Republikken Artsakh
 | Aktuell artikkel: Denne artikkelens innhold kan påvirkes av følgende pågående hendelse: Nagorno-Karabakh-konflikten. Vær ekstra oppmerksom på at innholdet kan være utdatert eller feilaktig, og at hyppige redigeringer kan forekomme. |
| Republikken Artsakh | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Արցախի Հանրապետություն Arts'akhi Hanrapetut’yun | |||||||
| |||||||
|
| |||||||
| Grunnlagt | 2. september 1991 | ||||||
| Opphørt | 1. januar 2024 | ||||||
| Hovedstad | Stepanakert | ||||||
| Tidssone | UTC+4 | ||||||
| Areal | 11 458,38 km² | ||||||
| Befolkning | 150 932 (2015) | ||||||
| Bef.tetthet | 13,17 innb./km² | ||||||
| Styreform | Republikk | ||||||
| President | Arayik Harutyunyan | ||||||
| Offisielle språk | Armensk | ||||||
| Avhengig av | Armenia | ||||||
| Uavhengighet fra | Sovjetunionen1 2. september 1991 | ||||||
| Valuta | Artsakhsk dram Armensk dram (AMD) | ||||||
| Nasjonalsang | Ազատ ու անկախ Արցախ – Azat u ankakh Artsakh | ||||||
| Landskode for telefon | +37447 | ||||||
1Folkerettslig er området en del av Aserbajdsjan. Republikken Artsakh er kun anerkjent av Transnistria, Sør-Ossetia og Abkhasia (ingen av dem er FN-land). | |||||||
.svg)
Republikken Artsakh,[a] tidligere Republikken Nagorno-Karabakh,[b] var de facto en uavhengig republikk beliggende i regionen Nagorno-Karabakh i Sør-Kaukasus. Republikken kontrollerte fra 1991 til 2023 det meste av det tidligere Nagorno-Karabakh autonome oblasts territorium og flere av Aserbajdsjans distrikter nær Aserbajdsjans grense med Armenia mot vest og Iran mot sør.[2] Republikkens hovedstad var Stepanakert.
Etter at Aserbajdsjan overtok den militære kontrollen over området høsten 2023 vedtok myndighetene i Artsakh at de la ned sine verv fra 31. desember 2023. En stor del av innbyggerne fikk fritt leide til Armenia.
Historie
[rediger | rediger kilde]Regionen Nagorno-Karabakh, som er dominert av etniske armenere, ble omtvistet mellom Armenia og Aserbajdsjan, da begge land fikk uavhengighet fra det russiske rike i 1918. Etter at Sovjetunionen fikk kontroll over området, skapte den i 1923 Nagorno-Karabakh autonome oblast (NKAO) i den aserbajdsjanske SSR. I Sovjetunionens siste år gjenoppstod regionen som et stridspunkt mellom Armenia og Aserbajdsjan, noe som kulminerte i en stor etnisk konflikt og i Nagorno-Karabakh-krigen som ble utkjempet fra 1991 til 1994.
Ved Sovjetunionens oppløsning i 1991 var området en autonom del av Aserbajdsjan. Imidlertid var området dominert av en armensk befolkning (76 %). Med moralsk og materiell støtte fra Armenia startet en bevegelse for å få området overført til Armenia. Dette resulterte i en folkeavstemning 10. desember 1991 i Nagorno-Karabakh og naboregionen Shahumian. Et stort flertall stemte for uavhengighet fra Aserbajdsjan, men avstemningen ble boikottet av det aseriske mindretallet (23 %) av befolkningen. Avstemningen ble fulgt av en erklæring om uavhengighet fra Aserbajdsjan som Republikken Nagorno-Karabakh. Den økende spenningen i området førte til voldsaksjoner mot armenere i Aserbajdsjan og aserier i Armenia, noe som resulterte i forflytning av store mengder aserier i armenske områder og armenere i aserbajdsjanske områder (bortsett fra Nagorno-Karabakh). Det beregnes at rundt 800 000 mennesker er på flukt i eller fra området.[trenger referanse] En av de mest blodige hendelsene i denne konflikten skjedde februar 1992, da armenske soldater massakrerte 613 sivile aserier, hvorav 108 var kvinner og 63 var barn, i byen Khojali. Hendelsen er kjent som Khojalymassakren.[3]
Med angivelig russisk militær støtte på begge sider gikk Armenia og Aserbajdsjan til krig 12. mai 1994. Etter russisk-initierte forhandlinger inngikk partene en uoffisiell våpenhvile, som fremdeles (2016) gjelder.[4] Siden våpenhvilen i 1994 har det meste av Nagorno-Karabakh og flere omkringliggende regioner i Aserbajdsjan vært under delt kontroll av armenske og nagorno-karabakhske styrker. Representanter fra Armenias og Aserbajdsjans regjeringer har siden da holdt fredsforhandlinger, styrt av Minskgruppen.
I dag er Artsakh i realiteten uavhengig selv om ingen land i verden, inkludert Armenia, anerkjenner den som en selvstendig stat.[5] Landet er ikke anerkjent av noe FN-medlemsland, inklusive Armenia. Transnistria, Sør-Ossetia og Abkhasia (ingen av dem er FN-medlemsland) anerkjenner landet[6].
Området er svært tett knyttet til Armenia. De benytter den armenske myntenheten dram, og den forrige presidenten i Artsakh, Robert Kocharian, ble først statsminister (1997), så president (1998) i Armenia. Det internasjonale samfunnet anser imidlertid Artsakh som en del av Aserbajdsjan, og FN har kritisert Armenia på grunn av konflikten i Artsakh og krevd at de må avslutte okkupasjonen.[7] Armenias styresmakter ønsker ikke å etterkomme interne krav om å forene Armenia og Nagorno-Karabakh.[trenger referanse]
Fotnoter
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Hairenik (21. februar 2017). «Artsakh Votes for New Constitution, Officially Renames the Republic». The Armenian Weekly (på engelsk). Besøkt 2. oktober 2017.
- ^ «Official website of the President of the Nagorno Karabagh Republic». www.president.nkr.am. Besøkt 2. oktober 2017.
- ^ «Hsw». www.hrw.org. Besøkt 2. oktober 2017.
- ^ «Nagorno Karabakh - The Cease-Fire Agreement». www.nkrusa.org. Besøkt 3. desember 2016.
- ^ «Erklæring frå EU-formannskapet om "folkerøystinga om grunnlova" i Nagorno-Karabakh 10.12.2006». Regjeringen.no (på norsk). 11. desember 2006. Besøkt 2. oktober 2017.
- ^ «Which countries recognize Nagorno-Karabakh as a country? - Quora». www.quora.com. Besøkt 3. desember 2016.
- ^ ABC Nyhter – Aserbajdsjan håper MGP-seier vil bli ny start (15.5.2011) Arkivert 9. februar 2012 hos Wayback Machine.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Republic of Artsakh – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Republic of Artsakh – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
