Süleyman Demirel
| Süleyman Demirel | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. nov. 1924[1][2][3][4] İslamköy | ||
| Død | 17. juni 2015[1][2][3][4] (90 år) Ankara | ||
| Beskjeftigelse | Ingeniør, politiker | ||
| Utdannet ved | Istanbul tekniske universitet | ||
| Ektefelle | Nazmiye Demirel (1948–2013) | ||
| Parti | Justice Party (1961–1987) DYP (1987–)[5] | ||
| Nasjonalitet | Tyrkia | ||
| Gravlagt | Atabey | ||
| Utmerkelser | 22 oppføringer
Kong Tomislavs stororden
Hvite ørns orden (1993) Republikkens orden (2004)[6] Kjede av Stjerneordenen Terra Mariana-korsets ordenskjede Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden Storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2000) Æresdoktor ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem Æresdoktor ved Universitet i Zagreb Masarykuniversitetets store gullmedalje (2002)[7] Det gylne skinns orden Uavhengighetsordenen Sheref Order Q6090703 Q112601465 Order of Manas, 1st class Leopardordenen Terra Mariana-korsets orden Stjerneordenen Den hvite ørns orden Stara Planina-ordenen Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden | ||
| Tyrkias president | |||
| 16. mai 1993–16. mai 2000 | |||
| Forgjenger | Turgut Özal | ||
| Etterfølger | Ahmet Necdet Sezer | ||
| Tyrkias statsminister | |||
| 20. november 1991–16. mai 1993 | |||
| Vara | Erdal İnönü | ||
| Forgjenger | Mesut Yılmaz | ||
| Etterfølger | Erdal Inönü (interim) | ||
| 12. november 1979–12. september 1980 | |||
| Forgjenger | Bülent Ecevit | ||
| Etterfølger | Bülent Ulusu | ||
| 21. juli 1977–5. januar 1978 | |||
| Vara | Necmettin Erbakan Alparslan Türkeş | ||
| Forgjenger | Bülent Ecevit | ||
| Etterfølger | Bülent Ecevit | ||
| 31. mars 1975–21. juni 1977 | |||
| Vara | Necmettin Erbakan Turhan Feyzioğlu Alparslan Türkeş | ||
| Forgjenger | Sadi Irmak | ||
| Etterfølger | Bülent Ecevit | ||
| 21. oktober 1965–16. mars 1971 | |||
| Forgjenger | Suat Hayri Ürgüplü | ||
| Etterfølger | Nihat Erim | ||
| Doğru Yol Partisis leder | |||
| 24. september 1987–16. mai 1993 | |||
| Forgjenger | Hüsamettin Cindoruk | ||
| Etterfølger | Tansu Çiller | ||
| Rettferdighetspartiets leder | |||
| 28. november 1964–16. oktober 1981 | |||
| Forgjenger | Ragıp Gümüşpala | ||
| Etterfølger | Parti opphørte | ||
| Medlem av Tyrkias nasjonalforsamling | |||
| 10. oktober 1965–12. september 1980 | |||
| 29. november 1987–20. november 1993 | |||
| Signatur | |||
 | |||
Sami Süleyman Gündogdu Demirel, bedre kjent som Süleyman Demirel, (født 1. november 1924 i provinsen Isparta, død 17. juni 2015 i Ankara[8]) var en tyrkisk politiker. Han var Tyrkias statsminister syv ganger og ble den 9. president i Tyrkia. Da han vant 1965-valget i Tyrkia, ble han den andre folkevalgte lederen i tyrkisk historie, etter Adnan Menderes, som hadde vunnet valget tre ganger på 1950-tallet. Adnan Menderes ble hengt etter et militært kupp i 1960.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Demirel ble født i İslamköy, en landsby i Isparta. Etter at han fullførte sin grunnskoleutdannelse i hjembyen, gikk han på videregående skole i Isparta og Afyon. Etter at han ble uteksaminert fra Istanbul Tekniske Universitet i 1949, begynte han å arbeide i statens avdeling for kraftplanlegging. Under byggingen av Seyhandemningen var Demirel som prosjektleder, og ble i 1954 utnevnt til leder for Institutt for vannkraftverk i Tyrkia.
Politisk karriere[rediger | rediger kilde]
Demirel ble valgt til formann i Adalet Partisi i november 1964. Han var med å danne en koalisjonsregjering som styrte i Tyrkia fra februar 1965 til oktober 1965 der Suat Hayri Ürgüplü var statsminister mens Demirel var visestatsminister. Under hans ledelse vant Adalet Partisi flertallet av stemmene ved valget 10. oktober 1965 og han dannet en flertallsregjering der han ble Tyrkias 12. statsminister. Ved valget i 1969 kunne Adalet Partisi innkassere en enda større seier og han kunne fortsette som statsminister.
Hans regjering gikk av i 1971 da militæret gjennomførte et statskupp. Hans parti maktet ikke å vinne valgene i 1973 og i 1977, men han var likevel statsminister i tre koalisjonsregjeringer i periodene 1975–1977, 1977–1978 og 1979–1980.
Etter et nytt statskupp den 12. september 1980, ledet av Kenan Evren, ble han utestengt fra all deltakelse i aktiv politikk i ti år. I 1986 ble det satt i gang en kampanje men krav om en folkeavstemning for å få Demirel tilbake i aktiv politikk. Det ble avholdt en folkeavstemning den 6. september 1987 som åpnet for at Demirel kunne tre inn i politikken igjen. Bare 18 dager etter ble han valgt til styreleder på ekstraordinær kongress i Det demokratiske partiet. Ved valget i 1991 ble han på nytt statsminister i en koalisjonsregjering sammen med det sosialdemokratiske folkepartiet.
Etter det plutselige dødsfallet til president Turgut Özal, ble han Tyrkias 9. president den 16. mai 1993, valgt av nasjonalforsamlingen. Selv om det ble foretatt en form for militærkupp i 1997 fortsatte Demirel som president frem til 16. mai 2000.
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Demirel mottok i 1993 Den hvite ørns orden fra Polens president.[9]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Suleyman Demirel, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Suleyman-Demirel, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 14497[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0021970[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id demirel-suleyman[Hentet fra Wikidata]
- ^ Wikipedia på gresk[Hentet fra Wikidata]
- ^ lex.justice.md[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.muni.cz[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Suleyman Demirel er død». NRK. 17. juni 2015. Besøkt 17. juni 2015.
- ^ Lista osób odznaczonych w latach 1992-2005 Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine., oversikt over ordensutnevnelser til Den hvite ørns orden fra Polens president.
Presidenter i Republikken Tyrkia | ||
|---|---|---|
|  | |