Foo Fighters

For Foo Fighters' debutalbum, se Foo Fighters (album). For lysfenomenet, se Foo fighter.

Foo Fighters
Foo Fighters under konsert i 2007.
Opphav		Seattle, Washington
Periode		1994 - i dag
Sjanger		Grunge Hard Rock Punk
Plateselskap		RCA Capitol records
Nettsted		www.foofighters.com
Medlemmer
Dave Grohl Nate Mendel Taylor Hawkins Pat Smear Chris Shiflett
Tidligere medlemmer
William Goldsmith Franz Stahl

Foo Fighters er et amerikansk rockeband. Etter Nirvanas sammenbrudd på grunn av Kurt Cobains død, ble bandet dannet av det gjenværende Nirvana-medlemmet Dave Grohl. Bandet fikk sitt navn fra ulike uidentifiserte flygende objekt som ble observert over Europa og Stillehavet av piloter under andre verdenskrig, kalt foo fighters. Etter en del utskifting av bandmedlemmer består Foo Fighters i dag av Dave Grohl (vokal og gitar), Taylor Hawkins (trommer), Chris Shiflett (gitar) og Nate Mendel (bass). I tillegg er Pat Smear nå et offisielt medlem bandet etter å ha vært turnégitarist fra 2006-2010.

Foo Fighters har vunnet seks Grammy-priser. De vant i 2001 prisen «Beste rockealbum» for albumet There Is Nothing Left to Lose og prisen «Beste kortform musikkvideo» med sangen «Learn To Fly». I 2003 vant de prisen «Beste hard-rockfremførelse» for sangen «All My Life», og året etter, i 2004, vant de igjen «Beste rockealbum» for albumet One by One. I 2008 stakk Foo Fighters av med to priser: «Beste hard-rockfremførelse» for sangen «The Pretender» og «Beste rockealbum» for albumet Echoes, Silence, Patience and Grace. Deres syvende studioalbum, Wasting Light ble sluppet den 8. April 2011

Historie

Dannelse og debutalbum (1994–1995)

Ideen om Foo Fighters startet da Dave Grohl var trommeslager i grunge-bandet Nirvana. Når bandet var på turne, tok Grohl med seg gitaren og skrev sanger. Han holdt likevel tilbake disse sangene. Som han sa 1997: "I was in awe of [frontman Kurt Cobain's songs], and [I was] intimidated. I thought it was best that I keep my songs to myself." Grohl brukte mye tid i studio for å spille inn demoer, og slapp en kassett som han kalte Pocketwatch under pseudonymet "Late!" i 1992.

Den 8. April 1994, da Cobain ble funnet død i sitt hjem i Seattle, ble Nirvana oppløst. Grohl mottok tilbud om å spille med flere artister, og valgte nesten en fast stilling som trommeslager i Tom Petty and the Heartbreakers. Men han takket nei, og dro til Robert Lang Studios i October 1994 i stedet for å spille inn tolv av de førti sangene han hadde skrevet. Utenom en gitardel i sangen "X-Static," spilt av Greg Dulli fra bandet Afghan Whigs, både spilte og sang Grohl på hele albumet. "I was supposed to just join another band and be a drummer the rest of my life," sa han. "I thought that I would rather do what no one expected me to do. I enjoy writing music and I enjoy trying to sing, and there's nothing anyone can really do to discourage me." Grohl spilte inn materiale nok til et helt album på fem dager og delte deretter ut kopier av det han hadde laget til vennene sine, og håpet på tilbakemelding.

Grohl ønsket å være anonym med utgivelsene, og valgte derfor å kalle det "Foo Fighters", hentet fra lysfenomenet fra den 2. Verdenskrig kalt "foo fighter", som refererte til et uidentifisert flygende objekt. Uansett, demotapen gjorde seg godt kjent i muskkindustrien, og fikk flere plateselskap interesserte. Grohl gikk da til anskaffelse av flere bandmedlemmer. Han snakket med tidligere Nirvana-bassist Krist Novoselic og ønsket ham i bandet, men begge kom til enighet med at det ikke var noen god idé. "For Krist and I, it would have felt really natural and really great", forklarte Grohl. "But for everyone else, it would have been weird, and it would have left me in a really bad position. Then I really would have been under the microscope." Etter å ha hørt at det Seattle-baserte rockebandet Sunny Day Real Estate ble oppløst, engasjerte Grohl bassisten Nate Mendel og trommis William Goldsmith. Grohl spurte også Pat Smear, som ofte var med Nirvana som turnégitarist etter at de i 1993 slapp albumet In Utero, om han ville være med som gitarist. Deretter lisenserte han albumet hos Capitol Records og slapp det på sitt egne nye plateselskap, Roswell Records.

Foo Fighters debuterte live 3. Mars 1995 i et show på The Satyricon i Portland, etterfulgt av en konsert på Velvet Elvis i Seattle 4. Mars. Den første spillejobben var en del av en innsamlingsaksjon hvor inntektene gikk til oppklaringen av voldtekten og mordet på Mia Zapata, vokalisten i The Gits. Grohl nektet å gjøre intervjuer eller turnere store arenaer for å promotere albumet. Foo Fighters tok fatt på sin første store turné våren 1995, som oppvarmingsband for Mike Watt. Bandets første singel, "This Is a Call", ble sluppet i Juni 1995, og debutalbumet Foo Fighters ble utgitt den følgende måneden. "I'll Stick Around", "For All The Cows", og "Big Me" ble de fire andre singlene. Bandet tilbrakte sine neste måneder på turné, og fikk da sin første opptreden på Reading Festival i Storbritannia i August.

The Colour and the Shape (1996–1997)

Etter å ha turnert våren 1996, gikk Foo Fighters i studio i Woodinville, Washington sammen med produsent Gil Norton for å spille inn det andre albumet. Grohl skrev alle sangene selv, mens resten av bandet hjalp til med musikken. Rett før albumet var komplett, tok han med seg miksene til Los Angeles for å fullføre gitar- og vokaldelene. Mens han var der, innså han at han ikke var fornøyd med miksene, så han fikk samlet sammen bandet og de "spilte nærmest hele albumet inn på nytt". I løpet av tiden de tilbrakte i LA, spilte Grohl trommer, og erstattet da Goldsmiths del. Goldsmith sa at Grohl ikke hadde fortalt noe til ham om at han hadde spilt inn på nytt. Han følte seg bedratt, og valgte derfor å forlate bandet.

I lengselen etter en erstatter for Goldsmith, kontaktet Grohl Alanis Morissettes turnétrommis Taylor Hawkins for å høre om han kunne anbefale noen. Han ble overrasket da Hawkins meldte seg selv til tjeneste. Hawkins debuterte bak trommesettet i tide for utgivelsen av det andre albumet, The Colour and the Shape, i Mai 1997. Albumet inkluderte singlene "Monkey Wrench", "My Hero", og "Everlong".

Pat Smear annonserte til resten av bandet at han ønsket å forlate bandet for å følge sine egne interesser. Fire måneder senere, i September 1997 på MTV Video Music Awards, fortalte han at han ville forlate bandet, og utnevnte Ghrols tidligere bandmedlem i Scream, Franz Stahl som ny gitarist. Stahl turnerte med bandet de neste månedene, og deltok på to sanger som bandet hadde spilt inn som soundtrack: en nyinspilling av "Walking After You" for The X-Files og "A320" for Godzilla. B-sidesangen "Dear Lover", var å se i filmen Scream 2.^{[trenger referanse]}

There Is Nothing Left to Lose (1998–2001)

I 1998, reiste Foo Fighters til Dave Grohls hjemsted i Virginia for å skrive musikk til deres tredje album. Dessverre klarte ikke Grohl og Stahl å samarbeide som låtskrivere. Grohl sa til Kerrang! i 1999 at "in those few weeks it just seemed like the three of us were moving in one direction and Franz wasn't". Grohl kom til konklusjonen å sparke Stahl, selv om det var vanskelig med tanke på at de hadde vært venner siden barndommen. Den gjenværende trioen bestående av Grohl, Mendel, og Hawkins tilbrakte de neste månedene med å spille inn bandets tredje album, There Is Nothing Left to Lose, i Grohls hjemmestudio i Virginia. Albumet bestod av flere singler, inkludert "Learn to Fly", som ble bandets første til å nå hitlisten US Hot 100.

Rett før albumet ble sluppet, ble presidenten i Capitol tvunget til å forlate selskapet. Kontrakten til Foo Fighters inkuderte en såkalt "key man clause" som gav bandet sjansen til å forlate selskapet hvis Gersh skulle forsvinne. Senere forlot de Capitol og signerte for RCA, som senere tok over rettighetene til bandets tidligere album utgitt hos Capitol.

Etter at albumet var ferdig innspilt, holdt bandet audition i søk etter en potensiell gitarist. De ble enig om Chris Shiflett, som også spiller med bandet Me First and the Gimme Gimmes, og tidligere var i det California-baserte punkbandet, No Use for a Name. Shiflett ble først og fremst med som turnégitarist, men fikk senere fast plass i bandet.^{[trenger referanse]}

Rundt 2001 etablerte Foo Fighters et forhold med rockebandet Queen, som Grohl (for det meste Grohl og Hawkins) er tilhengere av. I Mars det året fikk Grohl og Hawkins insette bandet i Rockens æresgalleri og fikk dem opp på scenen for å spille "Tie Your Mother Down", hvor Hawkins sang, under en Foo Fighters-konsert på Hyde Park i London i 2006.^{[trenger referanse]} . Gitaristen Brian May var også med på Foo Fighters' andre cover på Pink Floyds "Have a Cigar", som ble laget til filmen Mission: Impossible II. I 2002 spilte May gitar på "Tired of You" og et spor kalt "Knucklehead". Bandene har spilt sammen flere ganger, på VH1 Rock Honors and Foo Fighters' konsert på Hyde Park,^{[trenger referanse]} i tillegg på konserten deres i The O2 i London November 2007.^{[trenger referanse]}

One by One (2001–2004)

På slutten av 2001 gikk bandet sammen for å spille inn sitt fjerde album. Etter å ha tilbrakt fire måneder i et studio Los Angeles, hjalp Grohl Queens of the Stone Age med å spille trommer på deres Songs for the Deaf. Med en gang Queens of the Stone Age-albumet var ferdig, ble han inspirert, og valgte å samle bandet for å endre noen sanger fra albumet. I stedet for å spille inn et par sanger på nytt, gjorde de det med hele albumet (utenom "Tired of You") på ti dager i Grohls studio i Virginia. Den originale versjonen av "One by One" har aldri blitt hørt i hele sin lengde, bortsett fra et par sanger som ble lekket før albumet. De originale innspillingene har siden blitt kjente som the "Million Dollar Demos". Disse er meget høyt verdsatt av Foo Fighters-fans.

Det endelige albumet ble sluppet i Oktober 2002 med tittelen One by One. "All My Life", "Times Like These", "Low", og "Have It All" ble singlene fra albumet. Bandet har senere uttrykt sin misnøye med albumet. Grohl sa i et intervju til Rolling Stone i 2005 at "Four of the songs were good, and the other seven I never played again in my life. We rushed into it, and we rushed out of it."

Bandet har for det meste av tiden av ulike årsaker valgt å holde seg unna politikken. Likevel, i 2004, da de fikk vite at George W. Bush brukte "Times Like These" i kampanjen sin for å bli president, valgte Grohl å vise sin politiske støtte til John Kerry. ^{[trenger referanse]} Grohl deltok på flere arrangementer solo med akustisk sett for å støtte Kerry. Til slutt deltok hele bandet i en konsert i Arizona i sammenheng med en valgkampsdebatt.

In Your Honor, Foozer Tour, og akustisk turné (2005–2006)

Foo Fighters på deres akustiske turné

Etter å ha tilbrakt halvannet år på turneen til One By One, ønsket ikke Grohl å rushe med innspilling av nytt materiale. I stedet ville han skrive akustisk materiale til seg selv, som til slutt ble et omfattende prosjekt som involverte hele bandet. For å spille inn det femte albumet, flyttet bandet til Studio 606 West. Grohl insisterte på at albumet skulle bli delt opp i to - en del med bare rockelåter, en annen med akustiske sanger. In Your Honor ble sluppet Juni 2005. Singlene fra albumet inkluderte Best of You", "DOA", "Resolve", "No Way Back/Cold Day in the Sun", og "Miracle".^{[trenger referanse]}

Mellom September og Oktober 2005 turnerte bandet med Weezer. Det ble kalt the 'Foozer Tour', siden begge bandene var headlinere. Den 17. Juni 2006 holdt Foo Fighters sin største konsert til nå i Hyde Park. Juliette and the Licks, Angels & Airwaves, Queens of the Stone Age, og Motörhead hadde support. ^{[trenger referanse]} Motorheads vokalist og bassist Lemmy var også på scenen da bandet spilte "Shake Your Blood" fra Dave Grohls sideprosjekt Probot.^{[trenger referanse]} I tillegg kom Brian May og Roger Taylor fra Queen på scenen og jammet med Foo Fighters på et utdrag av "We Will Rock You" som en intro til "Tie Your Mother Down".^{[trenger referanse]}

Bandet dro videre på en ny turné med In Your Honor. Denne gang på en kort akustisk turné sommeren 2006. På turneen var også tidligere medlem Pat Smear med som en ekstra gitarist, Petra Haden spilte fiolin og hadde backupvokal, Drew Hester på perkusjon, og Rami Jaffee fra The Wallflowers på keyboard/piano. Selv om setlisten var mye basert på In Your Honors akustiske del, spilte også bandet en rekke sanger fra tidligere album, deriblant flere låter som man kjenner best som rockelåter. Grohl forklarte under showet at de fleste sangene Foo Fighters lager, starter med en akustisk gitar.^{[trenger referanse]}

I November 2006 slapp bandet sitt første livealbum, kalt Skin and Bones, hvor femten sanger ble samlet over tre kvelder i Los Angeles. En DVD ble også utgitt, og den inkluderer flere spor enn på albumet.^{[trenger referanse]}

Echoes, Silence, Patience & Grace og Greatest Hits (2007–2009)

Fra en livekonsert i 2007

For å lage oppfølgeren til In Your Honor, valgte bandet å kalle inn The Colour and the Shape-produsenten Gil Norton. Echoes, Silence, Patience and Grace ble utgitt 25. September 2007. Albumets første singel, "The Pretender", kom på radio tidlig i August. I det halvsene 2007 toppet "The Pretender" Billboard's Modern Rock-liste i 18 uker. Den andre singelen Long Road to Ruin ble sluppet Desember 2007, med en musikkvideo regissert av Jesse Peretz (tidligere medlem av the Lemonheads).

I Oktober 2007, reiste bandet på verdensturne med Echoes, Silence, Patience & Grace. De spilte konserter gjennom hele United States, Canada, Europa, Australia, New Zealand og Asia, i tillegg til å headline Virgin Mobile Festival i Baltimore 9. August. På European Mtv Music Awards i 2007 bekreftet Pat Smear at han ville komme tilbake til bandet. Turneen ble fullført i September 2008 på Virgin Festival i Toronto Island Park i Canada.^{[trenger referanse]}

Echoes, Silence, Patience & Grace ble nominert til fem Grammy Awards i 2008. De vant prisene for Beste Rockealbum og Beste Hard-rockfremførelse for "The Pretender". Albumet ble også nominert til Årets Album, mens "The Pretender" ble nominert til Årets Innspilling og Beste Rockelåt.

Den 3. November 2009 utga bandet samlealbumet Greatest Hits, som inkluderte to nye sanger, "Word Forward" og singelen "Wheels".

Wasting Light (2010–i dag)

Bandet begynte innspillingen av sitt syvende studioalbum i August 2010 sammen med produsent Butch Vig, som tidligere hadde produsert de to nyinnspilte sangene fra Greatest Hits. Albumet ble spilt inn i garasjen til Dave Grohl kun ved bruk av analogt utstyr. Vig fortalte i et intervju til MTV at albumet var helt og fullt ut analogt til post-mastreringen. Pat Smear var avbildet i mange bilder postet av Grohl på twitter, og i en pressemelding fra Desember 2010 kunne Foo Fighters bekrefte av Smear hadde spilt på hele albumet, og var nå å bli sett på som et kjernemedlem i bandet, etter at han i 1997 forlot dem for å følge sine interesser.

Den første singelen fra Wasting Light, kalt "Rope", ble spilt første gang på radio 23. Februar. Digitalt ble det sluppet natten til 11. April 2011, rett etter en opptreden på the Daily Show med John Stewart, mens CD-ene kom dagen etter. En dokumentar om bandets historie, Back and Forth gikk på kino 5. April, regissert av James Moll. Foo Fighters vil også utgi et album med coverlåter, Medium Rare, som vil bli sluppet 16. April på vinyl på Record Store Day.

Medlemmer

• Dave Grohl – vokal, gitar (1995– )
• Nate Mendel – bass (1995– )
• Taylor Hawkins – trommer, perkusjon, bakgrunnsvokal (1997– )
• Chris Shiflett – gitar, bakgrunnsvokal (1999– )
• Pat Smear – gitar, bakgrunnsvokal (1995–1997, 2006– )

Tidligere medlemmer

• William Goldsmith – trommer, perkusjon (1995–1997)
• Franz Stahl – gitar, bakgrunnsvokal (1997–1999)

Dave Grohl i London i 2006.

Diskografi

• 1995: Foo Fighters
• 1997: The Colour and the Shape
• 1999: There Is Nothing Left to Lose
• 2002: One by One
• 2005: In Your Honor
• 2006: Skin and Bones (konsertalbum)
• 2007: Echoes, Silence, Patience and Grace
• 2009: Greatest Hits (samlealbum)
• 2011: Wasting Light

DVD

• 2003: Everywhere But Home
• 2005: Guardian Angels - Documentary
• 2006: Skin and Bones
• 2006: Live in Hyde Park
• 2008: Live at Wembley Stadium

Foo Fighters på VG-lista

Singler

• All My Life, 2 uker i 2002, 13 som beste plassering
• The Pretender, 2 uker i 2008, 3 som beste plassering
• Wheels, utgivelsesdato 29. september, 2009

Album

• The Colour and the Shape, 5 uker i 1997, 20 som beste plassering
• There Is Nothing Left to Lose, 2 uker i 1999, 8 som beste plassering
• One by One, 16 uker i 2002 og 2003, 2 som beste plassering
• In Your Honor, 15 uker i 2005 og 2006, 2 som beste plassering
• Skin & Bones, 1 uke i 2006, 37 som beste plassering
• Echoes, Silence, Patience and Grace, 22 uker i 2007 og 2008, 3 som beste plassering
• Foo Fighters Greatest Hits, 18 uker i 2009, 2010 og 2011, 7 som beste plassering
• Wasting light, 1 som beste plassering

DVD

• Skin & Bones, 7 uker i 2007, 3 som beste plassering
• Everywhere But Home, 3 uker i 2007, 2008, 8 som beste plassering
• Live in Hyde Park, 11 uker i 2008, 1 som beste plassering
• Live at Wembley Stadium, 5 uker i 2009 og 2011, 7 som beste plassering

Eksterne lenker

• Offisiell side
• Foo Fighters på Allmusic.com
• Foo Fighters på musikkguiden Panorama.no
• Foo Fighters på VG-lista.