Kurt Cobain

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kurt Cobain
Kurt Donald Cobain
Kurt Cobain
Kurt Cobain på scenen
Født 20. februar 1967
USA Aberdeen, Washington
Død 4.-5. april 1994 (27)
USA Seattle Washington
Sjanger Alternativ rock, Grunge
Instrument Vokalist, Gitarist
Aktive år 19851994
Plateselskap Sub Pop, DGC Records
Nettsted http://www.freewebs.com/kurtnirvanatribute/
Tidligere band
Fecal Matter
Nirvana

Kurt Donald Cobain (født 20. februar 1967 i Aberdeen, Washington, død 5. april 1994 i Seattle),[1] var en amerikansk musiker.

Cobain dannet Nirvana i 1987 sammen med kameraten Krist Novoselic i sin hjemby Aberdeen, Washington, men helt siden 1984 hadde de spilt sammen under stadig skiftende navn på bandet. Innen to år hadde bandet blitt det viktigste i den Seattle-baserte grunge-scenen. I 1991 markerte Nirvanas sang «Smells Like Teen Spirit» et dramatisk skifte i populærmusikken. Bandet foretok med denne sangen et sprang fra 80-tallets glam metal, stadionrock og dansepop mot grunge og alternativ rock. Musikkmediene opphøyde sangen til å være en «generasjonshymne»,[2] og med denne ble Cobain sett på som talsmann for generasjon X.

De siste årene av livet slet Cobain med narkotikaavhengighet og mediepresset som var på ham og hans kone, Courtney Love. 5. april 1994 ble Cobain funnet død i sitt hjem i Seattle, offer for det som offisielt ble erklært å være et selvpåført skudd mot hodet.[1] I de etterfølgende år har omstendighetene rundt hans død vært gjenstand for fascinasjon og rykter.

Oppvekst[rediger | rediger kilde]

Kurt Cobain var sønn av Donald og Wendy Cobain. Han tilbrakte sine første seks måneder i byen Hoquiam, Washington, før familien flyttet til Aberdeen. Han begynte tidlig i livet å utvikle interessen for musikk. Ifølge hans tante Mari «var han sanger fra den gang han var to. Han ville synge Beatles-låter som 'Hey Jude'. Han hadde stor utstråling fra svært ung alder.»

Cobains liv forandret seg da han var åtte år. Foreldrene ble skilt i 1975, en hendelse han senere omtalte som en dyptgripende begivenhet i livet. Hans mor la merke til at hans personlighet endret seg dramatisk, og Cobain ble mer tilbaketrukket. I 1993 sa Cobain følgende:


Sitat Jeg husker følelsen av skam, av en eller annen grunn. Jeg var skamfull over mine foreldre. Jeg kunne ikke se vennene mine på skolen i øyenene lenger, fordi jeg desperat ønsket å ha den klassiske, du vet, typiske familien. Mor, far. Jeg ønsket meg sikkerhet, så jeg overså mine foreldre i flere år på grunn av dette.[3] Sitat


Det første året etter skilsmissen bodde han sammen med sin mor. Han flyttet deretter til Montesano, Washington for å leve sammen med sin far, men etter noen få år med ungdommelige opprør ble dette for overveldende og han følte seg dratt mellom vennene og familien.

På skolen var Cobain lite interessert i sport. På grunn av farens oppfordring og masing, ble Cobain med i et brytelag. Han var god til det men likte det slett ikke. Senere fikk faren ham med i en lokal baseballiga, der Cobain helt bevisst spilte feil for å få slippe å spille. I stedet fokuserte Cobain på kunst. Han tegnet ofte i timene, inkludert gjenstander knyttet til menneskelig anatomi. Cobain ble venn med en homofil student ved skolen. Dette vennskapet fikk noen til å tro at han selv var homofil.[hvem?] I 1993, i et intervju med The Advocate, hevdet Cobain at han var «homofil i ånden» og «trolig kan være bifil». Han har også uttalt at han brukte en sprayboks til å male «Gud er homse» på lastebiler rundt i Aberdeen. Han ble arrestert i 1985 for å ha tagget «HOMO SEX RULES» på en bank. Men Aberdeen-politiets rapporter viser at setningen han ble arrestert for å ha skrevet var «Ain't got no how watchamacallit». I en av hans personlige notater skrev Cobain, «Jeg er ikke homofil, men jeg skulle ønske jeg var det, bare for å irritere homofober.»[4]

I midten av tiende klasse flyttet Cobain tilbake for å bo hos moren i Aberdeen. To uker før skoleavslutningen droppet Cobain ut av videregående skole etter at han innså at han ikke hadde gode nok karakterer til å få vitnemål. Moren ga ham to valg: enten få en jobb eller reise. Etter en uke eller så pakket Cobain klærne sine og andre eiendeler sammen i bokser.[5] Tvunget ut av sin mors hjem, oppholdt Cobain seg ofte i sine venners hus eller snek seg inn i sin mors kjeller.[6] Senere hevdet Cobain at når han ikke kunne finne noe annet sted å bo, levde han under en bro som krysser Wishkah River[6], en opplevelse som ga inspirasjon til Nevermind-sangen «Something in the Way». Men Krist Novoselic hevdet at Cobain aldri virkelig bodde der, han sa: «Han hang der ute, men du kan ikke leve på de gjørmete elvebreddene, med tidevannet som går opp og ned. Det var hans egen revisjonisme.»[7]

Mot slutten av 1986 flyttet Cobain inn i det første huset han bodde i alene og tjente penger til leien med å jobbe på et kystmotell noen kilometer fra Aberdeen. Samtidig reiste Cobain oftere til Olympia, Washington for å sjekke ut musikkmiljøet. Under et besøk i Olympia startet han et forhold med Tracy Marander.

Musikalsk begavelse og Nirvana[rediger | rediger kilde]

Til hans 14. bursdag, ga Cobains onkel ham muligheten til å få en gitar eller en sykkel som en gave; Cobain valgte gitaren. Han begynte å lære noen få sanger, blant annet AC/DCs «Back in Black» og The Cars' «My Best Friend's Girl», og snart begynte han å skrive egne sanger.

På videregående skole fant Cobain sjelden noen å spille med. Mens han var på Melvins øvelsesplass, møtte han Krist Novoselic, en kamerat opptatt av punk rock. Novoselics mor eide en hårsalong og Cobain og Novoselic øvde av og til i hennes lokaler. Et par år senere prøvde Cobain å overbevise Novoselic om å danne et band med ham ved å låne ham en kopi av en hjemmelaget demo innspilt av Cobains tidligere band, Fecal Materie. Etter flere måneders gjentatt spørring ble Novoselic til slutt enig om å bli med Cobain, og dette ble begynnelsen på Nirvana.

I løpet av de første årene de spilte sammen hadde Novoselic og Cobain en roterende liste av trommeslagere. Etter hvert ble bandet stående på Chad Channing, som sammen med Nirvana spilte inn albumet Bleach, utgitt på Sub Pop Records i 1989. Cobain var misfornøyd med Channings stil, og ville derfor finne ett nytt bandmedlem. Til slutt ble valget tatt: Dave Grohl ble den nye trommeslageren. Med Grohl hadde bandet funnet sin største suksess med sin 1991 major-label debut, Nevermind.

Narkotikaavhengigheten[rediger | rediger kilde]

Gjennom det meste av sitt liv kjempet Cobain med kronisk bronkitt og intens fysisk smerte på grunn av sin ubestemte kroniske magetilstand. Disse magesmertene var også spesielt ødeleggende for ham følelsesmessig, og han brukte år på å finne årsaken. Men ingen av legene han snakket med var i stand til å fastslå den spesifikke årsaken.

Hans første narkotikaerfaring var med marijuana i 1980 som 13-åring.[trenger referanse] Cobains første erfaring med heroin skjedde en gang i 1986. Denne skaffet han fra en lokal narkotikadealer i Tacoma, Washington, som tidligere hadde forsynt ham med Percodan.[trenger referanse] Cobain brukte heroin sporadisk i flere år, men ved utgangen av 1990 utviklet bruken seg til sterk avhengighet. Cobain hevdet at han var «fast bestemt på at det skulle bli en vane», som en måte å behandle magesmertene på. Cobain skal selv ha sagt «Det startet med tre dagers bruk av heroin og nå har jeg ikke magesmerter. Det var en skikkelig lettelse.»[trenger referanse]

Cobains heroinavhengighet ble sterkere etter hvert som årene forløp. Han gjorde sitt første forsøk på avvenning tidlig i 1992, ikke lenge etter at han og Love oppdaget at de skulle bli foreldre. Rett etter at han hadde forlatt avvenningsstedet, dro Nirvana ut på en Australia-turné. Ikke lenge etter returen gjenopptok han misbruket.[trenger referanse]

Før en forestilling på New Music Seminar i New York i juli 1993 tok Cobain en heroinoverdose. I stedet for å ringe ambulanse, injiserte Courtney Love Cobain med ulovlig ervervet Narcanti for å få ham til bevissthet. Cobain fortsatte å spille med Nirvana, slik at det offentlige ikke skulle få noen indikasjoner på at noe utenom det vanlige hadde funnet sted.

Cobains siste uker og død[rediger | rediger kilde]

Cobain giftet seg i 1992 med Courtney Love, og de fikk datteren Frances Bean Cobain senere samme år. Cobain roet seg en periode etter han ble far, og han begynte å se mer positivt på livet i løpet av 1993.[trenger referanse] Heroinbruken tok seg imidlertid opp igjen i 1994 under In Utero-turneen og Cobain ble innlagt på sykehus i Roma den 4. mars 1994 etter å ha tatt en overdose ved et uhell.[trenger referanse]

Helt frem til sin død lagde Cobain og Nirvana musikk. Bandets to siste album, In Utero og Unplugged In New York,kom ut i henholdsvis 1993 og 1994.

Etter en turné som endte i Terminal Einz i München, Tyskland, den 1. mars 1994, ble Cobain diagnostisert med bronkitt og alvorlig laryngitt. Han fløy til Roma neste dag for medisinsk behandling, og kom dit med sin kone den 3. mars. Neste morgen våknet Love opp og merket at Cobain hadde overdoset på en kombinasjon av champagne og Rohypnol. Love hadde fått resept på Rohypnol etter ankomst til Roma. Cobain ble umiddelbart sendt til sykehuset, og var bevisstløs resten av dagen. Etter fem dager på sykehuset reiste Cobain tilbake til Seattle. Love har senere uttalt at hendelsen ble Cobains første forsøk på selvmord.

Den 18. mars ringte Love politiet for å informere om at Cobain hadde selvmordstanker og hadde låst seg i et rom med en pistol. Politiet ankom og konfiskerte flere våpen og en flaske med piller fra Cobain, som insisterte på at han ikke var nær selvmord og at han hadde låst seg inn på rommet for å skjule seg fra Love. På spørsmål fra politiet, medga Love at Cobain aldri hadde nevnt at han var nær selvmord, og at hun ikke hadde sett ham med en pistol.

Love forklarte om Cobains narkotikabruk under en intervensjon som fant sted den 25. mars. De ti personene som var i rommet, inkluderte musikere, venner, plateselskapsdirektører og en av Cobains nærmeste venner, Dylan Carlson. Tidligere Nirvana-manager Danny Goldberg beskrev Cobain som «svært motvillig» og at han «benektet at han gjorde noe selvødeleggende.» Men mot slutten av dagen hadde Cobain inngått en avtale om å gjennomføre avvenningsprogrammet. 1. april forlot han avvenningsstedet da han gikk utenfor for å ta en sigarett, og deretter klatret over en seks fot høyt gjerde. Han tok en taxi til Los Angeles' flyplass og fløy tilbake til Seattle. I løpet av 2. og 3. april ble Cobain sett på ulike steder rundt omkring i Seattle, men de fleste av hans venner og familie var uvitende om hvor han befant seg. 3. april kontaktet Love en privat etterforsker, Tom Grant, og hyret ham til å finne Cobain.

Den 8. april 1994, ble Cobains lik funnet i hans hjem i Lake Washington av en elektriker som hadde kommet for å installere et sikkerhetssystem. Etter sin død har han fått kultstatus, og hans dødsfall har gitt grobunn for mange konspirasjonsteorier. I obduksjonsrapporten ble det anslått at Cobain skal ha dødd 5. april 1994. Dødsårsaken ble av myndighetene klassifisert som selvmord[1] etter et hagleskudd mot hodet 4-5.april 1994.

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Benken i Viretta Park har blitt et minne om Cobain
I 2005 ble et skilt satt opp i Aberdeen, Washington der det står «Welcome to Aberdeen – Come As You Are» som en hyllest til Cobain.

Siden Cobain ikke har noe gravsted, besøker mange Nirvanafans Viretta Park nær Cobains tidligere hjem ved Lake Washington for å vise sin respekt. På årsdagen for hans død samler fans seg i parken for å feire hans liv og minnes ham.

Gus Van Sant baserte sin film Last Days fra 2005 på det som skal ha skjedd de siste timene av Cobains liv. I januar 2007 begynte Courtney Love å selge inn biografien Heavier Than Heaven til flere filmstudioer i Hollywood for å få gjort denne om til en film om Cobain og Nirvana.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote-logo.svg Wikiquote: Kurt Cobain – sitater
Commons-logo.svg Commons: Kategori:Kurt Cobain – bilder, video eller lyd

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Cobains dødsattest på findadeath.com
  2. ^ Garofalo, p. 447
  3. ^ Savage, Jon. «Kurt Cobain: The Lost Interview». Guitar World. 1997.
  4. ^ Cobain, Kurt (2002). Journals. Riverhead Hardcover. ISBN 978-1573222327. 
  5. ^ Azerrad, p. 35
  6. ^ a b Azerrad, p. 37
  7. ^ Cross, Charles R. «Requiem for a Dream.» Guitar World. October 2001.