Jakobittopprørene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Jakobittopprørene var en serie opprør og kriger på De britiske øyer mellom 1688 og 1746. Målet for jakobittene var å gjeninnsette Jakob VII av Skottland og II av England på tronen, etter at han ble avsatt av Det engelske parlamentet under den ærerike revolusjon. Etter Jakob IIs død forsøkte man å sette en av hans arvinger («de jakobittiske arvinger») på tronen.

Striden var først og fremst dynastisk, men hadde også religiøse sider ettersom de jakobittiske arvingene var katolikker. Mange katolikker hadde forhåpninger om at det å få en katolsk monark ville føre til store endringer i britisk religionspolitikk.

De største opprørene fant sted i 1715 og 1745. De er kjent som henholdsvis første jakobittopprør og andre jakobittopprør, men ble også kalt for The Fifteen («Femten») og The Forty-Five («Førtifem») etter årene de brøt ut i. Det var også flere mindre opprør.

Hvert av opprørene har unike trekk, men de kan bindes sammen i en serie forsøk på å gjeninnsette huset StuartSkottlands og Englands troner, og etter 1707Storbritannias trone. Det siste opprøret endte da Charles Edward Stuart, «Bonnie Prince Charlie», led et knusende nederlag i slaget ved Culloden i 1746.