Nagorno-Karabakh-krigen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nagorno-Karabakh-krigen
Արցախյան ազատամարտ
Qarabağ müharibəsi
Location Nagorno-Karabakh en.png
Dato 20. februar 1988 - 12. mai 1994
Sted Nagorno-Karabakh i Armenia og Aserbajdsjan
Resultat Armensk seier, Nagorno-Karabakh blir en de facto uavhengig republikk. Våpenhvileavtale (Bishkek-protokollen) signert, pågående forhandlinger om fremtidig status.
Stridende parter
1988-1991:
Nagorno-Karabakh Det autonome oblast Nagorno-Karabakh
Armenia Dashnaktsityun
Armenia Armenske SSR

1991-1994

Nagorno-Karabakh Nagorno-Karabakh
Armenia Armenia
1988-1991:
Aserbajdsjan Aserbajdsjanske SSR
Sovjetunionen Sovjetunionen
Aserbajdsjan Den aserbajdsjanske folkefronten
1991-1994:
Aserbajdsjan Aserbajdsjan
Tyrkia Tyrkia
Afghanistan Afghansk mujahedin
Flag of Chechen Republic of Ichkeria.svg Tsjetsjenske militante
Kommandanter og ledere
Nagorno-Karabakh Genrikh Poghosyan
Nagorno-Karabakh Vagan Gabrielyan
Armenia Tatul Krpeyan
Armenia Simon Achikgyozyan Armenia Vladimir Movsisian
Armenia Stepan Pogosyan
Armenia Levon Ter-Petrossian
Armenia Babken Ararktsyan
Nagorno-Karabakh Artur Mkrtsjian
Nagorno-Karabakh Georgij Petrossian
Nagorno-Karabakh Garen Baburjan
Nagorno-Karabakh Robert Kotsjarjan
Nagorno-Karabakh Samvel Babayan
Nagorno-Karabakh Monte Melkonian
Nagorno-Karabakh Arkady Ter-Tatevosyan
Nagorno-Karabakh Anatoly Zinevich
Armenia Levon Ter-Petrossian
Armenia Hemayag Haroyan
Armenia Vazgen Sargsyan
Armenia Norat Ter-Grigoryants
Aserbajdsjan Kamran Baghirov
Aserbajdsjan Abdurrahman Vazirov
Aserbajdsjan Ayaz Mutallibov
Sovjetunionen Mikhail Gorbatsjov
Sovjetunionen Dmitrij Jazov
Aserbajdsjan Abulfaz Elchibey
Aserbajdsjan Ayaz Mutallibov
Aserbajdsjan Isa Gambar
Aserbajdsjan Ayaz Mutallibov
Aserbajdsjan Heydar Aliyev
Aserbajdsjan Isgandar Hamidov
Aserbajdsjan Surat Huseynov
Aserbajdsjan Rahim Gaziyev
Tyrkia Süleyman Demirel
Flag of Chechen Republic of Ichkeria.svg Sjamil Basajev[1]
Afghanistan Gulbuddin Hekmatyar[2]
Styrker
Nagorno-Karabakh 20 000
Armenia 20 000
Aserbajdsjan 72 000
Flag of Chechen Republic of Ichkeria.svgAfghanistan 2000-3000
Tap
4592 døde[3]
25 000 skadet
30 000 døde
60 000 skadet

Nagorno-Karabakh-krigen var en krig som fant sted fra 1988 til 1994 i den lille enklaven Nagorno-Karabakh i det sørvestlige Aserbajdsjan. Konfliktens parter var etniske armenere i Nagorno-Karabakh, støttet av Armenia, og Aserbajdsjan, støttet av mujahedin fra Tsjetsjenia og Afghanistan.[4] I 1988 erklærte det nylig opprettede parlamentet i enklaven at den ønsket å slutte seg til Armenia. Avgjørelsen ble boikottet og fordømt at den aserbajdsjanske befolkningen i enklaven, og en folkeavstemning ble avholdt hvor majoriteten stemte for selvstendighet. Dette førte til økte voldshandlinger mellom de etniske gruppene, hvor begge sider anklaget den andre for å drive med etnisk rensning.

Når Aserbajdsjan erklærte seg selvstendig fra Sovjetunionen, erklærte landet at Nagorno-Karabakh ikke skulle få beholde den selvstyremyndigheten de hadde hatt under sovjetisk styre. Dette førte til krigsutbruddet vinteren 1991. Våren 1992 okkuperte Armenia den såkalte Lachin-korridoren, landområdet som ligger mellom Nagorno-Karabakh og Armenia. Aserbajdsjan benyttet seg av menneskelige bølger, og hadde forholdsvis store menneskelige tap. Menn helt ned i 16-års alderen, fullstendig uten militær erfaring, ble innkalt til militær tjeneste. Internasjonale initiativer feilet i å løse konflikten på en måte som begge parter kunne godta. Våren 1993 gjennomførte Armenia et angrep på Naxcivan, noe som førte til at Tyrkia truet med å intervenere. Russland stilte derfor opp styrker langs Armenias grense til Tyrkia, og sørget på den måten for at Tyrkia ikke gikk inn i krigen. Når armenske styrker erobret landområder langs den offisielle grensen mellom Aserbajdsjan og Iran, gjennomførte Iran en advarende mobilisering. Til tross for potensiell risiko, eskalerte krigen aldri til å bli en storstilt regional konflikt, og ingen land intervenerte på vegne av noen av partene mot den andre. I slutten av 1994 kontrollerte armenerne nesten hele enklaven og 9 prosent av ytterlig aserbajdsjansk territorium. Mot slutten av krigen ble det gjort opprør i Aserbajdsjan mot president Abülfaz Elçibay, og tropper ble fjernet fra frontlinjen for å delta i kampene. Ofte førte dette til at armenerne kunne erobre hele byer uten å avløse et eneste skudd. Den aserbajdsjanske presidenten ble til slutt styrtet, og det nye regimet gikk med på å forhandle om en våpenhvile.

Så mange som 230,000 armenere fra Aserbajdsjan og 800,000 aserbajdsjanere fra Armenia og Karabakh ble forflyttet som et resultat av krigen. Russland fremforhandlet en våpenhvile i mai 1994, og siden da har det pågått stadige fredsforhandlinger som ikke har lyktes. Aserbajdsjanske trusler om å gjenerobre enklaven, samt trefninger langs fronten har bidratt til å gjøre konflikten til et potensielt risikofelt for en regional konflikt. Så sent som i 2010 var det flere mindre grensetrefninger mellom partene.

Nagorno-Karabakh-konflikten
Flag of Armenia.svg
Flag of Azerbaijan.svg
Flag of Nagorno-Karabakh.svg
Location Nagorno-Karabakh en.png
Nagorno-Karabakh-krigen
1988-1994
Mardakert-trefningene 2008
Mardakert-trefningene 2010
Chaylu-trefningene 2010

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Griffin, Nicholas (2004). Caucasus: A Journey to the Land Between Christianity and Islam. Chicago: University of Chicago Press. pp. 185–186. ISBN 0-2263-0859-6.
  2. ^ Taarnby, Michael The Mujaheddin in Nagorno-Karabakh: A Case Study in the Evolution of Global Jihad
  3. ^ (Russian) Melik-Shahnazarov, Arsen. Нагорный Карабах - Глава 14. Война и мифы."
  4. ^ Taarnby, Michael. "The Mujaheddin in Nagorno-Karabakh: A Case Study in the Evolution of Global Jihad." Real Institute Elcano. September 5, 2008.
militærhistoriestubbDenne militærhistorierelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.