts-albumet Ball-Hog or Tugboat?, som kom i 1995.

Novoselic ble også politisk aktivist, og han grunnla den politiske handlingskomiteen JAMPAC for å ivareta musikeres rettigheter. I 1994 lanserte han boken Of Grunge and Government: Let's Fix This Broken Democracy, som fortalte om hans musikalske fortid såvel som hans politiske meninger. Under presidentkampanjen i 1994 opptrådte Novoselic og Grohl sammen for å støtte John Kerry.

Mens Nirvana fikk en brå slutt ikke lenge etter deres siste show i München, gav de gjenlevende medlemmene av bandet (inkludert Pat Smear) et bittersøtt farvel til bandets fans. På slutten av Foo Fighters opptreden på Bumbershoot-festivalen i Seattle i 1997, var Grohl bak trommesettet og Novoselic på scenen med bassgitar. Trioen spilte covere av Princes «Purple Rain» og Led Zeppelins «Communication Breakdown». Den korte opptredenen virket som et godhjertet (og støyende) nikk til Seattle og alle som fulgte Nirvana gjennom dets korte, stormende og uforglemmelige historie.

Courtney Love og Nirvana-eierskapene

13. april 2006 annonserte Love at hun skulle selge 25 prosent av hennes andel i Nirvanas sangkatalog, i en avtale som var verdt 50 millioner amerikanske dollar. Kjøperen var Larry Mestel, en av de tidligere sjefene for Virgin Record og nåværende sjef for Primary Wave Music Publishing. Siden Love kontrollerte 97 prosent av Nirvanas katalog, har Mestel en langt større andel enn Novoselic og Grohl til sammen.

For å berolige fans som var bekymret for overkommersialisering av Nirvanas musikk, forsikret Love at musikken ikke bare ville bli solgt til den med høyest bud. Hun uttalte: «Vi skal fortsatt være smakfulle og tro mot Nirvanas ånd, mens vi tar musikken til steder den aldri før har vært».

Utvalgt Diskografi

Utdypende artikkel: Nirvana diskografi

Studioalbum

År	Tittel	Plateselskap
1989	Bleach	Sub Pop Records
1991	Nevermind	Geffen Records
1993	In Utero

Eksterne lenker

• (en) Offisielt nettsted
• (en) Nirvana (musical group) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Nirvana på Internet Movie Database
• (en) Nirvana på Apple Music
• (en) Nirvana på Discogs
• (en) Nirvana på MusicBrainz
• (en) Nirvana på SoundCloud
• (en) Nirvana på Spotify
• (en) Nirvana på Last.fm
• (en) Nirvana på Genius — sangtekster
• (en) Nirvana på AllMusic
• Nirvana på Facebook
• Nirvana på Instagram
• Nirvana på Myspace
• Nirvana på YouTube
• Nirvana på X (tidligere Twitter)
• Live Nirvana
• The Internet Nirvana Fan Club
• Nirvana Live Guide